Det var kollektiv skuffelse å spore da oppslutningen om høstens lokalvalg endte på 64,5 prosent, en økning på under 3 prosentpoeng fra lokalvalget 2007. I lys av de grufulle hendelsene 22. juli skulle høy valgdeltagelse bli terrorens tilsvar, og et symbol på folkets støtte til demokratiet. Særlig var forventningene høye til de unge velgerne. Analyser fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor viste kort tid etter terroren at det var hos de unge stemmeviljen hadde økt mest. Ville den gode viljen holde fram til valgdagen? Vi vet nå at svaret er ja. Lokalvalget 2011 ble et ungdomsvalg som særlig mobiliserte førstegangs- og forsøksvelgerne på 16- og 17 år. Økningen i de eldre aldersgruppene er moderate. Tallene kommer fra en utvalgsundersøkelse fra manntallet, innsamlet av Statistisk sentralbyrå.

Ved lokalvalget 2007 var valgdeltagelsen blant førstegangsvelgerne 33 prosent - en av tidenes laveste. I 2011 stemte 46 prosent av førstegangsvelgerne. Dette er en økning på 13 prosentpoeng fra forrige valg. Ingen annen aldersgruppe kan vise til tilsvarende økning. Tallene blir ytterligere kraftfulle når vi vet de kommer etter fire tiår med synkende oppslutning blant velgere generelt. Ved de senere valgene har nedgangen vært størst hos førstegangsvelgerne, og resultatet har blitt en økende forskjell i deltagelsen mellom unge og eldre.

Med en deltagelsesprosent på 58 prosent framviste forsøksvelgerne på 16 og 17 år en høyere deltagelse enn samtlige aldersgrupper opp til 30 år. At disse velgerne deltok i høyere grad enn ordinære førstegangsvelgere, var som forventet. Studier fra andre europeiske land som har senket stemmerettsalderen, viser samme mønster. Resultatene forklares med at 16- og 17-åringer er i en mer stabil livsfase enn de over 18 år, som avslutter videregående opplæring og gjerne flytter hjemmefra. Dette reduserer sannsynligheten for å delta ved valg.

Det er grunn til å tro at 16-åringene var påvirket av en «forsøkseffekt» som gjorde at deltagelsen ble høyere enn den ville ha vært i et «normalt» valg med stemmerett for 16-åringer. Oppmerksomheten rundt det å være valg-pioner, samt tilrettelagt informasjon om valget, har antakelig mobilisert de unge velgerne. Det har også vært knyttet spenning til om forsøket har påvirket deltagelsen til de ordinære førstegangsvelgerne i de 20 forsøkskommunene. Våre tall viser ingen «forsøkseffekt» blant denne gruppen. Deltagelsen blant 18- til 21-åringene i forsøkskommunene er den samme som for førstegangsvelgere generelt i Norge.

Førstegangsvelgernes høye deltagelse ved lokalvalget i 2011 er dermed trolig et resultat av en mobilisering i lys av terrorens grusomme konsekvenser. Dette har nok også vært med på å øke valgdeltagelsen blant 16- og 17-åringene.

Hva er det med de unge? Hvorfor ser vi ikke samme mobilisering i eldre aldersgrupper? En grunn kan være at de unge er særlig berørt av et terrorangrep som var rettet spesielt mot unge mennesker. Videre er de unge midt i en formativ fase hvor politiske holdnings- og handlingsmønstre ikke har fått fotfeste. De er slik sett mer vare for store samfunnsmessige påvirkninger som vil kunne feste seg i mer permanente handlingsmønstre. Dette kan få konsekvenser for deres samfunnsengasjement senere i livet.

Etter terroren som rammet USA 11. september 2001, har statsviterne Putnam og Sander vist at unge amerikanere født på 1980-tallet var den aldersgruppen som beholdt sitt høye politiske interessenivå og deltagelse i årene etter. Lignende mobiliseringsmønster har man ikke funnet, hverken hos senere fødselskull eller hos eldre aldersgrupper. Det blir hevdet at det var denne 9/11-generasjonen som ble mobilisert og førte Obama til valgseier i 2008.

Det er for tidlig å si om terroren 22. juli ga en «periodeeffekt» som går over - eller om vi vil se en generasjonseffekt hvor de unge tar med seg det høye deltagelsesmønsteret videre i livsløpet. Valgforskning har vist at stemmegivning kan betraktes som en vane: Jo tidligere den dannes, jo større sannsynlighet er det for at man tar den med seg senere i livet. Et eksempel på det er generasjonen som ble født under depresjonen på 1930-tallet og som opplevde andre verdenskrig i formative år. Så lenge det har vært mulig å måle valgdeltagelse i ulike aldersgrupper har denne generasjonen utmerket seg med høy deltagelse - så også blant aldersgruppen 70 til 80 år ved fjorårets valg.

22. juli 2011 er en mørk dag i norsk historie. Førstegangsvelgernes svar syv uker senere var å styrke de demokratiske grunnverdiene terroristen hadde til hensikt å rive ned. Dette kan bety at vår «Utøya-generasjon» vil være de som styrker framtidas demokrati.