Jeg har nettopp kommet hjem fra et svært inspirerende opphold i Madrid. Jeg ble invitert til å være med på det som heter Madrid Fusion - et arrangement som samler nye skudd på den kulinariske himmelen, men også etablerte stjerner som Heston Blumenthal (Fat Duck), Harold McGee (som har skrevet bibelen "On food and Cooking), Ferran Adrià (El Bulli, nå nedlagt, men han har startet en ny, superkul tapasbar i Barcelona som heter Tickets).

I år dukket også Nathan Myhrvold opp, mannen bak den gigantiske boka Modernist Cuisine på 2438 sider. (En hyggelig, styrtrik amerikaner med norske aner, som jeg skal skrive mer om en annen gang!).

Madrid Fusion er svært toneangivende. Å komme hit er som å gå på en haute couture-visning i Paris: Du kommer aldri til å kjøpe eller ta på deg klærne, men det er veldig inspirerende.

Ku i bjørkebark

For eksempel så vi et stykke kål som hadde blitt kokt på seksti grader i to uker i en olje som var framstilt av fiskeben (stør), kjøtt på en sju år gammel ku som ble røkt i bjørkebark, jordskokkpuré med ville kirsebær, retter som ser ut som rustne spiker, ost som ikke er ost, men laget av linfrø kokt i melk på 85 grader, mat som ser ut som fuglereder og så videre.

Det er morsomt, men ikke alltid like praktisk anvendelig, selv for en logrende, ivrig hjemmekokk. Men i Spania vet man også hvordan man tar vare på mattradisjonene. Derfor skal jeg servere en spanskinspirert meny denne helga.

Den spanske menyen

Jeg begynner selvsagt med spansk skinke. Selvsagt? Jo, fordi jeg tok med meg verdens aller beste spekeskinke.

Jeg er bitt av skinkebasillen - og derfor klarer jeg ikke lenger å sette pris på ferdig oppskåret skinke. Det kan simpelthen ikke sammenlignes med skinke du skjærer selv. Og skal du det, så trenger du en lang, lang kniv som er laget nettopp for det formålet.

Men for alle som ikke har lang filetkniv og et godt stykke skinke, finnes det heldigvis andre muligheter. For eksempel en andalusisk gazpacho, tortilla som forrett eller en råkul og overraskende mandelsuppe.

Erke-retten

Hovedretten er så erkeklassisk at den egentlig ikke trenger noen nærmere presentasjon. Vi snakker om den nasjonale stoltheten paella.

Et lite tips på veien: Det er overraskende godt det som setter seg fast i bunnen av stekepannen. Utfordringen er å svi litt, men ikke for mye.

Oppskriften du finner nedenfor er min variasjon, ikke spesielt sprelsk, men temmelig klassisk. Når det er sagt, så er det veldig mange varianter. Omtrent en for hvert hushold med kjøkken i Spania. Du kan bruke oppskriften som en guide og legge til og trekke fra etter eget forgodtbefinnende.

Desserten er like god og klassisk. Det er en crema catalana: Den spanske varianten av crème brûlée. Det er morsomt å lage den, men du er nesten avhengig av et verktøy for å brenne den på toppen (crème brûlée-brenner eller skibrenner), med mindre du vil ta sjansen på å bruke ovnen. Det kan gå om du passer godt på.

Vil du heller prøve deg på de noen herlige churros, så har du en ganske enkel oppskrift her.

Ha en god spansk helg!

Les også:
Pannekaker med ny topp
Slik baker du laks i ovnen
Slik lager du perfekte muffins
Oreokake blir godt på denne måten

Saken ble opprinnelig publisert på Klikk.no. Les her.