Dødskampen i Port Said kan få alvorlige følger for kampen om demokrati i Egypt. Ifølge Dagbladet 1. februar har tilhengere av det egyptiske laget, Al-Ahli et frynsete rykte. Det er nok riktig, men de er så mye mer enn bare fotball fans; Ultras.

Klubbens Ultras har en lang historisk tradisjon med motmakt, først mot kolonimakten Storbritannia og etter hvert for en republikansk nasjonalisme. De spilte en avgjørende rolle slik at folk turde å demonstrere mot Mubarak-regimet i fjor.

Da jeg var på Tahrirplassen i november ble jeg fortalt at Ultras laget den ytre forsvarsrammen for å støtte demonstrantene på Tahrirplassen. Det likte sikkerhetsstyrkene dårlig. Ultras ledet også an i stormen mot Mubaraks hatede Statssikkerhetstjeneste (State Security Service), initierte gjentatte sammenstøt med sikkerhetsstyrkene på fotballbanene og stormet den israelske ambassaden i september.

Dette er bekreftet av kollega og Midt- Østen spesialist, James M. Dorsey. At de også førte an i de seierrike kampene på Tahrirplassen i november og desember, gjør dem ikke akkurat mer populære blant Militærrådet i dag.

Ifølge Dorsey utsatte Det egyptiske fotballforbundet (EFA) runde 16 i Premier League fotballen for å hindre at kampene kunne bli et voldelig symbol på demokratiprosessen ett år etter de første store demonstrasjonene på Tahrirplassen 25. januar i fjor. På Al Ahram Online kunne vi lese følgende før 25. februar : «Medlemmer av Ultras er alltid velkomne til demonstrasjoner på Tahrirplassen. De er meget organisert og er ikke ivrige etter medieoppmerksomhet. De har en tendens til å kjempe i tøffe tider; de er forstått som kamerater i revolusjonsprosjektet og har på en robust måte støttet revolusjonen hele tida.»

Ultras har god erfaring gjennom mange års fotballopptøyer. Nå bruker de sin kunnskap og tøffhet politisk for å støtte den arabiske våren. De møter ofte militær vold med fotballvold. De er steintøffe i kamper mot militære styrker. Deres uredde handlinger kan forstås både som deres styrke og svakhet. Ble de lurt inn i denne volden eller initierte de den selv? Kanskje det var mest av det første.

Volden i Port Said skal ikke ha vært spontan, men planlagt. Dorsey kan fortelle at en Masri fan fra hjemmelaget i Port Said skal ha fortalt en Ahli supporter dette 13-14 timer før kampen: «Hvis dere kommer til matchen, skriv et testament på forhånd.» Regjeringen har lenge tørstet etter revansj på Ultras.

For dem som tror på en fredelig overgang til demokrati i Egypt, kan dødskampen i Port Said stå som et svart hull. For Ultras rykte er viktig i den fortsatte kampen for demokrati i Egypt.