BRUSSEL(Dagbladet): Hvis noen hadde bedt et allmektig eventbyrå om sørge for så dystre kulisser som mulig for et EU-krisemøte, ville dagen ha sett ut omtrent som den gjorde i går: Null grader i Brussel. Tunge, grå skyer dekket til byen som sto fast i generalstreik, den første på nesten tjue år. Europas stats- og regjeringssjefer måtte lande på den militære flyplassen et godt stykke utenfor byen, takket være de logistiske utfordringene streiken forårsaket. Belgias fagforeninger streiket i protest mot budsjettkutt, og slo dermed an grunntonen for det ekstraordinære møtet: Hvor store kutt er Europas innbyggere villige til å akseptere? Kan man strengt sørge for budsjettbalanse og samtidig få sving på den økonomiske veksten igjen?

«Ja», forsikret Danmarks statsminister Helle Thorning Schmidt da hun stanset et øyeblikk på den røde løperen ved inngangen til rådsbygningen. Statsministeren i det generalstreikende Belgia, Elio Di Rupo, nøyde seg med å vinke til kameraene, men markerte en slags optimistisk motsetning til gråværsdagen med sin store, lilla tversoversløyfe. Frankrikes president Nicolas Sarkozy sa heller ingenting da han ankom, men han kom kjørende i en tysk bil, en Opel, kanskje et ordløst signal om en ytterligere forsterkning av det tysk-franske samarbeidet som fortsatt leder an den politiske debatten i Europa om dagen.

«Europas framtid står på spill», sa Angela Merkel før det første store krisemøtet som ble holdt her i Brussel for halvannet år siden. Siden har det blitt mange møter, uten at framtiden ser skyfri ut av den grunn. Gårsdagens møte var riktignok lagt opp nokså optimistisk. Finansmarkedene har holdt seg rolige siden nyttår. Det var ingen dramatisk deadline, ingen kniven på strupen-utsagn. Det skulle handle om vekst. Om nye jobber til kontinentets 23 millioner arbeidsledige. Om å få banket gjennom prinsippene for den nye finanspakten som skal sørge for økt gjensidig kontroll med medlemslandenes budsjetter, og om den permanente økonomiske brannmuren som skal erstatte de midlertidige redningsfondene. Mye var klart på forhånd. Så dukket Hellas opp igjen på agendaen. Europas «syke barn», som en belgisk avis kalte landet på lederplass i går. Hellas er et barn, altså, som trenger noen som kan passe på dem litt, kanskje gi dem medisin de ikke liker. Det var i korte trekk også beskjeden fra Tysklands finansminister i går, da han advarte om at den andre store redningspakken til Hellas henger i en tynn tråd hvis ikke grekerne holder løftene om inntramninger. Sveriges statsminister var rektoraktig enig: «Hellas gjør for lite og forventer for mye», sa Fredrik Reinfeldt i Brussel.

Det er lettere for Reinfeldt å si enn det er for Hellas å gjøre noe med det. Den voldsomme insisteringen på greske kutt er bra som signal til skeptiske hjemlige velgere i Tyskland og Sverige, men kutt og kontroll holder ikke som framtidsrettet strategi. Derfor handlet det også om økt vekst og flere jobber i går, og konklusjonene var omtrent som følger: Alle er mot ungdomsarbeidsledighet. Små og mellomstore bedrifter er viktige. Alle er for vekst. Viktige avgjørelser om Hellas ble tilsynelatende utsatt til et nytt ekstraordinært møte. Det kan knapt kalles noe stort gjennombrudd, men mer kan man nok ikke be om på en alminnelig, ekstraordinær gråværsdag i Brussel.