«Lilyhammer» er så platt og usubtil at hjernen skriker etter noe å jobbe med.

Tips oss 2400

Amerikansk trailer for «Lilyhammer»

2

«Lilyhammer»

  • Premiere: Onsdag 25. januar kl. 21.40
TV: «Lilyhammer» er skyldig i langt verre spetakkel enn å snike inn litt bling på vegne av den lokale turistnæringen.

Dovenskap er en av de tradisjonelle dødssyndene, og grunnarbeidet bak den meget omtalte komiserien er skjemmet av utilgivelig latskap, preget av klokkertroen på at det å se en småkvapsete mafioso (Steve Van Zandt) frontkollidere inn i den norske koseligheten i seg selv er så fortærende morsomt at man ikke trenger å jobbe med replikker og situasjoner.

Van Zandts Johnny, sendt fra New York til Lillehammer som del av et vitnebeskyttelsesprogram, gjør det eneste som kreves av ham, og ser morskt vantro ut i møte med elbiler, jobbsøkerkurs og skøytedager på Mjøsa. Knapt noen ting som ytres nærmer seg noe som kan kalles vidd.

Blandingen av norsk og engelsk forblir ubekvem, og fører til en perlesnor av linjer som «Do you want to go for a beer, you know, fredagspils?», og «I'm a teacher, you know, norsklærer».

Klisjéfylt

Regissør Simen Alsvik og manusforfatterne Anne Bjørnstad og Eilif Skodvin gjør konsekvent de mest klisjéfylte og åpenbare valgene.

Hotellobbyjazz og skyline i New York skifter til hardingfeler og Dovrebanen i snødriv når Johnny ankommer Norge. Sven Nordins advokat har briller og dobbeltspent marineblå blazer, ellers foretrekker de fleste strikkegenser. Under jobber et kriminalplott omtrent like innfløkt som et bankebrett.

På overflaten skjer det ingenting. Det er mer leit enn noe annet, for det er klart det potensielt er mye å trekke ut av kulturkrasjet: Både nordmenns svermeri for hardtslående amerikansk populærkultur og amerikansk utålmodighet i møte med skjemastyrt skandinavisk skikkelighet kaller på gode parodier. Men de kommer ikke her.

Viser for mye

Nesten all vellykket komedie overlater til seeren å nå de vesentlige konklusjoner. Det som er morsomt, skjer egentlig i hodene til de som ser på, idet de riktige forbindelseslinjer trekkes.

«Lilyhammer» er overeksponert og overforklart, i regi og klipp. Det er irriterende nok i et drama, men direkte dødbringende i en komedie.

To eksempler: Sigrid, den søte alenemoren på nabogården (Mariann Saastad Ottesen), brekker beinet. Legen vil ikke se på henne, fordi det er lunsjpause. Johnny går inn og halvveis banker ham opp, før han sier til Sigrid at hun kan treffe legen nå. Når Sigrids sønn Jonas (Mikael Aksnes-Pehrson) havner i bråk med bøller på skolen, forklarer Johnny ham detaljert hvordan han skal slå ned plageånden, før han noen scener seinere får forklart at Jonas har gjort nettopp dét.

I begge tilfeller må det spørres: Hvorfor ser vi alt dette? Hvorfor ser vi Johnny banke opp legen, hvorfor hører vi alt han sier til Jonas, når neste klipp forteller oss akkurat det samme? Det er undervurderende og umusikalsk.

Stakkars NAV

Trond Fausa Aurvåg og Steinar Sagen er forsofne lyspunkter som lokalt folkedyp, og i dialogen mellom dem finnes noe av den slentrende og innforståtte komikken som «Lilyhammer» burde hatt langt mer av.

Ellers er det bare å slå fast, igjen, at en fortelling ikke bare må fungere på bakgrunnsplan, den må også ha en moderat engasjerende forgrunn. Og at NAV er et uslitelig symbol på alt som er galt med det norske.

Lik Dagbladet Kultur på Facebook.
I denne artikkelen
John Arne Markussen

Velkommen til debatt. Tenk over hvordan du vil fremstå i det offentlige rom. Vi lar deg være anonym, men husk at å bruke fullt navn gir deg mer troverdighet. Hold deg til saken og vis respekt for de andre i kommentarfeltet. Vi ønsker at du deltar og beriker den offentlige samtalen, men vi ønsker en høflig tone. Vi sletter hatske, truende eller sjikanerende innlegg. Er din kommentar blitt slettet, og lurer på hvorfor? Send e-post til debatt@dagbladet.no, med ditt brukernavn.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Her kan du lese våre debattregler

Mest kommentert

  • Islam var svøpen på Balkan

    Islam var svøpen på Balkan

    Å forstå Makedonias syn på flyktningstrømmen er en nødvendig betingelse for videre, politisk håndtering av flyktningene. (420 innlegg) Les mer

  • Et vemodig farvel

    Et vemodig farvel

    I dag er siste dagen med kommentarfelt på dagbladet.no. Her er en kommentarfeltmoderators bekjennelser, skriver Oda Rygh. (407 innlegg) Les mer

  • SP svekker landets trygghet

    SP svekker landets trygghet

    Senterpartiets forvridde fortellinger om at Norge klarer seg uten Europa er uansvarlig. (203 innlegg) Les mer

  • (179 innlegg) Les mer

  • FNs utsending tror menneskesmuglere gnir seg i hendene over Listhaugs politikk

    FNs utsending tror menneskesmuglere gnir seg i hendene over Listhaugs politikk

    FNs høykommissær for flyktninger sier regjeringen er i ferd med å bryte Norges internasjonale forpliktelser. (142 innlegg) Les mer

  • På gyngende grunn

    På gyngende grunn

    Det kan hende Sylvi Listhaug møter motstand, fordi politikken rett og slett er feil medisin, skriver Marie Simonsen. (134 innlegg) Les mer

  • Frykter at økt press og farligere innsatte vil «knekke ryggene» på fengselsansatte

    Frykter at økt press og farligere innsatte vil «knekke ryggene» på fengselsansatte

    Markant økning i episoder med spytting, angrep med kniv, slag og kvelertak mot betjenter, sier foreningsleder. (69 innlegg) Les mer

  • Kvalme før reisens slutt

    Kvalme før reisens slutt

    Favorittene Donald Trump og Hillary Clinton er sjumilssteg nærmere å bli sine partiers presidentkandidater. Samtidig er begge fortsatt usedvanlig upopulære. (55 innlegg) Les mer