(Dagbladet): For første gang har forskere funnet partikler som stammer fra det interstellare rommet (rommet mellom stjernene, red.anm.) utenfor vårt solsystem. Og fordelingen av de fremmede partiklene er vesensforskjellig fra inni solsystemet, melder den amerikanske romfartsorganisasjonen, Nasa.

- Svært viktig

Forskerne mener funnet kan bidra til å kaste lys over hvordan og hvor solsystemet ble dannet, samt de fysiske kreftene som former det. De mener sågar vi lettere kan forstå hvordan vår galakse Melkeveien ble dannet, og hvordan den utviklet seg.

- Dette fremmede stoffet er i virkeligheten hva stjerner, planeter og mennesker er laget av. Å utføre målinger av det er svært viktig, sier David McComas, leder for Nasas Ibex-program, ifølge Space.com.

- Dette forteller oss noe om den delen av rommet vi lever i - og samhandlingen med resten av galaksen, sier McComas.

Kartlegger

Ibex-sonden går i bane 322 000 kilometer over jordoverflata. Der søker den å lage et kart over grensa mellom solsystemet og det interstellare rommet; det gjør den blant annet ved å fange opp uladde partikler som kommer uhindret inn i heliosfæren - den enorme magnetiske «bobla» som omgir solsystemet, og som er fylt med materie fra sola - materie hvis sammensetning er kjent.

På utsida av bobla krasjer ladde partikler, ioner, med heliosfærens grense og blir avvist. Elektrisk nøytrale partikler, på den annen side, passerer uhindret gjennom grensa og bruker ca. 30 år på å nå fram til Ibex-sonden, som fanger opp prøver av dem.

En analyse av disse partiklene fra «den galaktiske vinden» - for det meste rester etter supernovaer (stjerneeksplosjoner) - viser nå altså at det  interstellare stoffet har en ganske så annen intern fordeling enn partiklene inni heliosfæren.

- Vi gjorde målinger for fire ulike atomer fra det interstellare rommet, og sammensetningen stemmer rett og slett ikke overens med hva vi ser i solsystemet, sier Ibex-forsker Eric Christian ifølge Nasa.

Mindre oksygen

Mer spesifikt har forskerne analysert målinger av grunnstoffene oksygen, neon, hydrogen og helium, og kommet til at forholdet mellom oksygen og neon er annerledes når det gjelder de interstellare partiklene; det er færre oksygenatomer per neonatom enn inni heliosfæren.

Dette kan bety to ting: 1) at sola for milliarder av år siden ble dannet på et mer oksygenfattig sted enn der den nå befinner seg. Eller 2) at ute i det interstellare rommet er oksygen i større grad bundet opp i forbindelser som f.eks. is og kosmisk støv.

Astronomer mener det i universets tidlige periode bare fantes to grunnstoff - hydrogen og helium - og at de andre stoffene etter hvert kom til som følge av supernovaer. Dermed gir de nye målingene viktig informasjon til kartlegging av universets utvikling.

- Vi tar prøver av Melkeveien slik den er i dag, sier en Ibex-forsker Eberhard Möbius til Space.com.

Funnet blir presentert i siste utgave av The Astrophysical Journal.