Gatemat på thaivis.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
REISE-INFO
Fly: Thai Airways flyr direkte fra Gardermoen, 5800 kr tur/retur utenfor høysesong.
Hoteller: Velg og vrak, fra 250 kroner natta til 50 000.
Tuk-tuk: Mopedtaxi, som det finnes over 100 000 av i Bangkok.
Koster 10-20 kroner, hvis du ikke på død og liv skal prute.
Litt risiko er det, og mye eksos, men verd turen.
Taxi: Har taksameter, men greit å minne sjåførene på det. Billig, bra.
Skytrain: Effektiv som bare rakkeren. Går over byen, slipper køer.
Valuta: 1 000 bath er 100 kroner.
Hoteller: Velg og vrak, fra 250 kroner natta til 50 000.
Tuk-tuk: Mopedtaxi, som det finnes over 100 000 av i Bangkok.
Koster 10-20 kroner, hvis du ikke på død og liv skal prute.
Litt risiko er det, og mye eksos, men verd turen.
Taxi: Har taksameter, men greit å minne sjåførene på det. Billig, bra.
Skytrain: Effektiv som bare rakkeren. Går over byen, slipper køer.
Valuta: 1 000 bath er 100 kroner.
FRUKT OG GRØNT: Bama har et stykke igjen før vi er i nærheten av Thailands søthet og sunnhet.
TIPS
Unngå: Barer der sexturistene går.
Her blir du lurt, og det som skjer her er skammelig.
Ikke fart ned til Nana Square eller Patpong.
Thaimat: Her er det så mye å velge i at det er umulig å komme med noen tips, men det kan være smart å spørre om styrken på maten.
Chili brukes hyppig.
Får du den sterkeste varianten, blir det en spennende ganefart.
I tillegg til smaken, serveres små kunstverk av utskårne frukter og grønnsaker.
Høflighet: Kan være vanskelig for oss nordmenn, men vi lærer sakte, men sikkert.
Foto: Noen blir sinte hvis du smeller kamera midt i fjeset på dem. Spør først.
Her blir du lurt, og det som skjer her er skammelig.
Ikke fart ned til Nana Square eller Patpong.
Thaimat: Her er det så mye å velge i at det er umulig å komme med noen tips, men det kan være smart å spørre om styrken på maten.
Chili brukes hyppig.
Får du den sterkeste varianten, blir det en spennende ganefart.
I tillegg til smaken, serveres små kunstverk av utskårne frukter og grønnsaker.
Høflighet: Kan være vanskelig for oss nordmenn, men vi lærer sakte, men sikkert.
Foto: Noen blir sinte hvis du smeller kamera midt i fjeset på dem. Spør først.
Rett rundt denne svingen får du et glass med champagne
Cheecky (7 mnd) er verdens raskeste tenåring

Hit tar fotballfrua med ektemannen på luksusferie
Dette er kåret til verdens beste reisemål

Millioner oppsøker de berømte solnedgangene på «Lost»-øya

Her finner du kjendisene i New York
Du trodde rivieraen var stedet

Drar du hit på vinteren, er det som du er på oppdagelsesreise
Lokket over 8,8 millioner mennesker med blikket
Flere ganger i timen blir plassen innhyllet i kunstig tåke
Ingen skriker «roomservice» eller skrur på lyset og sier «sorry»
- En klubb som er kul på tirsdag kan være helt døll på en lørdag
Drømmer du om å gifte deg på en vingård i Toscana?
Ikke glem denne før du setter deg på flyet
I høysesongen drar mellom 3000 og 5000 dykkere ut hver dag
Verdens første bil som viser deg byen helt av seg selv
Hører pianospill og barn som ler - tør du gå inn denne døra?
Flyktet i biler, varmluftballonger og til og med en miniubåt
Nå er det ikke bare skia som får smøring i bakken
Cheecky (7 mnd) er verdens raskeste tenåring

Hit tar fotballfrua med ektemannen på luksusferie
Dette er kåret til verdens beste reisemål

Millioner oppsøker de berømte solnedgangene på «Lost»-øya

Her finner du kjendisene i New York
Du trodde rivieraen var stedet

Drar du hit på vinteren, er det som du er på oppdagelsesreise
Lokket over 8,8 millioner mennesker med blikket
Flere ganger i timen blir plassen innhyllet i kunstig tåke
Ingen skriker «roomservice» eller skrur på lyset og sier «sorry»
- En klubb som er kul på tirsdag kan være helt døll på en lørdag
Drømmer du om å gifte deg på en vingård i Toscana?
Ikke glem denne før du setter deg på flyet
I høysesongen drar mellom 3000 og 5000 dykkere ut hver dag
Verdens første bil som viser deg byen helt av seg selv
Hører pianospill og barn som ler - tør du gå inn denne døra?
Flyktet i biler, varmluftballonger og til og med en miniubåt
Nå er det ikke bare skia som får smøring i bakken
(Dagbladet Søndag:) Thaimat er herved kåret til verden beste.
Av hvem? Av oss, men vi snakker da om mat servert gatelangs.
Og vi har sikkert ikke spist én prosent av det som det thailandske kjøkken har å by fram, men neste gang ...
- Jeg tror ikke denne maten er spesielt bra for deg, den er for sterk. Du må spise andre ting enn akkurat hennes blanding av urter og krydder, den er god, men meget farlig for vestlige mager.
Vi står ved en av Bangkoks ufattelig mange rare spisesteder der det ikke er dekket med hvite duker, porselen, sølvbestikk og stettglass.
Støvete. Støy. Severdig.
Navn på stedet?
Ikke-eksisterende.
Dette er folkets kjøkken.
Spis eller la vær.
Ikke prut heller.
Betal det som de ber om.
Du har råd til det.
Du sitter midt i byens puls.
Nei, forresten, litt utenfor bykjernen.
Du får kylling, gris, fisk, skalldyr (det holdt vi oss unna), grønnsaker, frukt, urter og ting vi ikke aner hva heter eller vil vite hva er.
Herlig - og noe smakte rett og slett pyton grande.
Du blir garantert ikke skuffet eller lurt, men du må være vennlig og ikke forlange norsk standard.
Ta det som en backpacker eller ta det som det kommer.
Alt går over, nesten.
Kan det bli bedre?
Nei, kanskje det er ål, og hva ligger under bordet hennes?
Jo, er det ikke gresshopper og noen maur?
Og se på det fatet med grønnsaker, frukt og chili.
Nam? Vi får se hva det blir til.
Våger vi?
Kokk av utdannelse og nå arbeidsledig.
Nystrøket hvit skjorte.
Vi ser ut som gateslusker i forhold.
Han legger til:
- Men det er ikke mange av dere turistene som stopper opp, fordi dere er redde for å bli syke.
Khai har selvsagt hovedrett.
Og ender det galt, ikke skyld på oss.
Men, det er liten vits i å stappe i seg absolutt alt som ser fristende ut.
Vi prøver ut en helstekt fisk til, nydelig grillet over kull, til to kroner.
Rett bortenfor ligger en av byens McDonalds som selger Cheeseburger til 25 kroner.
Hvorfor i all verden skulle vi gjøre det? Burger og chips i Bangkok?
Det er som å ta med seg gammel dansk til Køben, det gjør du bare ikke, vel?
Traske er faktisk et nøkkelord.
Du må være innstilt på å bruke beina.
Men, et lite råd er å legge igjen ryggsekken hjemme, bankkortene også.
Gå lett med cash i lomma.
Tuk-tuk-moped eller taxi koster deg mellom 10 til 23 kroner hvis du ønsker å bli kjørt hit og dit.
Be en eller annen thai om å skrive opp hotellnavnet og gateadressen på thai, som du kan vise fram til den som skal frakte deg mett og god hjem.
Det er også mye «smog on the water» i Thailand, men dette lar vi gå på miljøkvoten fordi vi spiser ganske sunt.
Det er i det hele tatt ekstraordinært sunt å spise thaimat.
Ingen melkeprodukter og lite kjøtt.
Det gjør godt for fordøyelsen.
Spis og vær happy, men du kan også komme til å få i deg så sterk mat at leppene og ganen din vifter med hvite flagg og roper etter mamma.
Helt sant.
Pur luksus det også.
Vi fikk litt tropisk puls noen ganger, men dagen etter våknet vi friske og relativt raske.
Chili i alle varianter renser opp selv den trausteste trønder.
Og de latterlig eksklusive.
Mandarin Oriental hotell ble nylig kåret igjen til verdens beste overnattingssted.
Her ligger forresten luksushotellene på rekke og rad.
På Oriental har det bodd kjente forfattere, skurker og konger, steinrike og rare, men hotellet er åpent for alle som ønsker å spise eller ta seg en drink i The Bamboo bar, som også har live jazz seks dager i uka.
Og det er ikke svindyrt å spise der sett med norske valutakurser i øynene.
Etter klokka seks ser de helst at du ikke går i kortbukser og badesko, men at du har på deg langbukser og skjorte.
Her er det både innendørs og utendørs.
Det siste anbefales med en elegant utsikt mot den konstante trafikken på kongens elv, men husk å spørre kjapt etter myggstift.
Det kryr av stikkende jævler her, men maten og serveringen er noe som norske restauranter virkelig burde lære et og annet av.
Med en gang.
Verd et forsøkt dette også, etter å ha spist sammen med mopeder, biler, folk, løshunder og alt annet som gjør Bangkok til en helt unik opplevelse.
I den store gata Sukhumvit ligger det også en fortausbar av ypperste klasse.
Baren er oppe fra klokka 19.00 til 01.00.
For å komme hit er The Landmark hotell et greit utgangspunkt.
Blir du droppet av der, kan du gå ut fra hotellet og til venstre i 400 meter, krysse gata og der, der rett utenfor Burger King, kan du få fred, lange drinker, pils og mye støy.
Her har de to unge kvinnelige studentene Ching og Tran i fem år jobbet i «Chill up».
Tran serverer.
De har rigget til en rød folkevognbuss, barkrakker og noen bord, og med smil og vennlighet kan du sitte her og la kvelden og første del av natta passere i passe eksotisk galskap.
Du får lov til å sitte i fred.
Det er også en form for luksus i Bangkok, som syder etter at mørket framkaller den delen av nattelivet som mannfolk burde skamme seg over å ta del i.
- Vi har drevet denne baren i fem år. Før var det en hippiebar, men for ett år siden gjorde vi om og fikk den mer moderne med slik musikk som vi liker. Etter at vi åpnet, har det kommet flere folkevognbarer rundt her, og det er dumt, men vi var først ute, sier Tran og spør om vi liker elektronika.
Vi må skuffe henne, men vi lytter ei heller til musikken fra anlegget, men nøyer oss med gatas soundtrack sammen med en gin & tonic (for å unngå malaria) i Englenes bylarm.
Av hvem? Av oss, men vi snakker da om mat servert gatelangs.
Og vi har sikkert ikke spist én prosent av det som det thailandske kjøkken har å by fram, men neste gang ...
- Farlig for vestlige mager
Og ikke ble vi sjuke heller, men vi ble advart.- Jeg tror ikke denne maten er spesielt bra for deg, den er for sterk. Du må spise andre ting enn akkurat hennes blanding av urter og krydder, den er god, men meget farlig for vestlige mager.
Vi står ved en av Bangkoks ufattelig mange rare spisesteder der det ikke er dekket med hvite duker, porselen, sølvbestikk og stettglass.
Støvete. Støy. Severdig.
Navn på stedet?
Ikke-eksisterende.
Folkets kjøkken
Dette er mennesker som skal tjener til livets opphold sju dager i uka, 18 timer i døgnet og de bryr seg ikke med jålete navn som Le Canard eller Feinschmecker.Dette er folkets kjøkken.
Spis eller la vær.
Ikke prut heller.
Betal det som de ber om.
Du har råd til det.
Plastbestikk
Fortaussjappa vi stoppet lengst ved har noen få plastbord, plastbestikk, skåler og du drikker øl eller mineralvann av flaska.Du sitter midt i byens puls.
Nei, forresten, litt utenfor bykjernen.
Herlig og pyton grande
En halvtime med taksameter, avhengig av trafikken, i nærheten av byens nasjonale fotballstadion, Rajamangala, med cirka en kilometer uteserveringer.Du får kylling, gris, fisk, skalldyr (det holdt vi oss unna), grønnsaker, frukt, urter og ting vi ikke aner hva heter eller vil vite hva er.
Herlig - og noe smakte rett og slett pyton grande.
Vær vennlig
Prisene? Det er en skam å fortelle hva det koster, sjekk det ut.Du blir garantert ikke skuffet eller lurt, men du må være vennlig og ikke forlange norsk standard.
Ta det som en backpacker eller ta det som det kommer.
Alt går over, nesten.
Kan det bli bedre?
Slange eller ål?
Neppe med ei eldre dame som ikke snakker engelsk, men jobber knallhardt med å tilberede fisk, reker, kylling og noe som ser ut som slange.Nei, kanskje det er ål, og hva ligger under bordet hennes?
Jo, er det ikke gresshopper og noen maur?
Og se på det fatet med grønnsaker, frukt og chili.
Nam? Vi får se hva det blir til.
Våger vi?
Mister Khai
Vi hopper ikke rett inn i det, men lytter til rådet fra en kjentmann som kaller seg mister Khai.Kokk av utdannelse og nå arbeidsledig.
Nystrøket hvit skjorte.
Vi ser ut som gateslusker i forhold.
- Verdens beste mat
- Vi har verdens beste råvarer her i Thailand, og vi lager også verdens beste mat, og for dere utlendinger må det være verdens billigste mat også. sier Khai med et smil.Han legger til:
- Men det er ikke mange av dere turistene som stopper opp, fordi dere er redde for å bli syke.
Khai har selvsagt hovedrett.
Ikke skyld på oss
Det er en risikosport å spise gatelangs, men med visse forholdsregler som ordentlige vaksiner, medbrakt steriliseringsvæske og mot går det stort sett okay.Og ender det galt, ikke skyld på oss.
Men, det er liten vits i å stappe i seg absolutt alt som ser fristende ut.
Alt for spennende
Da kan du ende opp med sykehusmat, men samtidig: Dette er alt for spennende til ikke å prøve.Vi prøver ut en helstekt fisk til, nydelig grillet over kull, til to kroner.
Rett bortenfor ligger en av byens McDonalds som selger Cheeseburger til 25 kroner.
Burger i Bangkok?
Dit går vi ikke.Hvorfor i all verden skulle vi gjøre det? Burger og chips i Bangkok?
Det er som å ta med seg gammel dansk til Køben, det gjør du bare ikke, vel?
Bruk beina
Det fine med Bangkok er at du ikke trasker rundt med melkebarter.Traske er faktisk et nøkkelord.
Du må være innstilt på å bruke beina.
Cash i lomma
Det er slitsomt, det er kaotisk, det er mye folk, det er trangt, det er utfordrende moro.Men, et lite råd er å legge igjen ryggsekken hjemme, bankkortene også.
Gå lett med cash i lomma.
Taxi til 23 kroner
Veksle til småsedler, og du vil leve godt i gatene.Tuk-tuk-moped eller taxi koster deg mellom 10 til 23 kroner hvis du ønsker å bli kjørt hit og dit.
Be en eller annen thai om å skrive opp hotellnavnet og gateadressen på thai, som du kan vise fram til den som skal frakte deg mett og god hjem.
Sunn mat
Engelskkunnskapene hos byens sjåfører er ymse, men de kjører fort og ganske safe.Det er også mye «smog on the water» i Thailand, men dette lar vi gå på miljøkvoten fordi vi spiser ganske sunt.
Det er i det hele tatt ekstraordinært sunt å spise thaimat.
Ingen melkeprodukter og lite kjøtt.
Det gjør godt for fordøyelsen.
Hvite flagg
Lavkarbo eller høy? Dropp det.Spis og vær happy, men du kan også komme til å få i deg så sterk mat at leppene og ganen din vifter med hvite flagg og roper etter mamma.
Helt sant.
Tropisk puls
Vi prøvde og maten seiret, både i Chinatown, rundt hjørnet for et tempel, ei skummel bakgate som ikke var skummel og thai takeaway spist i en tuk-tuk.Pur luksus det også.
Vi fikk litt tropisk puls noen ganger, men dagen etter våknet vi friske og relativt raske.
Chili i alle varianter renser opp selv den trausteste trønder.
Eksklusivt
Bangkok har et vell av knøttsmå, små, middels, store og verdens største restauranter.Og de latterlig eksklusive.
Mandarin Oriental hotell ble nylig kåret igjen til verdens beste overnattingssted.
Åpent for alle
Hotellet, som var Bangkoks første, åpnet i 1879, og ligger ved elva Chao Phraya, Kongens elv.Her ligger forresten luksushotellene på rekke og rad.
På Oriental har det bodd kjente forfattere, skurker og konger, steinrike og rare, men hotellet er åpent for alle som ønsker å spise eller ta seg en drink i The Bamboo bar, som også har live jazz seks dager i uka.
Dansk vokalist
Danske Yazzmine var vokalist da vi var innom for å tøye ut litt asfalt.Og det er ikke svindyrt å spise der sett med norske valutakurser i øynene.
Etter klokka seks ser de helst at du ikke går i kortbukser og badesko, men at du har på deg langbukser og skjorte.
Spør etter myggstift
Gjør du det, kan du ta båten over elva til deres thairestaurant.Her er det både innendørs og utendørs.
Det siste anbefales med en elegant utsikt mot den konstante trafikken på kongens elv, men husk å spørre kjapt etter myggstift.
Det kryr av stikkende jævler her, men maten og serveringen er noe som norske restauranter virkelig burde lære et og annet av.
Med en gang.
Fortausbar
Thailandsk rødvin ble testet for første gang, ypperlig til drøye 100-lappen, mens et treretters måltid her kommer deg på i underkant av 350 kroner.Verd et forsøkt dette også, etter å ha spist sammen med mopeder, biler, folk, løshunder og alt annet som gjør Bangkok til en helt unik opplevelse.
I den store gata Sukhumvit ligger det også en fortausbar av ypperste klasse.
Utenfor Burger King
Her kan gateslaget avrundes.Baren er oppe fra klokka 19.00 til 01.00.
For å komme hit er The Landmark hotell et greit utgangspunkt.
Blir du droppet av der, kan du gå ut fra hotellet og til venstre i 400 meter, krysse gata og der, der rett utenfor Burger King, kan du få fred, lange drinker, pils og mye støy.
Her har de to unge kvinnelige studentene Ching og Tran i fem år jobbet i «Chill up».
Rød folkevognbuss
Ching er smilets barkeeper.Tran serverer.
De har rigget til en rød folkevognbuss, barkrakker og noen bord, og med smil og vennlighet kan du sitte her og la kvelden og første del av natta passere i passe eksotisk galskap.
Chill i fred
På «Chill up» er det ingen som forsøker å selge deg verken dop, smykker eller kjønn.Du får lov til å sitte i fred.
Det er også en form for luksus i Bangkok, som syder etter at mørket framkaller den delen av nattelivet som mannfolk burde skamme seg over å ta del i.
- Vi har drevet denne baren i fem år. Før var det en hippiebar, men for ett år siden gjorde vi om og fikk den mer moderne med slik musikk som vi liker. Etter at vi åpnet, har det kommet flere folkevognbarer rundt her, og det er dumt, men vi var først ute, sier Tran og spør om vi liker elektronika.
Vi må skuffe henne, men vi lytter ei heller til musikken fra anlegget, men nøyer oss med gatas soundtrack sammen med en gin & tonic (for å unngå malaria) i Englenes bylarm.





















Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen