Har politikere og miljøbevegelse glemt de andre miljøsakene i alt fokuset på klima, spør Anne Marte Blindheim.

Tips oss 2400
BARN: Mange er opptatt av hva barna får i seg, men norske myndigheter er ikke best i klassen på miljøgifter. Illustrasjonsfoto.

BARN: Mange er opptatt av hva barna får i seg, men norske myndigheter er ikke best i klassen på miljøgifter. Illustrasjonsfoto.

Det finnes store miljøsaker som folk bryr seg om og som er like viktige som klimasaken. Men de har havnet i skyggen.

Den ene saken er tap av biologisk mangfold. Over hele verden er dyr og natur under sterkt press som følge av befolkningsvekst, landskapsendring, rovdrift, dumping og forurensing. Enkelte forskere snakker om en sjette masseutryddelse. 18000 registrerte arter står på rødlista over truede dyr. 2400 av dem, deriblant fjellreven, holder til i Norge.

Den andre trusselen er miljøgifter. De tas opp og konsentreres i toppen av næringskjeden. Der kan de gjøre skade på nervesystem, immunforsvar, fostre og forplantningsevne. Mennesker og dyr i arktiske strøk er mest utsatt. Hav- og vindstrømmene gjør nordområdene til en utslagsvask for miljøgifter. De største konsentrasjonene finner vi hos isbjørn, spekkhogger, polarmåke og urfolk. Utslippene av de verste stoffene i Norge har gått ned som følge av forbud, regulering, om- og nedlegging. Nesten all giften kommer fra utlandet. Den strømmer innover landegrensene med vann og luft og gjennom kosmetikk, leker, smykker og elektronikk som importeres. Det lages stadig nye miljøgifter, og selv mindre farlige stoffer kan bli skadelige i den daglige miksen vi får i oss.

Det jobbes nasjonalt og internasjonalt med lover og regler om både miljøgifter og biologisk mangfold. Men det trengs sterkere innsats. Det forskes mindre i Norge enn i andre sammenlignbare land på miljø og naturvitenskap. Villaksen sliter. Myndighetene har ikke kontroll på miljøgiftproblemet og er for lite føre var. Mange tror at alt som selges i norske butikker er trygt. Det er feil. Hver dag kommer 60 konteinere med varer inn til Oslo havn. Tollerne klarer ikke å få sjekket mer enn et par. Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) har ikke ressurser til å gjøre mer enn stikkprøver i butikkene, men hver gang finner de varer med stoffer som er forbudt i EU og EØS. Danskene har for lengst forbudt bisfenol A og parabener i barneprodukter og jobber for forbud mot ftalater. Våre myndigheter har vært trege.

Mens klimasaken kan fortone seg abstrakt og fjern, er utrydding av arter og gift to svært konkrete saker. Det skjer her og nå. Folk flest liker natur. Fjorden, skogen, dyrene. Enda mer interessert er vi når miljø kan kobles til egen helse. Ikke minst er småbarnsforeldre opptatt av at barna ikke skal få i seg skadelige stoffer. Miljøgiftsaken når i dag fram til avisforsidene og sendeflatene. Men det folkelige engasjementet utnyttes i liten grad. Sakene har stått lavt på agendaen hos miljøpolitikere og miljøvernere. Ingen stortingspolitikere var til stede på Klifs miljøgiftkonferanse denne uka. WWF, Miljøvernforbundet og Bellona var på plass, men de vanlige mistenkte fra Naturvernforbundet og Greenpeace uteble.

Klimasaken har vært enerådende på 2000-tallet. Alle ressurser ble satt på den nye, store saken. Det var en riktig prioritering. Men allerede under klimaforhandlingene i Cancun i forfjor uttalte Erik Solheim at politikere og miljøbevegelse må tenke nytt. Forhandlingene hadde beveget seg det årlige museskrittet, SV slet i motvind og TNS Gallup var i ferd med å avslutte undersøkelsen som senere viste at 35 prosent av nordmenn ikke tror klimaendringene er menneskeskapte. Solheim proklamerte at det var på tide å snakke mer om sånt som folk forstår og bryr seg om, mindre om kvoter og månelanding.

Men det skjedde ikke. I stedet ble det litt stillere om alt. Nå prøver han igjen. Ifølge Solheim er klima, miljøgifter og utrydding av arter de tre største miljøutfordringene. Han innrømmer at kunnskapshullene er for store og innsatsen for liten. I dag er klimatrusselen er velkjent og veldokumentert, nedfelt i skolepensum og politikk, takket være den store oppmerksomheten. Det må fortsatt snakkes om klima, for problemet er ikke løst. Men miljøkampen ser ut til å ha kjørt seg fast i ett spor. Nå trenger folk å få høre mer om de andre problemene. Hvis ikke risikerer vi at de forverres uten at noen utøver press. De som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer nå, kommer aldri til å tro på det. Folk er interessert i dyr og sin egen helse. Det burde det være mulig å utnytte i kampen for miljøet. I naturen henger alt sammen. Et mål, i dette tilfellet målet om å redde jorda, kan ofte nås via flere innfallsvinkler.
Lik Dagbladet Kultur på Facebook.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt. Tenk over hvordan du vil fremstå i det offentlige rom. Vi lar deg være anonym, men husk at å bruke fullt navn gir deg mer troverdighet. Hold deg til saken og vis respekt for de andre i kommentarfeltet. Vi ønsker at du deltar og beriker den offentlige samtalen, men vi ønsker en høflig tone. Vi sletter hatske, truende eller sjikanerende innlegg. Er din kommentar blitt slettet, og lurer på hvorfor? Send e-post til debatt@dagbladet.no, med ditt brukernavn.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Her kan du lese våre debattregler

Mest kommentert

  • Jeg er ikke Gelius

    Jeg er ikke Gelius

    I en tid der høyrepopulisme, antisemittisme og muslimhat er på fremmarsj, benytter Gelius anledningen til å komme med en fatal stempling av en verdensreligion med all dets mangfold (1461 innlegg) Les mer

  • Hele mitt liv har jeg følt på et utenforskap

    Hele mitt liv har jeg følt på et utenforskap

    Kan en manglende plass i samfunnet være årsaken til at noen velger å reise til Syria? (933 innlegg) Les mer

  • Jagland vraket som Nobel-leder

    Jagland vraket som Nobel-leder

    Kaci Kullmann Five overtar som leder av Nobelkomiteen, ifølge Aftenposten. (539 innlegg) Les mer

  • Gelius på krigsstien

    Gelius på krigsstien

    Når man blåser i Gjallarhornet på den måten Gelius gjør, så hjelper man nettopp de kreftene man later til å ville kjempe mot (482 innlegg) Les mer

  • «De ga Lars Monsen diagnosene borreliose og babesiose, men er nå avslørt etter blindtest»

    «De ga Lars Monsen diagnosene borreliose og babesiose, men er nå avslørt etter blindtest»

    Mikroskopimetode kan ikke påvise borrelia, konkluderer Folkehelseinstituttet. (414 innlegg) Les mer

  • Svovelpredikanten

    Svovelpredikanten

    Hvordan kan statsminister Benjamin Netanyahu opptre som om han er livredd for Irans atomprogram, når han samtidig slår fast at Israels hær er uovervinnelig. (335 innlegg) Les mer

  • Oppskrift på bråk

    Oppskrift på bråk

    Verken ledelsen eller de ansatte i Norwegian kommer godt ut av konflikten, skriver Martine Aurdal. (290 innlegg) Les mer

  • Debatt i en ny tid

    Debatt i en ny tid

    Hvis vi aldri hadde hatt mot til å legge ned eksisterende programmer for å skape nye, ville vi i dag ikke hatt programmer som het Aktuelt eller Debatten. (266 innlegg) Les mer