CANADA (Dagbladet): Her ved Head-Smashed-In Buffalo Jump et par timers kjøring sør for Calgary, Alberta, har det pågått en kamp om liv og død i nesten 6000 år.

Med stor forståelse for terrenget og bisonens adferd, jaget urfolket etter måneder med forberedelser, flokker på hundrevis av dyr utfor kanten.

Stupet havnet på UNESCOs verdensarvliste i 1981, og skal være det eldste, største og best bevarte av de mange stupene brukt til bisonjakt på prærien på det amerikanske kontinentet.

Stupet var opprinnelig mye høyere enn det du ser i dag, totalt 20 meter. Tusenvis av år med erosjon og etterlatte rester av bisonbein nedenfor, har gjort stupet halvparten så høyt.

Nødvendig for å overleve

På Head-Smashed-In-museet blir du fortalt historien om hvordan indianerstammene samlet seg om sommeren for å samarbeide om jakten - som det var livsviktig at ble vellykket for at de skulle overleve vinteren.

Gjennom sommeren bygde indianerne varder av stein som i to rader innover på prærien dannet en sluse mot stupet.

Spor etter disse slusene har arkeologene funnet nesten én mil inn på prærien fra klippekanten.

Alt måtte klaffe den skjebnesvangre dagen. Forberedelsene måtte være grundige og vindretningen stemme for at jakten skulle bli vellykket.

Ifølge museet var det heller ikke sjelden at mange jegere ble drept.

Skuespill

En jeger utkledd som en forlatt bisonkalv skulle få bisonflokken urolig.

Da andre jegere kledd ut som ulver angrep bisonflokken, fikk de flokken anført av lederkua instinktivt i bevegelse mot liksomkalven for å gi den beskyttelse.

«Kalve-jegeren» ledet flokken mot slusen, og smatt til siden bak en varde da bølingen på hundrevis av dyr satte opp farten ettersom slusen snevret inn og ulve-jegerne kom nærmere.

Løp i blinde

Lederkua ledet an flokken, de andre bisonene fulgte strømmen blindt.

Mellom vardene sto jegere og hoiet og vaiet med skinnfeller, slik at det skulle oppstå full panikk i bisonflokken, og så tempoet ble så høyt som mulig.

Buldringen av hundrevis av hover varslet kvinnene og barna nedenfor stupet at jakten snart nådde sitt klimaks.

Da flokken stupte utfor, sto kvinnene klare til å avlive bisonene som ikke døde momentant, og til å begynne med slaktingen.

Alt på bisonen ble brukt, og kjøttet ble både tørket og konservert for at det skulle holde seg gjennom de strenge vintermånedene på prærien.

Nær utryddet

Du trenger et par timer om du besøker Head-Smashed-In-museet, minst.

I tillegg til lære om økologien på prærien, hvordan urfolket levde, og ikke minst hvordan bøffeljakten ble gjennomført, får du en innføring i hvordan jakten ble endret da indianerne fikk hester og våpen med kuler og krutt.

Du får også forklart hvordan europeernes inntog i Nord-Amerika førte med seg sykdommer, alkohol og ikke minst nesten utryddet de engang så tallrike bisonflokkene.

Ifølge museet vandret anslagsvis 60 millioner bison rundt på prærien da europeerne kom til kontinentet. I 1900 var det knapt noen igjen.

Klemt i hjel

Du lurer kanskje på hvordan stupet har fått navnet sitt?

Ifølge muntlige fortellinger fra Blackfoot-stammen fikk stupet navnet da en ung gutt ønsket å ta de utallige bisonene som kastet seg utfor stupet, i nærmere øyesyn. 

Gutten skal ha stått i ly av et lite klippeutspring og sett de store dyrene falle ned foran ham. Jakten var veldig god denne dagen, og ettersom haugen av bisoner stadig ble større, skal gutten ha blitt fanget mellom dyrene og klippen.

Da slaktingen skulle begynne, fant familien ham med hodet knust av vekten av bisonskrottene - derav navnet.