Den farligste mann i Chicago i originalutgave.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Dickie Dick Dickens - Den farligste mannen i Amerika
- Forfatter:
- Oversetter: Steinar Gil
- Forlag: Historie & Kultur
ANMELDELSE: Dickie Dick Dickens, den farligste mann Chicagos underverden noensinne har fostret!
Spesielt godt kjent i Norge, der han var 1960-tallets store hørespillhelt, omfattet med en så sterk interesse at hele nasjonen falt inn i dyp taushet foran radioapparatene hver gang en ny episode ble sendt.
Igjen og igjen er seriene sendt i reprise, for deretter å bli bestselgere som lydbøker.
Så seint som i fjor gjenoppsto Dickie på scenen, i en forestilling som først gikk for fulle hus i Oslo for deretter å legge ut på en suksessfull turné landet rundt.
Alt dette er historie. Men hvor kom han fra? Og hvem var egentlig Rolf og Alexandra Becker, som foran hver episode ble annonsert som seriens forfattere? Rolf Becker ble født i London i 1923, men vokste opp i Tyskland og giftet seg i 1953 med den tyske skuespillerinnen Alexandra (1925-1990). Som en slags radioteatrets Sjöwall & Wahlöö fôret disse to både tysk og norsk radio med radioteatre.
Radio-suksessen bygde ikke minst på Hans Heibergs frodige oversettelse, den dynamiske regien, de engasjerte skuespillerne og musikken. Men både den populære detektiven Paul Cox og gangsteren Dickie Dick Dickens var opprinnelig romanfigurer, et faktum norske lyttere var komplett uvitende om.
Mer enn femti år etter at den ble utgitt for første gang, nærmere bestemt i 1959, kommer nå den første av fem Dickens-romaner ut på norsk. Og det viser seg at språket og opplegget ligger tett opptil hørespillformen.
Av et ferskt, lite intervju med den 89 år gamle Rolf Becker som forlaget har lagt ved utgivelsen, går det fram at forfatteren aldri har vært i Norge, men at han er oppmerksom på suksessen her til lands. Han forteller også at Dickie-bøkene opprinnelig ble skrevet som en parodi på 1950-tallets kvasidokumentariske politiserier, som «Dragnet», «G-Men» og en viss retning innen film noir-sjangeren.
Disse historiene ble forsynt med fortellerstemmer som illuderte at de var dokumentariske. Dette fant Becker så komisk at han nærmest skapte en ny sjanger, den satirisk-autentiske gangsterromanen.
Ikke overraskende rommer det fyldige kildematerialet også et norsk innslag; en debatt mellom medlemmer av henholdsvis Dickie Dick Dickens-klubben på Ullern og Al Capone-klubben i Bergen om hvem som har rett til å kalle seg «jordklodens mest berømte forbryter».
Romanen er faktisk forbløffende frisk i tonen, kjapp i språket og full av den typen «historiske» kommentarer, innsmett og fotnoter som Lasse Kolstad og Sverre Hansen kom med i hørespillene som historiens fortellere - alt sammen godt ivaretatt av oversetteren.
Som forfatterne skriver; er boka sammensatt av «faktamateriale fra talløse dels tvilsomme, dels ikke-eksisterende kilder», som er grunnlaget for en «til minste detalj sannferdig fremstilling».
Spesielt godt kjent i Norge, der han var 1960-tallets store hørespillhelt, omfattet med en så sterk interesse at hele nasjonen falt inn i dyp taushet foran radioapparatene hver gang en ny episode ble sendt.
Tyske forfattere
Igjen og igjen er seriene sendt i reprise, for deretter å bli bestselgere som lydbøker.
Så seint som i fjor gjenoppsto Dickie på scenen, i en forestilling som først gikk for fulle hus i Oslo for deretter å legge ut på en suksessfull turné landet rundt.
Alt dette er historie. Men hvor kom han fra? Og hvem var egentlig Rolf og Alexandra Becker, som foran hver episode ble annonsert som seriens forfattere? Rolf Becker ble født i London i 1923, men vokste opp i Tyskland og giftet seg i 1953 med den tyske skuespillerinnen Alexandra (1925-1990). Som en slags radioteatrets Sjöwall & Wahlöö fôret disse to både tysk og norsk radio med radioteatre.
Romanfigurer
Radio-suksessen bygde ikke minst på Hans Heibergs frodige oversettelse, den dynamiske regien, de engasjerte skuespillerne og musikken. Men både den populære detektiven Paul Cox og gangsteren Dickie Dick Dickens var opprinnelig romanfigurer, et faktum norske lyttere var komplett uvitende om.
Mer enn femti år etter at den ble utgitt for første gang, nærmere bestemt i 1959, kommer nå den første av fem Dickens-romaner ut på norsk. Og det viser seg at språket og opplegget ligger tett opptil hørespillformen.
Parodi på tv
Av et ferskt, lite intervju med den 89 år gamle Rolf Becker som forlaget har lagt ved utgivelsen, går det fram at forfatteren aldri har vært i Norge, men at han er oppmerksom på suksessen her til lands. Han forteller også at Dickie-bøkene opprinnelig ble skrevet som en parodi på 1950-tallets kvasidokumentariske politiserier, som «Dragnet», «G-Men» og en viss retning innen film noir-sjangeren.
Disse historiene ble forsynt med fortellerstemmer som illuderte at de var dokumentariske. Dette fant Becker så komisk at han nærmest skapte en ny sjanger, den satirisk-autentiske gangsterromanen.
Kilder og fotnoter
Ikke overraskende rommer det fyldige kildematerialet også et norsk innslag; en debatt mellom medlemmer av henholdsvis Dickie Dick Dickens-klubben på Ullern og Al Capone-klubben i Bergen om hvem som har rett til å kalle seg «jordklodens mest berømte forbryter».
Romanen er faktisk forbløffende frisk i tonen, kjapp i språket og full av den typen «historiske» kommentarer, innsmett og fotnoter som Lasse Kolstad og Sverre Hansen kom med i hørespillene som historiens fortellere - alt sammen godt ivaretatt av oversetteren.
Som forfatterne skriver; er boka sammensatt av «faktamateriale fra talløse dels tvilsomme, dels ikke-eksisterende kilder», som er grunnlaget for en «til minste detalj sannferdig fremstilling».
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen