• Flere reisesaker på db.no/reise.

• Hotelltestene fra Dagbladet Søndag finner du her.

(Dagbladet Søndag): Hotelltesten.

Vi snakker høyt om førsteinntrykket idet vi ankommer.

Det er positivt.

Jeg skal til å si noe som kan tolkes som en negativ betraktning, men akkurat da blir jeg avbrutt av en dansk kvinnestemme fra resepsjonen.

- Norske?

- Ja, svarer vi.

Jeg glemmer det negative jeg skal til å si, og begynner å tenke på at det er rart å vente så lenge med å avsløre at man skjønner alt som blir sagt.

Test

Det oppleves som en test.

Heldigvis besto vi med glans.

Det kunne gått ut over servicen.

Sprelske lampeskjermer

Glassheisen opp til rommet er trang, men utsikten er såpass spennende at vi glemmer de tre andre som står klistret inntil oss.

Det man ser, er et atrium fylt med sprelske lampeskjermer.

Andy Warhol's suppebokser, rosa plysj og et bilde av gressgrønne enger er noe av det som pryder dem.

Kreativt og forfriskende

I bunnen av atriet står det «can you believe?».

Det kan man vel, tross alt.

Det er ikke helt utrolig, men kreativt og forfriskende er det.

Utsikten fra rommet derimot.

Den er utrolig.

Uforskammet godt

Gamlebyen skimtes i det fjerne, Rossio-plassen tar seg uforskammet godt ut ovenfra - en pittoresk fontene, et teater, utekafeer, restauranter, gatemusikanter, turister og ekte lisboa-innbyggere.

(Nede på gateplan innser vi at flere av dem man ser er hardbarkede dopselgere, men det er man altså deilig uvitende om her oppe.)

Klisjeen «yrende liv» er dekkende.

Franske balkonger

Her er det noe å følge med på hele tiden.

Men vær obs på at det må skje stående.

Det er ikke ordentlige balkonger på hotellet, bare franske.

«Zen»-etasjen

Vi innser at vi har havnet i den kjedeligste etasjen, «Zen»-etasjen.

Interiøret er grått, beige, hvitt og brunt.

Buddhistisk sitat på doveggen, bilde av en zenbuddhistisk sandkasse over senga.

Kunsten på de øvrige veggene er liksomeksotiske bilder av østeninspirerte gudefigurer.

De kunne vært kjøpt av en gateselger på Karl Johan en varm sommerdag (hvis du har dårlig smak og over en i promille).

Espressomaskin

Men det er espressomaskin her.

Og badekar med utsikt mot Rossio-plassen!

To store pluss.

Helstøpt stil

Etasjen «Tribe» er i likhet med «Zen» ikke helt gjennomført.

Masseproduserte afrikanske statuer og malerier blir ofte parodiske.

I etasjene «Pop» og «Urban» er stilen helstøpt og sprelsk.

Mona Lisa med ketchup (eller blod!) rundt munnen.

En knallblå vegg.

En kvinnelig detektiv med gul hatt og sigarett i munnviken, et kunstverk laget av lyssatte kjettinger.

Festlige beskjeder

Nederst på en vegg står det «Love at first bite» - hotellets restaurant.

Det kryr av liknende, små beskjeder på hotellet.

Aller festligst er beskjedene man henger på døra - «Clean me up» og «Go away».

Hard seng

Det viser seg at senga i zen-etasjen er litt hard, men det tåler man etter et langt bad med Lisboas (kanskje) beste utsikt og et glass musserende.

Det skal ikke være lett å komme i buddhistisk balanse heller.

Og veien dit skal definitivt ikke gå gjennom latskap og slaraffenliv.

Ikke helt gjennomført

Når vi sjekker ut, har vi glemt den danske resepsjonisten.

Oppsummeringen av hotellet starter i heisen og fortsetter ut i resepsjonsområdet.

Vi er absolutt fornøyde, men det ikke helt gjennomførte designkonseptet diskuteres.

Konklusjonen er nedslående.

Og den får portøren med seg.

Han har nemlig bodd i Haugesund.