FILM: «Jernkvinnen» handler om en skrøpelig, gammel dame som tror ektemannen er i live. Hun tusler rundt i leiligheten, snakker med sin kjære Denis og minnes da de møttes. Hun tenker også tilbake på oppveksten som kjøpmannsdatter og karrierestarten som eneste kvinne i den lokalpolitiske herreklubben.    

Etter hvert husker hun også andre hendelser, som da hun startet en krig med Argentina om Falklandsøyene, knuste fagforeningene og ga De britiske øyer en ekstrem «makeover» i privatiseringens navn.  

Hvis du er født i går, vil du gå ut av kinosalen og tenke at Margaret Thatcher var en formidabel statsleder som møtte en del motstand fra en høylytt opposisjon og rabiate demonstranter, men som fikk Storbritannia på rett kjøl.  

Tett på

Man kan spørre seg hvorfor Phyllida Lloyd — som, etter en feiret karriere som teaterinstruktør, regidebuterte med «Mamma Mia», Storbritannias mest innbringende film noensinne — velger å portrettere Thatcher på denne måten. Svaret er selvsagt at det gjør seg godt som film. Det store lerretet menneskeliggjør: Politikk er rotete, så la oss fokusere på mennesket, slik man gjør i portrettintervjuer.  

Det er i utgangspunktet fristende å sammenlikne med «The Queen», der Helen Mirrens gjenstridige Dronning Elizabeth tvinges til å følge folkeviljen etter Dianas død — og portretteres fra en rekke synsvinkler, inkludert sin egen. Phyllida Lloyd, derimot, behandler Thatcher mer som en av Shakespeares konger: 80-åra er en historisk epoke, langt der borte. Vi ser verden gjennom Thatchers øyne.

Lite politikk

Ikke noe galt i det, bortsett fra at partiske filmer ofte lages av middelmådigheter, uansett slagside. «Jernkvinnen» byr riktignok på flere gode scener, skrevet av Abi Morgan, som også er aktuell med «Shame» og BBC-serien «The Hour», men det er Meryl Streep som gir oss en stor filmopplevelse. Hun tolkning er preget av utsøkte detaljer og det eneste man kan beskylde henne for, er at hun er mer karismatisk enn originalen, men på en måte som imponerer og underholder.  

Men etterpå, hvis du heller mot venstresida, tenker du kanskje: Er dette den samme Thatcher vi snakker om i forbindelse med deregulering, finanskrise og økende klasseskiller? Hvis du er konservativ av legning, vil du kanskje synes at det blir for mye demens og for lite om politiske seire. Trolig vil de fleste politisk interesserte ønske seg mer om verden rundt Thatcher.  

Men ikke mens vi ser filmen, for da beundrer vi stor skuespillerkunst. Hvis du ikke vil gå glipp av årets Oscar-vinner for beste kvinnelige hovedrolle, kan du sikre deg ved å se «Jernkvinnen».