Småbarnsliv er ekstremsport. Hvordan kan du unngå å miste deg selv i jobb og familie?
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Ut på tur: En ettermiddag i akebakken med unger gjør godt, mener Cathrine Borchsenius. - Dette skulle vi nok ha gjort oftere, sier Jill Jahrbakken og dytter akbrett med tre unger på.
Kvinner får dårlig samvittighet. Menn tar seg egentid uten fnugg av dårlig samvittighet.
Jill Jahrmann
Smart tidsbruk
Planlegg uka godt
Vær streng! Prioriter deg selv, og sett av tid til det.
Velg bort det som tapper deg for krefter!
Nok søvn, trening og sunn mat bidrar til at vi tåler mer
Del på plikter, også de daglige informasjonene om barnas skole, fritidsaktiviteter og bursdager som helst tilflyter og organiseres av mødrene.
Lag noen faste rutiner for trening. Gjerne før eller rett etter jobb. Tren gjerne mens barna er på aktiviteter.
Planlegg matinnkjøp, i hvert fall to middager i slengen. Handle om ettermiddagen/kvelden når du ikke er sulten.
Ha god samvittighet for din tid alene.
Kilde: Jill Jahrmann og Cathrine Borchsenius
Vær streng! Prioriter deg selv, og sett av tid til det.
Velg bort det som tapper deg for krefter!
Nok søvn, trening og sunn mat bidrar til at vi tåler mer
Del på plikter, også de daglige informasjonene om barnas skole, fritidsaktiviteter og bursdager som helst tilflyter og organiseres av mødrene.
Lag noen faste rutiner for trening. Gjerne før eller rett etter jobb. Tren gjerne mens barna er på aktiviteter.
Planlegg matinnkjøp, i hvert fall to middager i slengen. Handle om ettermiddagen/kvelden når du ikke er sulten.
Ha god samvittighet for din tid alene.
Kilde: Jill Jahrmann og Cathrine Borchsenius
Så mye jobber vi
Annenhver kvinne jobber like mye som partneren sin. Særlig om kvinnen har lang universitetsutdannelse, god helse og er ledere eller selvstendig næringsdrivende.
Kvinner med barn jobber sjeldnere like mye som partneren sin enn kvinner uten barn.
Mens mange menn jobber mer enn vanlig fulltid, har kvinner med barn gjerne redusert arbeidstid. Det viser seg også at familier med forholdsvis høy inntekt ikke har to fulle jobber, fordi de ikke trenger det av økonomiske grunner.
Gjennomsnittlig arbeidstid for alle par med barn i alderen 2-17 år er 66.8 timer pr.uke, eller ca 6.5 timers arbeidsdag på hver. Bare tre prosent av parene jobber minst 45 timer hver i uka, og kun ni prosent av dem har en samlet ukentlig arbeidstid på 90 timer.
Par med tre eller flere barn bruker noe mindre tid i yrkeslivet enn dem med færre barn. Siden 80-tallet har den samlede arbeidstiden i familien økt, men mindre enn en kanskje kunne forvente ut fra debatten om tidsklemme etc.
Kilde SSB og Samfunnsspeilet
Kvinner med barn jobber sjeldnere like mye som partneren sin enn kvinner uten barn.
Mens mange menn jobber mer enn vanlig fulltid, har kvinner med barn gjerne redusert arbeidstid. Det viser seg også at familier med forholdsvis høy inntekt ikke har to fulle jobber, fordi de ikke trenger det av økonomiske grunner.
Gjennomsnittlig arbeidstid for alle par med barn i alderen 2-17 år er 66.8 timer pr.uke, eller ca 6.5 timers arbeidsdag på hver. Bare tre prosent av parene jobber minst 45 timer hver i uka, og kun ni prosent av dem har en samlet ukentlig arbeidstid på 90 timer.
Par med tre eller flere barn bruker noe mindre tid i yrkeslivet enn dem med færre barn. Siden 80-tallet har den samlede arbeidstiden i familien økt, men mindre enn en kanskje kunne forvente ut fra debatten om tidsklemme etc.
Kilde SSB og Samfunnsspeilet
Tips til kosthold og trening
KOSTHOLD:
Skal du legge om kostholdet, gjør det du kan gjennomføre. Hvis tida ikke strekker til for å lage mat fra bunnen av hver dag, lag en rett eller to i uka.
Tenk grovkarbo i stedet for lavkarbo. Et kosthold med mer fiber i form av grønnsaker, belgfrukter, grove kornprodukter, frukt, bær og nøtter.
Spis umettet fett. Fett fra fisk, nøtter, avokado og oljer er sunt, men begrens inntak av fett fra smør, kjøtt og melkeprodukter.
Det viktigste er hvor mange kalorier du får i deg i forhold til hvor mye du forbruker.
TRENING:
Tren kondisjon minst to ganger i uken. Om formen er dårlig, tren for å øke den. Om formen er god, tren for å vedlikeholde.
Tren styrke — kort og effektivt. Behovet for styrketrening øker med alderen. Noen svært viktige målsetninger er å opprettholde en god holdning og opprettholde muskelmasse. Det kan være nok med 20 minutter et par ganger i uken.
Planlegg treningsuken. Ikke regn med at du plutselig får lyst eller tid til å trene når du har en ledig tidsluke. Det kommer nok ikke til å skje. Planlegg treningen på lik linje med jobbmøter, venninnekvelder og faste avtaler. Legg den inn i kalenderen!
Ut av komfortsonen. Vi har lett for å slutte å utfordre oss selv etter den første startkneika og bli såkalte komfortmosjonister. Forsøk å trene litt hardere minst en gang hver uke, så stiger formen.
Skal du legge om kostholdet, gjør det du kan gjennomføre. Hvis tida ikke strekker til for å lage mat fra bunnen av hver dag, lag en rett eller to i uka.
Tenk grovkarbo i stedet for lavkarbo. Et kosthold med mer fiber i form av grønnsaker, belgfrukter, grove kornprodukter, frukt, bær og nøtter.
Spis umettet fett. Fett fra fisk, nøtter, avokado og oljer er sunt, men begrens inntak av fett fra smør, kjøtt og melkeprodukter.
Det viktigste er hvor mange kalorier du får i deg i forhold til hvor mye du forbruker.
TRENING:
Tren kondisjon minst to ganger i uken. Om formen er dårlig, tren for å øke den. Om formen er god, tren for å vedlikeholde.
Tren styrke — kort og effektivt. Behovet for styrketrening øker med alderen. Noen svært viktige målsetninger er å opprettholde en god holdning og opprettholde muskelmasse. Det kan være nok med 20 minutter et par ganger i uken.
Planlegg treningsuken. Ikke regn med at du plutselig får lyst eller tid til å trene når du har en ledig tidsluke. Det kommer nok ikke til å skje. Planlegg treningen på lik linje med jobbmøter, venninnekvelder og faste avtaler. Legg den inn i kalenderen!
Ut av komfortsonen. Vi har lett for å slutte å utfordre oss selv etter den første startkneika og bli såkalte komfortmosjonister. Forsøk å trene litt hardere minst en gang hver uke, så stiger formen.
- Vi var seigdamer. Kjerringer! Men plutselig fikk vi øye på oss selv i speilet, og lurte på hva som hadde skjedd med oss.
Vinden biter kaldt. Hestene ved Østern Brug i Bærum står majestetiske ved inngjerdingen, og over det store, snødekte jordet til Grini Golfklubb stabber to voksne og seks barn seg opp mot toppen. Noen minutter etter tumler gjengen om kull i enden av akebakken.
Treningsekspert Jill Jahrmann (42) og kostholdsveileder Cathrine Borchsenius (39) har frostroser på kinnene og smil om munnen.
- Dette var gøy! Det bør vi gjøre mer av, hoier mødrene og børster snø av sine til sammen seks barn.
De kaller det et akrobatliv. Begge to er trebarnsmødre, yrkesaktive og sjonglerer livet i et krysspress mellom jobb, hjem og fritid.
Det gikk galt. Både Jill Jahrmann, med Stella (7), Maria (4) og Storm (2); og Cathrine Borchsenius, med Caroline (9), Benjamin (8) og attpåklatten Julie (2); gikk på en smell.
- Jeg skammet meg over at jeg ikke fikk livet mitt til å funke. At jeg ikke strakk til, sier Cathrine og ser opp. Etter barn nummer to gikk hun inn i en fødselsdepresjon. Den supermammaen hun hadde tenkt å være, fantes ikke.
Jill løfter blikket.
- For meg var det en jobbrelatert smell. Jeg ble utslitt av altfor mye jobbing over altfor lang tid. Grenseløst, vil jeg kalle det.
Jahrmann var bare 25 år da hun fikk hun en lederjobb i treningskjeden Sats. Masteroppgaven skrev hun mens hun var i svangerskapspermisjon. Babyen var bare to uker da hun tok eksamen.
- «Tårnfrid»?
Jahrmann smiler:
- Ja, kanskje. Men jeg har hatt god støtte fra en sprek mor og far, og en mann som sa «skriv!».Jeg må bryne meg litt for å kjenne at jeg lever, men det må ikke tippe over.
Men det gjorde det altså. Inspirert av sin egen grenseløse hverdag, har de nå skrevet boka «Hvor ble det av kroppen min?». Ei treningsbok for kropp og sjel, for dem som ikke kjenner seg helt igjen i den kroppen de har fått etter å ha nedprioritert seg selv i lang tid. I boka kommer de to med råd og tips om trening, kosthold og mental balanse. Og nøkkelen?
Skap rom for alenetid - til tross for jobb, barn og alt det andre som følger med voksenlivet.
- Jeg var ikke flink til å ta hensyn til meg selv. Det var alltid så mye som måtte gjøres. Stadig nye ting, sier Cathrine og ser mot himmelen som er i ferd med å skifte farge.
- Sånn tror jeg mange kvinner har det. Vi skal være på topp hele tida, på jobben, for familien, sier hun og legger til:
- Årene med små barn er ekstremsport. Derfor må du droppe den dårlige samvittigheten og ta deg tid til deg selv. Det ble i hvert fall nøkkelen for meg. Og positivt for dem rundt meg også.
Både Cathrine og Jill er enige om at det ikke er lett å prioritere seg selv midt i ungemas, barnehagetransport, skoleaktiviteter og alt det andre som må til for å få en familie til å fungere. Flinke damer sjonglerer roller som talentfulle akrobater. De får til flyt i hverdagen, tar utfordringer på strak arm, rekker det meste, og føler seg ganske fornøyd med seg selv. Men hva når hverdagsflyten likevel ikke fungerer?
- For å få til en velfungerende balanse mellom arbeid og familieliv, er det viktig å sette realistiske krav både til seg selv og andre, og prøve å finne ordninger som fungerer både på jobb og hjemmebane, mener forsker Siw Tone Innstrand ved Senter for helsefremmende forskning ved HiST/NTNU i Trondheim. Hun har forsket på utbrenthet i arbeidslivet, og mener at en god balanse mellom jobb og familieliv er helt nødvendig for å takle hverdagen. Hennes forskning har vist at kvinner opplever mer konflikt mellom arbeid og familieliv enn menn.
- Kvinner ser ut til å ha en mer flytende grense mellom jobb og familieforpliktelser. De tar med seg bekymringer både til og fra jobb og får lettere dårlig samvittighet. Hvis det regner ute, bekymrer hun seg for om barna har med seg nok skiftetøy på skolen og i barnehagen. Menn er generelt flinkere til å sette klare skiller mellom arbeid og familieliv. Kvinner vil gjerne være den perfekte husmor, mamma, venn og arbeidstaker. Og så blir det uforenlig fordi hun ikke greier å være alt på en gang.
Innstrand sukker.
- Det er lett å glemme seg selv. Derfor er det ekstra viktig å stoppe opp. Ingen makter å yte service overalt. Men skal kvinner senke kravene, må menn bidra mer. Menn er flinkere til å bidra hjemme nå enn før, men fortsatt er det kvinnene som føler størst ansvar på hjemmebane. Den gode nyheten er at selv om kvinner opplever mer konflikt mellom jobb og familieliv, så er det også de som oppgir mest at jobb og livet hjemme beriker hverandre. De som har det bra på jobben, tar med seg de positive effektene hjem - og omvendt.
Det har treningsekspert Jill Jahrmann opplevd.
- Men etter at jeg fikk barn har jeg fått et annet syn på jobblivet. Det har vært sunt for meg. Mange er opptatt av den perfekte rammen, at designmøblene skal matche. Jeg blir enda lykkeligere av å trene. Derfor trenger jeg det som ingrediens i livet, sier Jahrmann og fortsetter:
- Vi kvinner må være strenge med oss selv og ta oss tid. Det er et valg hva du bruker tida di på. Men kvinner får alltid dårlig samvittighet. Menn tar seg egentid uten fnugg av dårlig samvittighet, sier hun.
Jahrmann mener at vi må se oss selv i hvitøyet. Hun har erfart at det særlig er jobben som bestemmer over tida til veldig mange.
- Jeg er av den naive oppfatning at vi ikke trenger å jobbe 12 timer i døgnet. Det handler ikke om hvor mange timer du er der, men hva du gjør. Og hva med oss selv? Hva trenger vi i livet? Vi må lære oss å lytte til kroppen vår. Det er fordelen med å få en smell av og til.
Kostholdsekspert Cathrine Borchsenius nikker.
- Jeg har tatt et aktivt valg. Jeg kunne ha jobbet mer og tjent mer. Men det er ikke bare å legge på seg nye oppgaver og plikter hele tida. Mange damer må lære seg å si nei. Altfor mye tapper oss for krefter, mer enn det blir påfyll, sier hun.
På Sørlandet, ved Senter for likestilling ved Universitetet i Agder, er professor i helsevitenskap Ulla-Britt Lilleaas en smule skuffet, men slett ikke overrasket over at tidsklemma lever i beste velgående. Nå er det snart ni år siden hun disputerte med ei doktoravhandling om hvordan barnefamiliene taklet tidsklemma, og inspirerte filmregissør Eva Dahr til å lage en kortfilm om samme tema.
- Min studie var fra Oslo-området, og mye av tidsklemme-problematikken er i stor grad et Oslo-fenomen, fordi mange lever mer tradisjonelt i andre deler av landet. Det betyr at mange kvinner er alene med barna hele dagen mens mannen er på jobb. I det moderne livet i byen prøver folk å få til det meste. Det blir gjerne for mye, og det er på sin plass å spørre hva kvinner fyller livet sitt med, sier Lilleaas og fortsetter:
- Kvinner bør kanskje dempe aktiviteten. I lengden går det ikke å spre seg på alt. Mange ser ikke helheten i livet sitt. Det går ut over kropp og helse, sier Lilleaas.
Hun er selv mor til tre som nå er voksne, men mener det er helt annerledes å ha barn i dag enn før.
- Foreldre skal være perfekte på alle måter. Nå skal de ikke bare komme på jule- og sommeravslutninger på skolen og i barnehagen, men delta på aktiviteter hele tiden. Og nå skal kvinnene ha mange barn også. De skal jobbe, strikke, sy, ha det perfekt i huset, lage mat fra bunnen av, bake de riktige kakene og ha blogg. I tillegg skal de trene og se «freshe» ut. Det sier seg selv at det ikke går. Men når skal de sette ned foten? spør hun.
- Vi kan vel si det sånn at det blir litt for mye innimellom.
Ifølge professoren er det tøffe kår. Omgivelsene forventer mye. Jobben, barnehagen, skolen. Det gjør det vanskelig å vite når nok er nok. Bare det å være gravid krever sitt. Mange leser fem-seks bøker og forbereder seg på alle mulige måter. Generasjonen før leste kanskje ei bok.
- Den forferdelige vellykketheten som alle skal være med på er krevende. Og mange kjenner kanskje ikke på hvor krevende det er før de møter veggen. Ulla-Britt Lilleaas trekker pusten:
- Vi omtalte det å bli trukket i alle kanter som seigdamer i kortfilmen til Eva Dahr, også.
Sola har gått ned, og i eneboligen til familien Borchsenius et par kilometer fra akebakken ramler til sammen seks barn inn i entreen. Ungene blir befridd fra våte parkdresser og tunge sko. Noen er sultne, andre slitne. Cathrine Borchsenius og Jill Jahrmann håndterer kaoset med oppmuntrende kommentarer, tålmodighet og stødige mammahender.
- Vi bør nok øve på å være her og nå, og ikke tenke på alt vi skulle ha gjort.
Cathrine ser bort på forfatterkollegaen sin.
- Får vi bestemme litt mer over tida vår, blir vi ei mamma som ikke kjefter, sier hun og smiler. Jill nikker.
- Kanskje det å ta vare på seg selv kan bli den nye trenden?•baf@dagbladet.no
Vinden biter kaldt. Hestene ved Østern Brug i Bærum står majestetiske ved inngjerdingen, og over det store, snødekte jordet til Grini Golfklubb stabber to voksne og seks barn seg opp mot toppen. Noen minutter etter tumler gjengen om kull i enden av akebakken.
Treningsekspert Jill Jahrmann (42) og kostholdsveileder Cathrine Borchsenius (39) har frostroser på kinnene og smil om munnen.
- Dette var gøy! Det bør vi gjøre mer av, hoier mødrene og børster snø av sine til sammen seks barn.
De kaller det et akrobatliv. Begge to er trebarnsmødre, yrkesaktive og sjonglerer livet i et krysspress mellom jobb, hjem og fritid.
Det gikk galt. Både Jill Jahrmann, med Stella (7), Maria (4) og Storm (2); og Cathrine Borchsenius, med Caroline (9), Benjamin (8) og attpåklatten Julie (2); gikk på en smell.
- Jeg skammet meg over at jeg ikke fikk livet mitt til å funke. At jeg ikke strakk til, sier Cathrine og ser opp. Etter barn nummer to gikk hun inn i en fødselsdepresjon. Den supermammaen hun hadde tenkt å være, fantes ikke.
Jill løfter blikket.
- For meg var det en jobbrelatert smell. Jeg ble utslitt av altfor mye jobbing over altfor lang tid. Grenseløst, vil jeg kalle det.
Jahrmann var bare 25 år da hun fikk hun en lederjobb i treningskjeden Sats. Masteroppgaven skrev hun mens hun var i svangerskapspermisjon. Babyen var bare to uker da hun tok eksamen.
- «Tårnfrid»?
Jahrmann smiler:
- Ja, kanskje. Men jeg har hatt god støtte fra en sprek mor og far, og en mann som sa «skriv!».Jeg må bryne meg litt for å kjenne at jeg lever, men det må ikke tippe over.
Men det gjorde det altså. Inspirert av sin egen grenseløse hverdag, har de nå skrevet boka «Hvor ble det av kroppen min?». Ei treningsbok for kropp og sjel, for dem som ikke kjenner seg helt igjen i den kroppen de har fått etter å ha nedprioritert seg selv i lang tid. I boka kommer de to med råd og tips om trening, kosthold og mental balanse. Og nøkkelen?
Skap rom for alenetid - til tross for jobb, barn og alt det andre som følger med voksenlivet.
- Jeg var ikke flink til å ta hensyn til meg selv. Det var alltid så mye som måtte gjøres. Stadig nye ting, sier Cathrine og ser mot himmelen som er i ferd med å skifte farge.
- Sånn tror jeg mange kvinner har det. Vi skal være på topp hele tida, på jobben, for familien, sier hun og legger til:
- Årene med små barn er ekstremsport. Derfor må du droppe den dårlige samvittigheten og ta deg tid til deg selv. Det ble i hvert fall nøkkelen for meg. Og positivt for dem rundt meg også.
Både Cathrine og Jill er enige om at det ikke er lett å prioritere seg selv midt i ungemas, barnehagetransport, skoleaktiviteter og alt det andre som må til for å få en familie til å fungere. Flinke damer sjonglerer roller som talentfulle akrobater. De får til flyt i hverdagen, tar utfordringer på strak arm, rekker det meste, og føler seg ganske fornøyd med seg selv. Men hva når hverdagsflyten likevel ikke fungerer?
- For å få til en velfungerende balanse mellom arbeid og familieliv, er det viktig å sette realistiske krav både til seg selv og andre, og prøve å finne ordninger som fungerer både på jobb og hjemmebane, mener forsker Siw Tone Innstrand ved Senter for helsefremmende forskning ved HiST/NTNU i Trondheim. Hun har forsket på utbrenthet i arbeidslivet, og mener at en god balanse mellom jobb og familieliv er helt nødvendig for å takle hverdagen. Hennes forskning har vist at kvinner opplever mer konflikt mellom arbeid og familieliv enn menn.
- Kvinner ser ut til å ha en mer flytende grense mellom jobb og familieforpliktelser. De tar med seg bekymringer både til og fra jobb og får lettere dårlig samvittighet. Hvis det regner ute, bekymrer hun seg for om barna har med seg nok skiftetøy på skolen og i barnehagen. Menn er generelt flinkere til å sette klare skiller mellom arbeid og familieliv. Kvinner vil gjerne være den perfekte husmor, mamma, venn og arbeidstaker. Og så blir det uforenlig fordi hun ikke greier å være alt på en gang.
Innstrand sukker.
- Det er lett å glemme seg selv. Derfor er det ekstra viktig å stoppe opp. Ingen makter å yte service overalt. Men skal kvinner senke kravene, må menn bidra mer. Menn er flinkere til å bidra hjemme nå enn før, men fortsatt er det kvinnene som føler størst ansvar på hjemmebane. Den gode nyheten er at selv om kvinner opplever mer konflikt mellom jobb og familieliv, så er det også de som oppgir mest at jobb og livet hjemme beriker hverandre. De som har det bra på jobben, tar med seg de positive effektene hjem - og omvendt.
Det har treningsekspert Jill Jahrmann opplevd.
- Men etter at jeg fikk barn har jeg fått et annet syn på jobblivet. Det har vært sunt for meg. Mange er opptatt av den perfekte rammen, at designmøblene skal matche. Jeg blir enda lykkeligere av å trene. Derfor trenger jeg det som ingrediens i livet, sier Jahrmann og fortsetter:
- Vi kvinner må være strenge med oss selv og ta oss tid. Det er et valg hva du bruker tida di på. Men kvinner får alltid dårlig samvittighet. Menn tar seg egentid uten fnugg av dårlig samvittighet, sier hun.
Jahrmann mener at vi må se oss selv i hvitøyet. Hun har erfart at det særlig er jobben som bestemmer over tida til veldig mange.
- Jeg er av den naive oppfatning at vi ikke trenger å jobbe 12 timer i døgnet. Det handler ikke om hvor mange timer du er der, men hva du gjør. Og hva med oss selv? Hva trenger vi i livet? Vi må lære oss å lytte til kroppen vår. Det er fordelen med å få en smell av og til.
Kostholdsekspert Cathrine Borchsenius nikker.
- Jeg har tatt et aktivt valg. Jeg kunne ha jobbet mer og tjent mer. Men det er ikke bare å legge på seg nye oppgaver og plikter hele tida. Mange damer må lære seg å si nei. Altfor mye tapper oss for krefter, mer enn det blir påfyll, sier hun.
På Sørlandet, ved Senter for likestilling ved Universitetet i Agder, er professor i helsevitenskap Ulla-Britt Lilleaas en smule skuffet, men slett ikke overrasket over at tidsklemma lever i beste velgående. Nå er det snart ni år siden hun disputerte med ei doktoravhandling om hvordan barnefamiliene taklet tidsklemma, og inspirerte filmregissør Eva Dahr til å lage en kortfilm om samme tema.
- Min studie var fra Oslo-området, og mye av tidsklemme-problematikken er i stor grad et Oslo-fenomen, fordi mange lever mer tradisjonelt i andre deler av landet. Det betyr at mange kvinner er alene med barna hele dagen mens mannen er på jobb. I det moderne livet i byen prøver folk å få til det meste. Det blir gjerne for mye, og det er på sin plass å spørre hva kvinner fyller livet sitt med, sier Lilleaas og fortsetter:
- Kvinner bør kanskje dempe aktiviteten. I lengden går det ikke å spre seg på alt. Mange ser ikke helheten i livet sitt. Det går ut over kropp og helse, sier Lilleaas.
Hun er selv mor til tre som nå er voksne, men mener det er helt annerledes å ha barn i dag enn før.
- Foreldre skal være perfekte på alle måter. Nå skal de ikke bare komme på jule- og sommeravslutninger på skolen og i barnehagen, men delta på aktiviteter hele tiden. Og nå skal kvinnene ha mange barn også. De skal jobbe, strikke, sy, ha det perfekt i huset, lage mat fra bunnen av, bake de riktige kakene og ha blogg. I tillegg skal de trene og se «freshe» ut. Det sier seg selv at det ikke går. Men når skal de sette ned foten? spør hun.
- Vi kan vel si det sånn at det blir litt for mye innimellom.
Ifølge professoren er det tøffe kår. Omgivelsene forventer mye. Jobben, barnehagen, skolen. Det gjør det vanskelig å vite når nok er nok. Bare det å være gravid krever sitt. Mange leser fem-seks bøker og forbereder seg på alle mulige måter. Generasjonen før leste kanskje ei bok.
- Den forferdelige vellykketheten som alle skal være med på er krevende. Og mange kjenner kanskje ikke på hvor krevende det er før de møter veggen. Ulla-Britt Lilleaas trekker pusten:
- Vi omtalte det å bli trukket i alle kanter som seigdamer i kortfilmen til Eva Dahr, også.
Sola har gått ned, og i eneboligen til familien Borchsenius et par kilometer fra akebakken ramler til sammen seks barn inn i entreen. Ungene blir befridd fra våte parkdresser og tunge sko. Noen er sultne, andre slitne. Cathrine Borchsenius og Jill Jahrmann håndterer kaoset med oppmuntrende kommentarer, tålmodighet og stødige mammahender.
- Vi bør nok øve på å være her og nå, og ikke tenke på alt vi skulle ha gjort.
Cathrine ser bort på forfatterkollegaen sin.
- Får vi bestemme litt mer over tida vår, blir vi ei mamma som ikke kjefter, sier hun og smiler. Jill nikker.
- Kanskje det å ta vare på seg selv kan bli den nye trenden?•baf@dagbladet.no
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen