Den kreative næringen er i stabil vekst på verdensbasis. Nå tar Norges Kreative Fagskole nye grep for å understreke verdien av kreative fag.

Nylig gikk NKF Oslo i gang med første forelesning i det som blir kalt kjernefag. Dette er fellesforelesninger for alle de 11 utdanningene ved skolen, og første kjernefag ut er «Kreative metoder».

— Målet med disse kjernefagene er at studentene skal få en grunnleggende forståelse for kreative fag og bli bedre kjent på tvers av linjene, sa Tine Widerøe, rektor ved NKF, foran en fullsatt forelesningssal, før foreleser Elling Aarflot, studieleder ved Reklame- og merkekommunikasjonslinjen, tok over.

Kreative hoder søkes
— Samfunnet er blitt mer individuelt, der hvert enkelt menneske lettere kan sette sitt personlige preg på det de driver med. Derfor ønsker også næringslivet seg kreative hoder, fordi det er en del av en selvrealisering, sier Aarflot.

Han mener at næringslivet for alvor har oppdaget verdien av kreativitet.

— Mange av studentene våre møter nok en slags ovenfra og ned-holdning til at de studerer kreative fag, hjemmefra og fra omgangskretsen sin. Etter denne forelesningen håper jeg de vil stå bedre rustet til å svare på hvorfor det de gjør kan være helt avgjørende på fremtidens arbeidsmarked, sier studielederen.

Skandinavisk kreativitetsboom
At «Kreative metoder» er det første kjernefaget studentene skal stifte bekjentskap med, kunne neppe passet bedre. Nylig meldte nemlig det danske analyseselskapet Fora om at den kreative næringen, særlig i Skandinavia, er i stabil vekst sammenliknet med andre næringer.

Selskapet har gjennomført en undersøkelse av hvor mye de mest kulturintensive byene i Europa ligger over europeisk gjennomsnitt i antall ansatte innenfor kulturindustri, målt etter innbyggertall. Her havner hovedstedene i de tre skandinaviske landene innenfor topp fire, med Oslo på tredjeplass. Stockholm innehar førsteplassen foran London på andreplass, mens København kommer på fjerde.

Veksten i den kreative næringen er imidlertid ikke bare en trend i Skandinavia og Europa, men også globalt. På verdensbasis hadde den globale eksporten av kreative produkter og tjenesteytelser en årlig vekst på 14 prosent fra 2002 til 2008. Det betyr at denne bransjen også vokser raskest globalt.

— Det er den voksende middelklassen i Kina og India som setter fart i etterspørselen. Deres egen produksjon av kreative produkter er begrenset, og derfor sett det fart på veksten på verdensplan, forklarer tidligere sjef for det danske næringsdepartementet, Jørgen Rosted, til den danske avisen Børsen.

Utdanningseksplosjon i den tredje verden
I likhet med Rosted, viser også Aarflot til den tredje verden som argument for viktigheten av kreative evner i fremtiden. Her er man i følge ham i ferd med å få en utdanningseksplosjon, som igjen vil føre til at prisen på kunnskap synker. Han mener derfor kreativitet er livsviktig i fremtidens arbeidsmarked, som en metode for å overleve.

— Vi i Vesten har ikke en sjanse til å konkurrere på kunnskap. Derfor har EU fremholdt at kreativitet er den nye oljen, sier han.

Aarflot eksemplifiserer dette med å fortelle at en kvinne i et underutviklet land i Asia eller Afrika nå kan ta en mastergrad via nettet, gjennom Massachusetts Institute of Technology (MIT), helt gratis.

— Om én generasjon vil vi derfor se en voldsom kunnskapseksplosjon, sier Aarflot.

Skal bli stolte
Han forteller videre at målet er at studentene skal bli entusiastiske til kreativitet, og samtidig stolte av skolen sin. Han understreker at kreativitet ikke bare er gøy, men at man jobber med seriøse metoder som forløser kreativiteten og skaper merverdi for samfunnet.

— De kreative metodene og verktøyene er jo forskjellige fra studieretning til studieretning. I journalistikk jobber man med retorikk, mens skissetegning er et viktig verktøy på illustrasjonslinjen. Men kjernefaget «Kreative metoder» skal gi studentene en felles forståelse av kreativitet, avslutter Aarflot.