Godt er det derfor at forlaget Font har tatt mål av seg til å ta vare på hans forfatterskap. Nå kommer et av hans mest nyskapende verk, «Nattens armeer» (1968), i en ny utgave.
«Nattens armeer» suger leseren dypt inn i de sagnomsuste 1960-åra. Sentralt i handlingen er den kjente marsjen mot Pentagon, en av de første, store Vietnam-protestene. Titusenvis av mennesker; hippier, intellektuelle, studentopprørere, vanlige folk, invaderte Washington for å protestere mot krigføringen i Sørøst-Asia.

682 av dem ble arrestert, blant dem Norman Mailer. Forfatteren skildrer denne begivenheten fra forskjellige perspektiver. Bokas undertittel er «Historien som roman. Romanen som historie». Forfatteren Mailer skildrer i store partier av boka romanfiguren «Mailer» (aldri i jeg-form) og hans rolle som en slags «komisk helt» i «historiens galehus», som han uttrykker det.

Dette er gjort med betydelig grad av selvironi. På den andre siden forsøker forfatteren i partier å skildre begivenheten utenfra, objektivt, via presseklipp, øyenvitner og så videre på en analytisk måte. Uansett briljerer Mailer med sin overlegne stil, et språk som forteller og dissekerer, informerer og raljerer, som slår til alle kanter, som bærer i seg alvor og ironi mens det holder et intellektuelt jerngrep om samtidas pulsåre. Bør verk som dette oversettes på ny? Boka er tross alt utgitt på norsk tidligere, i Leo Strøms norske språkdrakt fra 1969. Stadig oftere velger forlagene å lage nye oversettelser av klassikere. Eksemplene er mange fra seinere år; Herman Melville, Joseph Conrad, Honoré de Balzac, Gustave Flaubert, Alfred Döblin, Leo Tolstoi, Fjodor Dostojevskij, Charles Dickens, Stendhal, J.D. Salinger, Ralph Ellison, Thomas Mann, Ernest Hemingway, F. Scott Fitzgerald, for å nevne noen.

I blant kan de opprinnelige utgavene ha en slags nostalgisk og gammelmodig sjarm. I andre tilfeller er de preget både av feil, unnlatelser og misforståelser. I dette tilfellet er en ny oversettelse høyst betimelig. Riktignok nøyde Font seg med å utgi en bearbeidet og revidert utgave av Leo Strøms oversettelse av «De nakne og de døde» fra 1950, men den var tross alt en mer konvensjonell roman med et streitere språk.

Det ville vært til dels absurd å utgi 1969-utgaven av «Nattens armeer». Allerede på første side finner vi Mailers «universalsubstantiv, -verb og ukvemsord». Leo Strøm gjengir dette som «Kjøss meg.» I den nye utgaven er ikke det opprinnelige uttrykket oversatt i det hele tatt, men gjengitt på engelsk: «Fuck you.» I 1969 ville det vært problematisk, i 2012 er «fuck you» et vanlig uttrykk blant nordmenn fra ungdomsskolealderen og framover.
Etter at Mailer blir arrestert, støter vi på følgende setning hos Leo Strøm: «De plasserte ham i baksetet på en Volkswagen-campingvogn, og han mottok med glede denne anledning til å slappe av.» Litt oppstyltet, ikke sant? Hos Blomgren leser vi: «De satte ham i baksetet på en Folkevogn-buss, og det var en kjærkommen anledning til å slappe av.» Enkelt og greit. Selv om «det var» med fordel kunne vært erstattet med «han fikk».

Men det vittigste eksemplet oppstår når Mailer tenker seg hva et par svarte krigsmotstandere sier når de vil håne en svart politimann som er sendt ut for å holde dem i sjakk. I stedet oppfordrer de ham til å slutte seg til demonstrantene. Hos Einar Blomgren lyder det slik:

«Hei nigger, hvor lenge skal du kysse gulingene i ra-ta-ta? Skal du til Vietnam og bli niggerhelt, hæ? Skal det stå bilde av deg i en hvit avis, hva, stemmer det? Hei, Mr. Big, hit med handa, ta den feite svarte handa di vekk fra den hvite rævarifla og ta oss i handa. Sånn skal det gjøres. Sånn skal det gjøres.»

Og hos Leo Strøm:

«Hærru, nigger, å lenge harru tenkt åsså kjøsse Mister Charlie der du veit-veit-veit? Jasså du, så du skal til Vietnam du far, du skal bli niggerhelt du altså, ho? Kommer til å stå bilde av deg i en kvitmanns blavvis da, stemmer? He? Stemmer? Hærru, Mr. Storkar, hit med pailabben da gett, se åsså få løs den feite, svarte neven din ifra det der rævva-gevværet kvitingene har danndert deg med, og så hit med pailabben. Ja du er noe til kar, du! Du er jamen noe til kar!»
Dette kan selvsagt være underholdende lesning, kanskje også til en viss grad tidstypisk. Strøm har ikke nødvendigvis gjort en dårlig jobb anno 1969. Men språket er utdatert og inneholder slangkoder som 43 år seinere er meningsløse. Slik er det nå engang med språk.

Med denne boka er alle «de fire store» verkene fra nyjournalistikkens pionertid tilgjengelige i akseptable norske utgaver; Truman Capotes «Med Kaldt blod», Hunter S. Thompsons «Hell's Angels», Tom Wolfes «Syretesten» i tillegg til «Nattens armeer». Hver av dem aktuelle som bakteppe, også for dagens begivenheter.