- Nei, nei, nei, ljomer det fra gymsalen på Strømmen videregående skole.

Over 40 jenter seg, og nå gyver de løs med slag og spark på puter mens de roper høylytt.

- Vi roper ikke på hjelp, vi roper nei - vi skal klare oss selv, sier instruktør Ingvild Bilstad Neraasen (21).

Dagbladet har den seneste tiden omtalt hvordan Audun Lysbakken i høst delte ut 500 000 kroner til feministisk selvforsvarskurs - og at kun to organsiasjoner ble gjort kjent pengepotten. En var «Jenteforsvaret», som springer ut av SU, den andre var «Seksuell helse og trakassering» i Trondheim.

Men hva foregår egentlig på et feministisk selvforsvarskurs?

Dagbladet har fått være med kurs- men den mannlige fotografen måtte stå på gangen.

For jentene skal i fred og ro få lære å stå opp for seg selv og være trygge på seg selv.

Kommer seg unna med motstand

Tre instruktører fra det omtalte «Jenteforsvaret», Ingvild Bilstad Neraasen (21), Emilie Hetland (19) og Marte Gravem Isaksen (21), skal lære jentene om holdninger, grensesettinger og fysiske måter å forsvare seg på.

- I løpet av et kurs går vi aktivt inn for å bygge opp samholdet mellom jentene. Jenter møter ofte de samme utfordringene i hverdagen og for å kunne mestre disse er det viktig å stå sammen, forklarer Ingvild.

Instruktørene viser fram flere teknikker for spark og slag. En av de viktigste tingene er å bruke stemmen. Si nei, er oppfordringen.

- Man vet aldri hvordan man vil reagere hvis man blir utsatt for et overgrep. Men det som er sikkert er at sjansen for å komme seg unna vil øke hvis man forberedt seg mentalt og lært fysisk selvforsvar. Vær klar over at 70 prosent av jentene som gjør motstand ved et voldtektsforsøk kommer seg unna, sier Ingvild.

Si nei

I løpet av en halvannen time har de gått igjennom rollespill for ulike situasjoner for seksuell trakassering, samt øvd på kroppsspråk og stemmebruk.

- Det viktigste av alt er at det aldri er offeret som har blitt utsatt for en voldtekt, men dem som pusher grensene som har det hele og fulle ansvaret, forklarer Ingvild til forsamlingen.

- Men kun 10 prosent av voldtektene er overfallsvoldtekter. Derfor er det ekstra viktig å kunne forsvare egne grenser og vite at det aldri er for sent å si «nei», sier hun videre.

Nyttig

Siste del av kurset går ut på å lære å slå mot halsen, kneling i skrittet og spark i kneet. I løpet av januar har «Jenteforsvaret» holdt nærmere 30 kurs på forskjellige skoler.

Tilbakemeldingene har ifølge dem selv vært positive. Og deltakerne på Strømmen var fornøyde:

- Dette var et bra og nyttig kurs, dette burde alle være med på sier, Bahar Eliassy (18) til Dagbladet.

- Jeg har lært mange triks, som ikke var så vanskelig, men som kan være nyttig. Særlig hvordan man skal bruke stemmen var interessant, sier venninnen Gulestan Kareemi (18).