Det er ingen grunn til at storsamfunnet skal møte nikaben med aksept, skriver artikkelforfatteren.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Øyvind Strømmen. Foto: Heiko Junge / Scanpix
NIKABDEBATTEN: I desember 2010 møttes en gruppe muslimske kvinner på Grønland i Oslo for å «øve på å gå med niqab offentlig». Frp-politiker Christian Tybring-Gjedde reagerte - forutsigbart nok - med å snakke om islamisering, som om en håndfull nikabkledde damer skulle stå klar til å velte Norge over på rygg. Gerd Kristiansen fra Arbeiderpartiet var positiv: - Vi er et flerkulturelt samfunn. Det må vi bare akseptere. Jeg forstår ikke dem som velger å bruke niqab eller burka, men jeg aksepterer at de gjør det.
En del av reaksjonene på Aisha Shezadi Kausars skoleturne i regi av Foreningen !les er i samme lei. Noen reagerer med harme på en islamisering som ikke eksisterer. Hege Storhaug slår seg opp på retorikk om «kultursvik». Andre synes det er et positivt tiltak i kampen mot fordommer. Foreningen !les forsvarer skoleturneen - selv etter at Kausar på sett og vis har satt to streker under fordommene gjennom å markere seg som Taliban-tilhenger, demokratimotstander og sympatiserende med den radikale islamistiske demonstrasjonen foran Stortinget forrige fredag, en demonstrasjon som heldigvis samlet svært få.
I en parlamentsdebatt i april i fjor satte den grønne tyrkisk-belgiske politikeren Meyrem Almaci fingeren på noe viktig i forhold til både burka og nikab, samt andre heldekkende plagg: - Burkaen er et problem i det offentlige rom, men er først og fremst et forkastelig symbol på den grove undertrykkelsen noen kvinner fremdeles er offer for.
Slik er det, uavhengig av at Aisha Kausar frivillig har valgt å iføre seg plagget. Nikab er og blir et segregerende og kamuflerende plagg, et plagg som skaper avstand, og et symbol på kvinneundertrykking. Selv om klokskapen i å gå inn for et forbud - slik Belgia har gjort - kan diskuteres, er det ingen grunn til at storsamfunnet skal møte nikaben med aksept. Som Almaci, en varm forsvarer av det flerkulturelle samfunnet, sier det: - Nikaben gjør samhandling mellom mennesker vanskeligere, og det å leve sammen blir også vanskeligere. At slike plagg dukker opp er ikke uskyldig.
Det er heller ikke uskyldig at Kausar på denne måten gjøres til en representant for islam, og til et eksempel i kampen mot fordommer. Kausar representerer et lite, men høyrøstet og ytterliggående mindretall. Som alle andre har hun ytringsfrihet - heldigvis - men vi har også friheten til å gjøre som Meyrem Almaci, og si ifra: Nikab er ikke noe vi ønsker oss.
En del av reaksjonene på Aisha Shezadi Kausars skoleturne i regi av Foreningen !les er i samme lei. Noen reagerer med harme på en islamisering som ikke eksisterer. Hege Storhaug slår seg opp på retorikk om «kultursvik». Andre synes det er et positivt tiltak i kampen mot fordommer. Foreningen !les forsvarer skoleturneen - selv etter at Kausar på sett og vis har satt to streker under fordommene gjennom å markere seg som Taliban-tilhenger, demokratimotstander og sympatiserende med den radikale islamistiske demonstrasjonen foran Stortinget forrige fredag, en demonstrasjon som heldigvis samlet svært få.
I en parlamentsdebatt i april i fjor satte den grønne tyrkisk-belgiske politikeren Meyrem Almaci fingeren på noe viktig i forhold til både burka og nikab, samt andre heldekkende plagg: - Burkaen er et problem i det offentlige rom, men er først og fremst et forkastelig symbol på den grove undertrykkelsen noen kvinner fremdeles er offer for.
Slik er det, uavhengig av at Aisha Kausar frivillig har valgt å iføre seg plagget. Nikab er og blir et segregerende og kamuflerende plagg, et plagg som skaper avstand, og et symbol på kvinneundertrykking. Selv om klokskapen i å gå inn for et forbud - slik Belgia har gjort - kan diskuteres, er det ingen grunn til at storsamfunnet skal møte nikaben med aksept. Som Almaci, en varm forsvarer av det flerkulturelle samfunnet, sier det: - Nikaben gjør samhandling mellom mennesker vanskeligere, og det å leve sammen blir også vanskeligere. At slike plagg dukker opp er ikke uskyldig.
Det er heller ikke uskyldig at Kausar på denne måten gjøres til en representant for islam, og til et eksempel i kampen mot fordommer. Kausar representerer et lite, men høyrøstet og ytterliggående mindretall. Som alle andre har hun ytringsfrihet - heldigvis - men vi har også friheten til å gjøre som Meyrem Almaci, og si ifra: Nikab er ikke noe vi ønsker oss.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen