De som eier sin egen bolig er i solid flertall i Norge. De har stor politisk makt. Politikerne verken vil eller tør røre dem, skriver Stein Aabø.

Tips oss 2400
Økonomer vil øke beskatningen av bolig. Milliardærer vil det samme. Det hørte vi i NRKs Dagsnyttsending i går morges. Men politikere vil ikke. Hvorfor er det slik?

Kortversjonen er at økonomer er teoretiske. Rikinger har skjult agenda. Og politikere er feige.

Den noe lengre versjonen er at økonomer forstår hvordan dagens skattesystem virker på befolkningens atferd. De frykter at for mange låner over evne, får problemer med å betale sine forpliktelser til bankene, slutter å handle andre forbruksgoder og svekker inntektsmulighetene for alle som lever av å selge varer og tjenester. Økonomene ser at boligprisene stiger mer enn andre priser. De tenker at dette ikke kan fortsette i det uendelige og frykter en boligboble som sprekker. Økonomer frykter først og fremst ringvirkningene av et boligkrakk. Ringene som vil få det meste rundt oss til å stoppe opp, få bankenes pengestrømmer til å fryse og føre til økt arbeidsledighet og onde sirkler i økonomien.

Da vår tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem i sin siste årstale som sjef for Norges Bank tok til orde for en hardere beskatning av bolig, ble det møtt med en høflig, men kontant avvisning fra politisk hold. Gjedrem og hans etterfølger Øystein Olsen ser at det norske skattesystemet overstimulerer investeringer i boligsektoren. Rentefradrag på boliglån, lav likningsverdi, skattefritak for gevinst ved salg av bolig, skattefritak ved utleie av hybel i egen bolig etc., betyr for de fleste at det å investere i bolig er et lønnsomt prosjekt. Slik har det vært i flere tiår. De fleste som kommer seg inn i boligmarkedet får milliongevinst etter ei tid.

Det kan minne om et langvarig pyramidespill. Hvis bunnen faller ut av markedet, vil det være de sist ankomne som får størst trøbbel. De har lånt til pipa for å vinne budrunden. De har satt seg, sin bolig, sin ektefelle og sin framtid i pant. Går det da galt, er de i alvorlige vansker. Får mange nok problemer med avdrag og renter, får bankene et problem. Det var det som skjedde på begynnelsen av 1990-tallet, da staten måtte overta banker og slette verdien av bankaksjer. Og det er det som har skjedd i mange land de siste åra.

Men som regel har det gått bra. De aller fleste som har lånt mye for å kjøpe egen bolig, klarer seg mye bedre enn dem som leier. I Norge eier nesten 80 prosent av husholdningene sin egen bolig. «Alle» fryder seg når naboen selger for høyere pris enn den de selv betalte for sin. Selveiere synes ikke synd på dem som ennå ikke har skaffet seg sin egen bolig, med mindre de er deres barn.

Milliardærene har de flotteste husene av alle. Likevel vil de øke eiendomsbeskatningen. Det er selvfølgelig fordi de i stedet vil redusere eller fjerne formuesskatten. Dette er rådende tanker i kapitalistkretser. Men både LO-leder Roar Flåthen og næringsminister Trond Giske har tenkt høyt i samme baner. De mener, i likhet med milliardærene, at formuesskatten kan hemme verdiskapningen og dermed antall arbeidsplasser. Det er også de rikes argument. Ved å vri formuesskatten over til eiendomsskatt, vil det stimulere næringsutvikling og jobbskapning. Den underkommuniserte ulempe ved en slik vridning vil være at boligeierne, også kalt selveierne eller middelklassen, får en større del av skattebyrden. Dagens formuesskatt utgjør i dag om lag 14 milliarder kroner årlig som staten bruker til ulike gode fellesskapsformål. Formuesskatten betales i stor grad av folk som har god skatteevne. Høyt belånte boligeiere har nødvendigvis ikke det.

Der kommer politikerne inn. Alle partier unntatt SV er motstandere av å øke boligskatten. De vet at middelklassen (som i Norge omfatter alle unntatt de aller rikeste og aller fattigste) vil reise seg på bakbeina og brøle hvis noen tukler med bolig- og eiendomsskatten. Hadde arkene vært blanke, kunne muligens politikere i Ap vært interessert i en annen skatteprofil. Men arkene er ikke blanke. Flertallet av husholdninger i Norge er allerede tegnet inn. De har blitt lokket av gunstige skatteregler til å skaffe seg sin egen bolig. Da blir det vanskelig for politikerne å reversere spillets regler, om de aldri så mye ville. Selveierne har dermed nakketak på skattesugne politikere.

Derfor klamrer et stort politisk flertall av politikerne seg til markedslovene. De sier det må bygges dobbelt så mange boliger i pressområdene for å holde tritt med befolkningsveksten. Det eneste som kan stagge prisutviklingen er at tilbudet av attraktive boliger øker i takt med etterspørselen. Det gjør det ikke selv om prisene er høye, fortjenestemulighetene eventyrlige, rentene lave og etterspørselen større enn noen gang. Kanskje entreprenørene er skremt av økonomene og milliardærene?
John Arne Markussen

Velkommen til debatt med utgangspunkt i artikkelen ovenfor. Tenk gjennom hvordan du vil framstå i det offentlige rom. Det er ikke forbudt å være anonym. Noen ganger kan det være påkrevet. Men i de fleste sammenhenger framstår en som skriver under fullt navn som mer interessant enn en som vil skjule sin identitet. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre i kommentarfeltet. Hensikten med en debatt er å bidra til å berike ordskiftet i det offentlige rom. Vi vil ikke ha trakassering, trusler og hatske meldinger i våre kommentarfelt.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Debattregler

Mest kommentert

  • Moralismelinja

    Moralismelinja

    Har du slitt ut kroppen din i arbeidet eller fått en kronisk sykdom, og har tre barn? Synd for deg. (2021 innlegg) Les mer

  • Kulturkollisjon i klasserommet

    Kulturkollisjon i klasserommet

    Det bør ikke være opp til det enkelte institutt, eller den enkelte lærer å sette grenser for bruk av niqab. (1700 innlegg) Les mer

  • Høyres logiske brist

    Høyres logiske brist

    Høyre må forklare hvordan de har funnet ut at rike blir motivert av mer penger, mens bønder, kulturarbeidere, medier og fattige blir motivert av mindre. (945 innlegg) Les mer

  • Svenskene latterliggjøres i russiske medier

    Svenskene latterliggjøres i russiske medier

    «Vi kan jo ikke se den grensa under vann.» (948 innlegg) Les mer

  • En styrket arbeidslinje

    En styrket arbeidslinje

    Det handler om å gjøre en ordning fra å være et hinder, til ikke lenger å være et hinder for å prøve seg i arbeid. (798 innlegg) Les mer

  • Sexarbeideraktivist hadde tatt LSD da hun stilte til fotografering på Stordalens luksushotell

    Sexarbeideraktivist hadde tatt LSD da hun stilte til fotografering på Stordalens luksushotell

    Fotografen kalt inn på teppet. (783 innlegg) Les mer

  • Svensk sikkerhetspoliti advarte om russiske krigsplaner allerede i april

    Svensk sikkerhetspoliti advarte om russiske krigsplaner allerede i april

    Russland har kjøpt store mengder kart over Sverige. (761 innlegg) Les mer

  • Det mystiske tankskipet har «forsvunnet»

    Det mystiske tankskipet har «forsvunnet»

    Hva gjorde det utenfor Stockholm? (713 innlegg) Les mer