Likestillingsombud Sunniva Ørstavik vil ha politiet til å slå hardere ned på hets og hatefulle ytringer.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
• Send inn spørsmål til torsdagens nettmøte nederst i artikkelen
(Dagbladet): - Nettavisenes kommentarfelter er proppfulle av nedsettende kommentarer mot etniske minoriteter, kvinner og homofile. Grov hets truer ikke bare den enkelte, men også den offentlige debatt og demokratiet, i den forstand at det skremmer folk fra å delta i den offentlige debatt, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.
I dag har hun arrangert debattmøte om hvordan hatefulle ytringer rammer minoriteter, i ombudets lokaler i Oslo, med blant annet Dagbladets Marie Simonsen i panelet.
- Dette er grov hets, sier hun.
- Er dette det verste du har hørt?
- Dessverre er det ikke de verste eksemplene jeg har sett, sier Ørstavik. Hun nevner også samer, og kvinner blant annet på Stortinget som eksempler på folk som har blitt utsatt for hatefulle ytringer.
Noen av dem, som Ytringsfrihetspris-vinner Bushra Ishaq, har i perioder trukket seg unna den offentlige debatten.
- Dette er en debatt som har gått og som må gå, men jeg mener at ikke alle ytringer skal ytres, hvis de rammer enkeltpersoner eller enkeltgrupper, sier hun, og legger til at det er derfor det finnes et forbud i straffeloven.
Selv om Ørstavik har sans for Jens Stoltenbergs nyttårsoppfordring om å opptre som «digitale nabokjerringer», mener hun at det ikke bare kan overlates til enkeltpersoner å stå opp mot hatefulle ytringer. Hun mener politiet må slå hardere ned på hatefulle og hetsende ytringer. Dessuten mener hun nettavisenes redaktører har et ansvar.
- Redaktørene har et stort ansvar for hvilke debatter de lar gå, og hvilke de stopper, sier Sunniva Ørstavik.
(Dagbladet): - Nettavisenes kommentarfelter er proppfulle av nedsettende kommentarer mot etniske minoriteter, kvinner og homofile. Grov hets truer ikke bare den enkelte, men også den offentlige debatt og demokratiet, i den forstand at det skremmer folk fra å delta i den offentlige debatt, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.
I dag har hun arrangert debattmøte om hvordan hatefulle ytringer rammer minoriteter, i ombudets lokaler i Oslo, med blant annet Dagbladets Marie Simonsen i panelet.
«Trenger skambank»
Som eksempel på hatefulle ytringer, nevner Ørstavik to ytringer som det har kommet henvendelse om til ombudet. I den ene omtales muslimer som «vrakgods som trenger skambank», i den andre sammenlignes de med «rotter som invaderer hovedstaden».- Dette er grov hets, sier hun.
- Er dette det verste du har hørt?
- Dessverre er det ikke de verste eksemplene jeg har sett, sier Ørstavik. Hun nevner også samer, og kvinner blant annet på Stortinget som eksempler på folk som har blitt utsatt for hatefulle ytringer.
Noen av dem, som Ytringsfrihetspris-vinner Bushra Ishaq, har i perioder trukket seg unna den offentlige debatten.
Dilemma
Likevel medgir Sunniva Ørstavik at det er et dilemma å begrense noens ytringsfrihet, fordi de da kan gå under jorda og bli farligere.- Dette er en debatt som har gått og som må gå, men jeg mener at ikke alle ytringer skal ytres, hvis de rammer enkeltpersoner eller enkeltgrupper, sier hun, og legger til at det er derfor det finnes et forbud i straffeloven.
Selv om Ørstavik har sans for Jens Stoltenbergs nyttårsoppfordring om å opptre som «digitale nabokjerringer», mener hun at det ikke bare kan overlates til enkeltpersoner å stå opp mot hatefulle ytringer. Hun mener politiet må slå hardere ned på hatefulle og hetsende ytringer. Dessuten mener hun nettavisenes redaktører har et ansvar.
- Redaktørene har et stort ansvar for hvilke debatter de lar gå, og hvilke de stopper, sier Sunniva Ørstavik.
Nettmøtet med Sunniva Ørstavik er avsluttet. Les svarene under.
Hvordan funker det i praksis?
Sendt inn av Malin Jeanett, 26. januar kl. 09:55
Fungerer likestillings- og diskrimineringsloven i praksis?
Har vi den likestillingen vi skal ha, og har arbeidstakere med minoritetsbakgrunn like rettigheter?
Har vi den likestillingen vi skal ha, og har arbeidstakere med minoritetsbakgrunn like rettigheter?
Hei Malin,
Likestillings- og diskrimineringslovene betyr mye for vernet mot diskriminering og for å fremme likestilling i Norge. Vi hos ombudet får mange tusen henvendelser fra mennesker hvert år som føler seg trakassert og diskriminert.
Men fortsatt er det lang vei igjen til vi er et likestilt samfunn uten diskriminering. Fortsatt stenges mange mennesker ute.
Takk til deg og alle andre for gode spørsmål og en interessant debatt. Følg oss gjerne på www.ldo.no, Facebook og Twitter (@MittOmbud).
Debatt og kunnskap er en forutsetning for et likestilt samfunn.
Hilsen Sunniva Ørstavik
Likestillings- og diskrimineringslovene betyr mye for vernet mot diskriminering og for å fremme likestilling i Norge. Vi hos ombudet får mange tusen henvendelser fra mennesker hvert år som føler seg trakassert og diskriminert.
Men fortsatt er det lang vei igjen til vi er et likestilt samfunn uten diskriminering. Fortsatt stenges mange mennesker ute.
Takk til deg og alle andre for gode spørsmål og en interessant debatt. Følg oss gjerne på www.ldo.no, Facebook og Twitter (@MittOmbud).
Debatt og kunnskap er en forutsetning for et likestilt samfunn.
Hilsen Sunniva Ørstavik
Hvor er rasismen
Sendt inn av rune vigeland, 26. januar kl. 10:18
På hvilken måte er ytringsfrihet ødeleggende for demokratiet? Det som er ødeleggende er at noen få mennesker bestemmer hva andre mennesker har lov til \ ikke lov til å si. De som sitter å skriker høyest om rasismen her i landet som skaper rasismen. Vi vanlige folk bryr oss svært lite om hviken farge et menneske har. En drittsekk er en drittsekk enten den er sort eller hvit. Vil påstå at det ikke finnes skikkelig rasisme i norge. Ta deg en tur til andre verdensdeler, så kan du prøve hvordan man blir behandlet som hvit. Hvorfor er det ingen som klager på rasisme når det er den veien? Hvite er jo også en minioritet i verden, men ingen snakker om det. Jeg mener at de som sitter å finner ut hva man ikke kan kalle en som er svart for neger ( som betyr svart) er de som sitter med de største rasistiske tankene. Nabokjerringa til Jens minner svært om politikken i øst tyskland, akkurat som politiske ungdommsleirer hører til i Tyskland på 40 tallet!
Hei Rune,
Ytringsfrihet er en forutsetning for demokrati.
Mange opplever rasisme i Norge - det vet vi. Også FN er bekymret for rasistiske understrømminger i Norge, og har bedt myndighetene ta tak i dette.
Hilsen Sunniva Ørstavik
Ytringsfrihet er en forutsetning for demokrati.
Mange opplever rasisme i Norge - det vet vi. Også FN er bekymret for rasistiske understrømminger i Norge, og har bedt myndighetene ta tak i dette.
Hilsen Sunniva Ørstavik
Er du nødvendig?
Sendt inn av Margrethe Weberg, 26. januar kl. 10:40
Ærlig talt, nå høres det ut som du og dine rådgivere skal stoppe ytringsfriheten - er det virkelig slik? I tilfelle så går vi fra et fritt Norge til et diktatur-Norge, og tror du at vi, folket, er villige til å gå bakover i utviklingen?
Jeg stiller spørsmål ved din stilling og din makt? Vi trenger ikke overformyndere! Debatter er sunne, fordi man da får høre (og lære) om hvordan temperaturen er ute blant folket. Det er viktig synes jeg. Hets og hatefulle ytringer er også en mening - som samfunnet burde bruke som lærdom om at noe er feil.
Jeg stiller spørsmål ved din stilling og din makt? Vi trenger ikke overformyndere! Debatter er sunne, fordi man da får høre (og lære) om hvordan temperaturen er ute blant folket. Det er viktig synes jeg. Hets og hatefulle ytringer er også en mening - som samfunnet burde bruke som lærdom om at noe er feil.
Hei Margrethe,
Jeg vil gjerne ha en krass og kritisk debatt, men som ikke hetser mennesker.
Hilsen Sunniva Ørstavik
Jeg vil gjerne ha en krass og kritisk debatt, men som ikke hetser mennesker.
Hilsen Sunniva Ørstavik
Regulere ytringsfriheten
Sendt inn av knut, 26. januar kl. 10:33
"Dessverre kommer svært få slike saker for domstolen."
Vil du ha et sensursamfunn der folk skal straffes for sine ytringer?
Hvordan ser du for deg at ytringsfriheten skal reguleres?
"Haters gonna hate".
Det er ikke noe som kan trylles bort ved å straffe og undertrykke haterne.
Vil du ha et sensursamfunn der folk skal straffes for sine ytringer?
Hvordan ser du for deg at ytringsfriheten skal reguleres?
"Haters gonna hate".
Det er ikke noe som kan trylles bort ved å straffe og undertrykke haterne.
Hei Knut,
I Norge har vi straff for visse ytringer. Trakassering og hatefulle ytringer mot enkeltpersoner på grunn av for eksempel hudfarge, kjønn, nedsatt funksjonsevne og seksuell orientering er faktisk forbudt, både etter internasjonale konvensjoner og i norsk lov.
En annen ting vi må huske er at de hatefulle ytringene treffer enkeltmennesker der ute. Det er sårende og krenkende å lese skjellsord om seg selv. De som får dette rettet mot seg i store mengder kan føle seg presset ut av debatten. Det er et stort problem for demokratiet.
Hilsen Sunniva Ørstavik
I Norge har vi straff for visse ytringer. Trakassering og hatefulle ytringer mot enkeltpersoner på grunn av for eksempel hudfarge, kjønn, nedsatt funksjonsevne og seksuell orientering er faktisk forbudt, både etter internasjonale konvensjoner og i norsk lov.
En annen ting vi må huske er at de hatefulle ytringene treffer enkeltmennesker der ute. Det er sårende og krenkende å lese skjellsord om seg selv. De som får dette rettet mot seg i store mengder kan føle seg presset ut av debatten. Det er et stort problem for demokratiet.
Hilsen Sunniva Ørstavik
Den nye dataslettingsloven
Sendt inn av Asbjørn Hove, 26. januar kl. 10:40
Hei,
EU, med justiskommissær Viviane Reding i spissen, har i løpet av 2011 utarbeidet nye lover som gir forbrukere nye rettigheter til å få slettet innhold på nettet. Har Likestillingsombudet noen mulighet til å ta dette opp med justisministeren og bidra til at tilsvarende lover også blir innført i Norge? I så fall er dette noe som ombudet vil gi prioritet i nær fremtid?
EU, med justiskommissær Viviane Reding i spissen, har i løpet av 2011 utarbeidet nye lover som gir forbrukere nye rettigheter til å få slettet innhold på nettet. Har Likestillingsombudet noen mulighet til å ta dette opp med justisministeren og bidra til at tilsvarende lover også blir innført i Norge? I så fall er dette noe som ombudet vil gi prioritet i nær fremtid?
Hei Asbjørn,
Takk for innspillet. Dette vil vi se nærmere på.
Hilsen Sunniva Ørstavik
Takk for innspillet. Dette vil vi se nærmere på.
Hilsen Sunniva Ørstavik
Stereotypisk mediefremstilling
Sendt inn av Helge Olav H. Ramstad, 26. januar kl. 10:35
Hei, og takk for interessant debattmøte i går! Jeg ser at dette nettmøtet har en snevrere innledning, men prøver likevel å ta opp tråden fra i går:
Som Elisabeth Eide beskrev godt i sin innledning, omtaler media personer med nedsatt funksjonsevne ofte stereotypisk og stigmatiserende; funksjonsnedsettelsen gjøres til et tema selv i saker der den er irrelevant, og personene blir ofte tildelt rollen som offer eller superhelten som "trosser forutsetningene".
I tillegg ser vi stadig stigmatiserende formuleringer som "lenket til rullestolen".
Hvordan kan aviser, radio og TV komme seg ut av stereotypi-sporet? Og hvordan kan vi påvirke media til en slik endring?
For om det ikke er hets, så er det likevel diskriminerende å la enkeltegenskaper ved intervjuobjekter prege fremstillingen av dem.
Som Elisabeth Eide beskrev godt i sin innledning, omtaler media personer med nedsatt funksjonsevne ofte stereotypisk og stigmatiserende; funksjonsnedsettelsen gjøres til et tema selv i saker der den er irrelevant, og personene blir ofte tildelt rollen som offer eller superhelten som "trosser forutsetningene".
I tillegg ser vi stadig stigmatiserende formuleringer som "lenket til rullestolen".
Hvordan kan aviser, radio og TV komme seg ut av stereotypi-sporet? Og hvordan kan vi påvirke media til en slik endring?
For om det ikke er hets, så er det likevel diskriminerende å la enkeltegenskaper ved intervjuobjekter prege fremstillingen av dem.
Hei Helge Olav,
Du har helt rett, personer med nedsatt funksjonsevne utsettes også for diskriminering, noe debatten i går viste tydelig. (Debattmøtet hos ombudet ligger på nett, http://bambuser.com/channel/likestilling)
Stereotypiene i mediene lever i beste velgående, og det må vi gjøre noe med. Likestillings- og diskrimineringsombudet har foreslått å føye til et nytt punkt i Vær varsom-plakaten. Vi vil at plakaten skal spesifisere og tydeliggjøre hva det innebærer og aktivt jobbe mot negative stereotypier.
Vi trenger mer kunnskap, bedre retningslinjer og representasjon.
Hilsen Sunniva Ørstavik
Du har helt rett, personer med nedsatt funksjonsevne utsettes også for diskriminering, noe debatten i går viste tydelig. (Debattmøtet hos ombudet ligger på nett, http://bambuser.com/channel/likestilling)
Stereotypiene i mediene lever i beste velgående, og det må vi gjøre noe med. Likestillings- og diskrimineringsombudet har foreslått å føye til et nytt punkt i Vær varsom-plakaten. Vi vil at plakaten skal spesifisere og tydeliggjøre hva det innebærer og aktivt jobbe mot negative stereotypier.
Vi trenger mer kunnskap, bedre retningslinjer og representasjon.
Hilsen Sunniva Ørstavik
Hva med norske hatfulle ytringer
Sendt inn av Terje Johansen, 26. januar kl. 10:01
Ser at du er bekymret og ønsker at politiet skal slå hardere ned på hatfulle y.. mot våre minioriteter, men hva med oss ?
Er det greit at en ekte normann kaller en annen ekte normann for 'idiot' 'tomskalle' 'dustehue' eller 'jævla hestkuk' som nordlenningen liker å bruke, er dette ok, ingen bryr seg da dette ikke kan kalles rasistisk, og hva med de uttrykk som kommer mot oss fra ikke etniske normenn som 'bleking' 'fittehøl' etc som vi fikk servert i retur etter en uheldig uttalelse under spillemannsprisen. er dette greit også, er alt greit så lenge det ikke støter eller oppfattes støtende av våre 'nye landsmenn'
Er det greit at en ekte normann kaller en annen ekte normann for 'idiot' 'tomskalle' 'dustehue' eller 'jævla hestkuk' som nordlenningen liker å bruke, er dette ok, ingen bryr seg da dette ikke kan kalles rasistisk, og hva med de uttrykk som kommer mot oss fra ikke etniske normenn som 'bleking' 'fittehøl' etc som vi fikk servert i retur etter en uheldig uttalelse under spillemannsprisen. er dette greit også, er alt greit så lenge det ikke støter eller oppfattes støtende av våre 'nye landsmenn'
Hei Terje,
Jeg er helt enig med deg i at alle skjellsordene fra Spellemannsprisen kan oppfattes som like krenkende.
Loven forbyr diskriminering pga. etnisitet og skiller ikke mellom majoritet og minoritet. Det er ikke bare det du kaller "våre nye landsmenn" som er beskyttet av loven.
Hilsen Sunniva Ørstavik
Jeg er helt enig med deg i at alle skjellsordene fra Spellemannsprisen kan oppfattes som like krenkende.
Loven forbyr diskriminering pga. etnisitet og skiller ikke mellom majoritet og minoritet. Det er ikke bare det du kaller "våre nye landsmenn" som er beskyttet av loven.
Hilsen Sunniva Ørstavik
Ytringsfrihet - tolerer den sensur?
Sendt inn av V. Eiriksson, 25. januar kl. 18:03
Virkeligheten er ofte annerledes enn en kan ønske seg. Det gjelder på de fleste områder om man ser verden med ulike øyne og erfaringsbakgrunn.
Det problematiske ved å gradere en ytringsfrihet gjennom å ta i bruk sensur eller ved kun å la "de korrekte" meninger bli publisert, er hverken altfor klokt eller profesjonelt gjort av en redaksjon.
Å feie ethvert ubehag unna virkeligheten ved å gradere eller underslå vil på ett eller annet tidspkt krysse grensene for hva et meningsdiktatur står for - og da er redaksjonen like moralsk eksponert for å bli sensurert, kanskje med god grunn.
I slike tilfeller vil det fremstå som mer korrekt å utfylle/imøtegå ytringen i en umiddelbar kommentar fra redaksjonen.
Skulle gjerne forstått hvilke betraktninger Ørstavik mener å legge til grunn mellom demokrati og ytringsfrihet.
Prinsipielt kan man etablere ytringsfrihet i et diktatur, om man da ikke ser ordets makt som en utfordring til egen komfort og maktbehov.
Det problematiske ved å gradere en ytringsfrihet gjennom å ta i bruk sensur eller ved kun å la "de korrekte" meninger bli publisert, er hverken altfor klokt eller profesjonelt gjort av en redaksjon.
Å feie ethvert ubehag unna virkeligheten ved å gradere eller underslå vil på ett eller annet tidspkt krysse grensene for hva et meningsdiktatur står for - og da er redaksjonen like moralsk eksponert for å bli sensurert, kanskje med god grunn.
I slike tilfeller vil det fremstå som mer korrekt å utfylle/imøtegå ytringen i en umiddelbar kommentar fra redaksjonen.
Skulle gjerne forstått hvilke betraktninger Ørstavik mener å legge til grunn mellom demokrati og ytringsfrihet.
Prinsipielt kan man etablere ytringsfrihet i et diktatur, om man da ikke ser ordets makt som en utfordring til egen komfort og maktbehov.
Hei V. Eriksson,
ytringsfriheten er en grunnleggende verdi i samfunnet, men det er også retten til å ikke bli trakassert for den man er. Ytringsfriheten kan bare forsvares når den ikke på uforholdsmessig vis rammer andre fundamentale menneskerettigheter ? som retten til vern mot hatefulle ytringer.
Når ytringsfriheten ikke stopper rasistiske og hatefulle ytringer, kan det være skadelig for demokratiet. Hets kan stenge debattanter ute, og skremme dem bort fra det offentlige rom.
For to uker siden fortalte NRK om grov seksuell trakassering av kvinnelige politikere. Ikke alle orker å stå i dette. For noen blir løsningen å trekke seg ut av politikken. Er det noe vi ønsker?
Hilsen Sunniva Ørstavik
ytringsfriheten er en grunnleggende verdi i samfunnet, men det er også retten til å ikke bli trakassert for den man er. Ytringsfriheten kan bare forsvares når den ikke på uforholdsmessig vis rammer andre fundamentale menneskerettigheter ? som retten til vern mot hatefulle ytringer.
Når ytringsfriheten ikke stopper rasistiske og hatefulle ytringer, kan det være skadelig for demokratiet. Hets kan stenge debattanter ute, og skremme dem bort fra det offentlige rom.
For to uker siden fortalte NRK om grov seksuell trakassering av kvinnelige politikere. Ikke alle orker å stå i dette. For noen blir løsningen å trekke seg ut av politikken. Er det noe vi ønsker?
Hilsen Sunniva Ørstavik
Ytringsfrihet og ansvar, spm. 2
Sendt inn av Montsanto, 26. januar kl. 09:01
Spørsmål to:
Hvorfor kan vi ikke stille redaktørene skikkelig til ansvar for det de publiserer. Jeg skulle likt å se VG nett redaktøren eller Dagbladet.no redaktøren stå i en rettsal og svare for disse publikasjonene. Det tror jeg er fullt mulig.
Det er ikke strid med verken EMK eller grunnloven å gjøre det. Da "Hvit Valgallianse" ble dømt for rasisme, gikk grensen ved "oppfordring til etnisk rensing", og lederen ble dømt og fikk bot for å ha publisert dette i sitt partiprogram. Han fikk lov til å publisere "norge for nordmenn og innvandrere ødelegger landet", så det er vidt rom for å komme med politiske innspill.
Hvorfor kan ikke redaktørene stilles til ansvar på samme måte? Lederen av HV hadde vel ikke forfattet hele programmet alene - men ble jo dømt for publikajsonene? Bør ikke dette også gjelde nettredaktørene?
Hvorfor kan vi ikke stille redaktørene skikkelig til ansvar for det de publiserer. Jeg skulle likt å se VG nett redaktøren eller Dagbladet.no redaktøren stå i en rettsal og svare for disse publikasjonene. Det tror jeg er fullt mulig.
Det er ikke strid med verken EMK eller grunnloven å gjøre det. Da "Hvit Valgallianse" ble dømt for rasisme, gikk grensen ved "oppfordring til etnisk rensing", og lederen ble dømt og fikk bot for å ha publisert dette i sitt partiprogram. Han fikk lov til å publisere "norge for nordmenn og innvandrere ødelegger landet", så det er vidt rom for å komme med politiske innspill.
Hvorfor kan ikke redaktørene stilles til ansvar på samme måte? Lederen av HV hadde vel ikke forfattet hele programmet alene - men ble jo dømt for publikajsonene? Bør ikke dette også gjelde nettredaktørene?
Hei Montsanto,
Jeg er enig i at redaktørene har et stort ansvar, og flere og flere tar dette ansvaret - heldigvis.
Jeg mener som du at redaktørene ikke kan sitte stille og se på at debattsider på nettet blir et fristed for krenkelser og hat.
Likestillings- og diskrimineringsombudet har foreslått å føye til et nytt punkt i Vær varsom-plakaten. Vi vil at plakaten skal spesifisere og tydeliggjøre hva det innebærer og aktivt jobbe mot negative stereotypier.
Hilsen Sunniva Ørstavik
Jeg er enig i at redaktørene har et stort ansvar, og flere og flere tar dette ansvaret - heldigvis.
Jeg mener som du at redaktørene ikke kan sitte stille og se på at debattsider på nettet blir et fristed for krenkelser og hat.
Likestillings- og diskrimineringsombudet har foreslått å føye til et nytt punkt i Vær varsom-plakaten. Vi vil at plakaten skal spesifisere og tydeliggjøre hva det innebærer og aktivt jobbe mot negative stereotypier.
Hilsen Sunniva Ørstavik
Snu ryggen til
Sendt inn av Kjell Ingvaldsen, 26. januar kl. 09:04
Var det ikke i Brummundal det i sin tid var en effektiv motdemonstrasjon når en stakkarslig nazi skulle holde apell? Alle snudde ryggen til!
Har du noen råd om hvordan man i en nettdebatt kan gjøre dette på en effektiv måte?
Har du noen råd om hvordan man i en nettdebatt kan gjøre dette på en effektiv måte?
Hei Kjell,
Det var et veldig godt spørsmål. Å snu ryggen til er et sterkt og godt virkemiddel, men hvordan man skal gjøre det på nettet, det vet jeg ikke.
Har noen andre gode innspill?
Hilsen Sunniva Ørstavik
Det var et veldig godt spørsmål. Å snu ryggen til er et sterkt og godt virkemiddel, men hvordan man skal gjøre det på nettet, det vet jeg ikke.
Har noen andre gode innspill?
Hilsen Sunniva Ørstavik
Går du ikke utenfor ditt ansvar.
Sendt inn av Jan Johansen, 25. januar kl. 18:25
Hva får deg til å tro at dette er ditt ansvar, ytringsfriheten er underkastet annen lov, herunder Grunnloven, og da er det kun navngitte personer som har rettsvern. Ikke grupper. Når noen krever grupper skal vernes mot ytringer, så er det gjerne forløper til diktatur. Ellers husker jeg deg som dama som ville redusere vekten av etniske nordmenns stemme i valg til fordel for innvandrere. Er det også ditt ansvar. Skal vi diskrimeneres nå, i vårt eget fedreland. Har du studert hva som er ditt mandat?
Hei Jan,
Mitt mandat som ombud er blant annet å sikre at Norge følger opp sine internasjonale forpliktelser i forhold til FNs rasediskrimineringskonvensjon og FNs kvinnekonvensjon.
Hatefulle ytringer er straffbare forhold som domstolen behandler. Ombudets rolle er å overvåke at myndighetene overholder internasjonale forpliktelser, slik at vernet mot hatefulle ytringer blir reelt.
Hilsen Sunniva Ørstavik
Mitt mandat som ombud er blant annet å sikre at Norge følger opp sine internasjonale forpliktelser i forhold til FNs rasediskrimineringskonvensjon og FNs kvinnekonvensjon.
Hatefulle ytringer er straffbare forhold som domstolen behandler. Ombudets rolle er å overvåke at myndighetene overholder internasjonale forpliktelser, slik at vernet mot hatefulle ytringer blir reelt.
Hilsen Sunniva Ørstavik
Å rope på politiet er ingen løsning.
Sendt inn av Otto Johannessen, 25. januar kl. 16:13
Hvorvidt hatefulle ytringer truer demokratiet er en drøy påstand. Vi har en injurielovgivning i dette landet og den kan benyttes i påkommende tilfelle..
Slik internett har utviklet seg er det håpløst å rope på politiet, særlig ikke i et land hvor politiet ikke har ressurser til å ivareta nærliggende oppgaver. Forøvrig, Ørstavik, kan du gi et eksempel på hvordan en slik inngripen fra politiet skulle skje i praksis?
Slik internett har utviklet seg er det håpløst å rope på politiet, særlig ikke i et land hvor politiet ikke har ressurser til å ivareta nærliggende oppgaver. Forøvrig, Ørstavik, kan du gi et eksempel på hvordan en slik inngripen fra politiet skulle skje i praksis?
Hei Otto,
Politiet er til for å beskytte enkeltpersoner og etterforske straffbare forhold. Trakassering og hatefulle ytringer mot enkeltpersoner på grunn av for eksempel hudfarge, kjønn, nedsatt funksjonsevne og seksuell orientering er forbudt, både etter internasjonale konvensjoner og i norsk lov. Straffeloven forbyr også grove rasistiske ytringer.
Dessverre kommer svært få slike saker for domstolen. Jeg mener at politiet må være der folk er. Når folk er på nettet, bør politiet også være der for å fange opp drapstrusler og andre grove trusler.
Hilsen Sunniva Ørstavik
Politiet er til for å beskytte enkeltpersoner og etterforske straffbare forhold. Trakassering og hatefulle ytringer mot enkeltpersoner på grunn av for eksempel hudfarge, kjønn, nedsatt funksjonsevne og seksuell orientering er forbudt, både etter internasjonale konvensjoner og i norsk lov. Straffeloven forbyr også grove rasistiske ytringer.
Dessverre kommer svært få slike saker for domstolen. Jeg mener at politiet må være der folk er. Når folk er på nettet, bør politiet også være der for å fange opp drapstrusler og andre grove trusler.
Hilsen Sunniva Ørstavik
Tøffere foran tastaturet?
Sendt inn av Victoria, 26. januar kl. 09:41
Tror du folk blir "tøffere" av å sitte foran et tastaturet og at dette er meninger de ikke ville hevdet ellers? Må også legge til at hatfulle ytringer mot homofile virker mer legitimt enn annen rasisme, da den ikke blir slått like hardt ned på (?) Jeg syntes jeg hører j..homo ganske ofte, blant unge mennesker, gjerne tenåringsgutter. Homofile er også en minoritet! Hva tenker du om det?
Hei Victoria,
Jeg tror du har helt rett i at folk sier ting anonymt foran skjermen, som de ikke ville sagt til noen ansikt til ansikt.
Hets mot homofile er like alvorlig som annen hets. Når den nye straffeloven trer i kraft, vil ytringer mot noen på grunn av seksuell orientering eller nedsatt funksjonsevne også være forbudt.
Hilsen Sunniva Ørstavik
Jeg tror du har helt rett i at folk sier ting anonymt foran skjermen, som de ikke ville sagt til noen ansikt til ansikt.
Hets mot homofile er like alvorlig som annen hets. Når den nye straffeloven trer i kraft, vil ytringer mot noen på grunn av seksuell orientering eller nedsatt funksjonsevne også være forbudt.
Hilsen Sunniva Ørstavik
Bekjempelse av rasisme
Sendt inn av Vidar Daatland, 25. januar kl. 16:03
Hei!
I god filosofisk ånd er jeg av den klare overbevisning at rasisme kan bekjempes med å gå i dialog med rasisten - få rasisten til å kontrollere (og forhåpentligvis endre) sitt standpunkt.
Det er tross alt grunntanken med filosofiens inntog. Det er hva vi _lærer_ av.
Nå, her har du dilemmaet. Nekt rasisten å ytre seg og du nekter anti-rasisten å ta tak i det.
Jeg har brukt over et tiår i å diskutere med folk med verst tenkelige og hatefulle meninger. Erfaringen er at det nytter.
Ser du da at din holdning - for meg - blir et større hinder i kampen mot hatefulle ytringer enn ditt forslag om å stoppe enkelte debatter?
For du ønsker ikke bare å nekte hatefulle ytringer. Du vil nekte meg og alle aktive anti-rasister å få øye på - og ta tak i oppgulpet.
Det blir ikke bedre av at vi stikker hodet i sanden og later som det ikke eksisterer, eller hva?
Pressens mål er å bringe til torgs informasjon som ellers aldri ville blitt kjent. Eksistensen av hatefulle ytringer er absolutt noe som bør bringes frem - slik at vi kan gjøre noe med den. Gjerne gjennom å diskutere med de som er fylt med hat.
Ser du dette perspektivet? Eller mener du fortsatt jeg bør nektes å ta diskusjonen med de som fremmer hat?
I god filosofisk ånd er jeg av den klare overbevisning at rasisme kan bekjempes med å gå i dialog med rasisten - få rasisten til å kontrollere (og forhåpentligvis endre) sitt standpunkt.
Det er tross alt grunntanken med filosofiens inntog. Det er hva vi _lærer_ av.
Nå, her har du dilemmaet. Nekt rasisten å ytre seg og du nekter anti-rasisten å ta tak i det.
Jeg har brukt over et tiår i å diskutere med folk med verst tenkelige og hatefulle meninger. Erfaringen er at det nytter.
Ser du da at din holdning - for meg - blir et større hinder i kampen mot hatefulle ytringer enn ditt forslag om å stoppe enkelte debatter?
For du ønsker ikke bare å nekte hatefulle ytringer. Du vil nekte meg og alle aktive anti-rasister å få øye på - og ta tak i oppgulpet.
Det blir ikke bedre av at vi stikker hodet i sanden og later som det ikke eksisterer, eller hva?
Pressens mål er å bringe til torgs informasjon som ellers aldri ville blitt kjent. Eksistensen av hatefulle ytringer er absolutt noe som bør bringes frem - slik at vi kan gjøre noe med den. Gjerne gjennom å diskutere med de som er fylt med hat.
Ser du dette perspektivet? Eller mener du fortsatt jeg bør nektes å ta diskusjonen med de som fremmer hat?
Hei Vidar,
Jeg er ikke i mot å diskutere med rasister, og er glad for å høre at du gjør det. Jeg mener at vi alle har et ansvar for å bidra til en balansert og ryddig debatt. Samtidig: Rasistiske ytringer er straffbart etter norsk og internasjonal lov og må få konsekvenser.
Hilsen Sunniva Ørstavik
Jeg er ikke i mot å diskutere med rasister, og er glad for å høre at du gjør det. Jeg mener at vi alle har et ansvar for å bidra til en balansert og ryddig debatt. Samtidig: Rasistiske ytringer er straffbart etter norsk og internasjonal lov og må få konsekvenser.
Hilsen Sunniva Ørstavik
Bør vi ha et gråest mulig samfunn?
Sendt inn av Ronny Pettersen, 25. januar kl. 15:25
Bør det ikke være rom for ytringer av den vokabulære sorten, så ikke ytringer istedet blir fortrengt, og muligens ender opp som desperat vold? Så lenge folk bare prater, gjør de vel ikke noe galt, så lenge de ikke mobber eller trakasserer folk? For min egen del, kan det være godt å "ta litt i" på debattforum e.l, så får jeg ventilert, og jeg kan komme videre, istedenfor å holde igjen og la sinnet bygge seg opp. ;-)
Hei Ronny,
Ord og handling henger sammen. Det er alltid en fare for at noen lar seg hisse opp av hatefulle kommentarer og tar det ut i diskriminering eller vold. I tillegg må vi huske at noen type ytringer er straffbare i seg selv, eller de kan være diskriminerende etter norsk og internasjonal lov.
En annen ting er at din ?ventilering,? som du kaller det, treffer noen mennesker der ute. Det er sårende og krenkende å lese skjellsord om seg selv. De som får dette rettet mot seg i store mengder kan føle seg presset ut av debatten. Det er et stort problem for demokratiet.
Hilsen Sunniva Ørstavik
Ord og handling henger sammen. Det er alltid en fare for at noen lar seg hisse opp av hatefulle kommentarer og tar det ut i diskriminering eller vold. I tillegg må vi huske at noen type ytringer er straffbare i seg selv, eller de kan være diskriminerende etter norsk og internasjonal lov.
En annen ting er at din ?ventilering,? som du kaller det, treffer noen mennesker der ute. Det er sårende og krenkende å lese skjellsord om seg selv. De som får dette rettet mot seg i store mengder kan føle seg presset ut av debatten. Det er et stort problem for demokratiet.
Hilsen Sunniva Ørstavik
Hatefullt?
Sendt inn av Psilly, 25. januar kl. 14:48
Vil du si at det kan oppfattes som hatefullt å stemple sine meningsmotstandere som hatefulle i øst og vest? Bidrar det til en åpen debatt slik du ser det?
Jeg ønsker ikke å stemple noen. Tvert i mot ønsker jeg en åpen og inkluderende dialog. Det er viktig å få opp en debatt om hvor grensene for ytringsfrihet skal gå, holdt opp mot den enkeltes rett til beskyttelse fra hatefulle ytringer.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen