ANMELDELSE: Jeg advarer med en gang. Du skal ha sterke nerver for å komme deg helskinnet gjennom «Jeg vet hvem du er».

Leser du denne på senga, er du garantert en dårlig natt.  

Yrsa Sigurdardottìr er Islands krimdronning. Hun har siden debuten «Det tredje tegnet» (2006) brukt overnaturlige elementer i bøkene sine, som har sterke paralleller til Johan Theorins «rysare». Også fordi begge er glade i øde øyer og tåkete landskap.  

Ond barnelatter

«Jeg vet hvem du er» veksler kapittelvis mellom to historier. I den ene følger vi ekteparet Gardar og Katrìn. De mistet alt i finanskrisen. Sammen med en venninne, har de kjøpt et falleferdig hus i et øde fiskevær helt nord på Island, i den hensikt å pusse det opp til pensjonat. Men alt er ikke som det skal i det gamle huset. De finner to kors utenfor døren, det er en selsom lukt i huset, og de hører fnisende ond barnelatter (en effekt Sigurdardóttir har brukt i tidligere bøker). Bedre blir det ikke av at det er iskaldt ute, en skygge forfølger dem, og mobiltelefonene slutter å virke. Forholdet mellom de tre er heller ikke som det skal være.     

Sigurdardóttir er med andre ord ikke gjerrig på effektene i denne boka.

Uforklarlige dødsfall

Den skiller seg ut fra hennes tidligere krimbøker, fordi hun her ikke bruker sin gjennomgangsfigur; advokaten Thóra Gudmundsdóttir. I parallellhistorien følger vi psykiateren Freyr. Han har bosatt seg i Ìsafjôrdur nord på Island, etter at den lille sønnen hans forsvant sporløst tre år tidligere. Freyr kommer borti en kriminalsak, der en barnehage er vandalisert. Sammen med den vakre etterforskeren Dagny, finner han forbindelser til en forsvinningssak seksti år tidligere, uforklarlige dødsfall, og mulige forbindelser til den forsvunne sønnen.    

«Jeg vet hvem du er» er nominert til «Glassnøkkelen» for beste nordiske krim. Det fortjener den.

Ikke at boka er perfekt. Sigurdardóttir skriver nokså stivt og teknisk. Eksempelvis avsluttes hvert kapitel med en creepy effekt, som av og til virker mer mekanisk enn skummel. Det er også noe som skurrer språklig, men det har muligens med oversettelsen å gjøre. Setningene er visse steder direkte krøkkete. Her er også selsomme og nokså gammelmodige ordvalg som ikke kler resten av språket.      

Skal filmatiseres

Men for all del. Dette er en krimgrøsser som setter en virkelig støkk i deg. Og for dem som ikke er så altfor glad i rene overnaturlige løsninger, kan jeg røpe at Sigurdardòttir har en elegant vri mot slutten, som også gjør det til spennende krim.  

«Jeg vet hvem du er» skal filmatiseres av Gullpalmevinneren Sigurjon Sighvatsson. Den filmen tør ikke jeg å se. Spesielt ikke etter at jeg hørte at naboene her måtte «rense» huset, fordi døde sjeler ikke har fått fred. Og hva vet vi egentlig om etterlivet? Eller - som det heter — bare gudene vet.