De ansatte er splittet i synet på Høyblokkas framtid. En del vil veldig gjerne tilbake.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Her er reaksjonene til noen av de ansatte i departementene:
«Dersom man skal gjenoppbygge eksisterende bygninger, må hensynet til funksjonalitet og sikkerhet gå foran vernehensyn.»
«Hvorvidt de ulike bygningene skal rives eller ikke synes jeg det er vanskelig for oss å vurdere. Det som er av størst betydning for oss, både nå, i en lang utrednings- og gjenoppbygningsfase og på lengre sikt, kan ivaretas med ulike alternativer for riving eller bevaring.»
«I og med at det vil gå lang tid før det blir tatt en endelig beslutning og til vi er tilbake i vanlig gjenge mener jeg det er av stor betydning at det blir gitt god informasjon om hva som skjer, og at de ansatte blir tatt med på råd der det er relevant. Her hos oss har det vært reagert på at det er for lite informasjon om hva som skjer, både når det gjelder utbedringsarbeider, sikkerhetstiltak med mer.»
«Ingen sterke meninger om riving/ikke riving av H-blokk. Skal verneverdig kunst i vegger mv beholdes, må vel det det integreres i et bygg hvor arbeidsmiljø, sikkerhet er i fokus.»
«Jeg syns at høyblokka skal bevares - i alle fall utvendig — hvis den ellers ikke er for ødelagt til å gjenvinnes. Den oppfattes kanskje ikke som vakker av mange, men den er dekorert av Rolf Nesjar og tegnet av arkitekt Viksjø, og er derfor en del av norsk arkitekturarv fra femtitallet. Hele regjeringskvartalet har vært bygd ut i etapper, men henger likevel sammen arkitektonisk.»
«Jeg ønsker at høyblokka skal rives, slik at den ikke blir stående som et monument over terroren 22. juli.»
«Hvorvidt de ulike bygningene skal rives eller ikke synes jeg det er vanskelig for oss å vurdere. Det som er av størst betydning for oss, både nå, i en lang utrednings- og gjenoppbygningsfase og på lengre sikt, kan ivaretas med ulike alternativer for riving eller bevaring.»
«I og med at det vil gå lang tid før det blir tatt en endelig beslutning og til vi er tilbake i vanlig gjenge mener jeg det er av stor betydning at det blir gitt god informasjon om hva som skjer, og at de ansatte blir tatt med på råd der det er relevant. Her hos oss har det vært reagert på at det er for lite informasjon om hva som skjer, både når det gjelder utbedringsarbeider, sikkerhetstiltak med mer.»
«Ingen sterke meninger om riving/ikke riving av H-blokk. Skal verneverdig kunst i vegger mv beholdes, må vel det det integreres i et bygg hvor arbeidsmiljø, sikkerhet er i fokus.»
«Jeg syns at høyblokka skal bevares - i alle fall utvendig — hvis den ellers ikke er for ødelagt til å gjenvinnes. Den oppfattes kanskje ikke som vakker av mange, men den er dekorert av Rolf Nesjar og tegnet av arkitekt Viksjø, og er derfor en del av norsk arkitekturarv fra femtitallet. Hele regjeringskvartalet har vært bygd ut i etapper, men henger likevel sammen arkitektonisk.»
«Jeg ønsker at høyblokka skal rives, slik at den ikke blir stående som et monument over terroren 22. juli.»
(Dagbladet): - Når det gjelder Høyblokkas framtid har vi fått mange forskjellige svar fra medlemmene, og det er umulig å trekke en konklusjon, sier Bjørn Halvorsen, leder i NTL Sentralforvaltningen.
I undersøkelsen heter det:
«Når det gjelder spørsmålet om riving av høyblokka er det noe mer delte meninger. Det påpekes fra flere at høyblokka bør bevares pga at den har arkitektonisk og historisk verdi. Det vises bl.a. til at også riksantikvaren har uttrykt dette. De som er for riving mener at høyblokka ikke er tilfredsstillende sikkerhetsmessig, mens andre påpeker at en ombygging av regjeringskvartalet må ses helhetlig og at høyblokka ikke passer inn. I tillegg til at den for mange kan fremstå som et vondt minnesmerke etter 22.juli.»
Justisdepartementet var før 22. juli lokalisert i Høyblokka, sammen med Statsministerens kontor.
Departementet har litt over 300 ansatte, og omlag 270 av dem hadde kontorplass i Høyblokka før terrorangrepet. Hustad sier at framtiden for Høyblokka sjelden er tema internt, de fleste er opptatt av å legge 22. juli bak seg.
Sikkerheten er viktig for mange, og Hustad mener regjeringskvartalet i framtiden bør bestå av færre biler, og flere mennesker.
- Det må være sikkerhetstiltak i Grubbegata og Akersgata, for eksempel restriksjoner på hvilke kjøretøy som slipper gjennom.
- De som har jobbet der noen år, er blitt glade i miljøet som er skapt der. Nå skal vi være i Nydalen en stund, men jeg tror lysten til å returnere bare kommer til å vokse ettersom tiden går. Sånn som blokka ser ut akkurat nå, er det ikke så mye å ønske seg tilbake til, men med bevaring, nytt innhold og sikkerheten på plass, tror jeg blokka kan bli finere enn noen gang, sier han.
Da regjeringen til slutt hadde gjort seg opp en mening om regjeringskvartalets framtid, var endelig vedtak om Høyblokka utsatt.
Fornyingsminister Rigmor Aaserud ville høre folkets mening før hun gjorde seg opp noen mening, men det spørs om hun ble mye klokere etter at Dagbladet skrev at folket var delt i synet på riving eller bevaring.
Statsråd Rigmor Aaserud at det er naturlig at de ansatte blir hørt, og at alle innspill vil være en del av grunnlaget når regjeringen fatter en beslutning.
- Resultatene i NTLs undersøkelse overrasker meg ikke. Når det gjelder høyblokka viser den det samme som vår egen blogg, nemlig at meningene er mange og at de spriker. Jeg mener dessuten at vi har gjort mye for å gjøre de midlertidige lokalene trygge. Mange tiltak er iverksatt og de midlertidige lokalene ble godkjent for bruk før man flyttet inn. Vi tar sikkerheten på alvor, sier Aaserud til Dagbladet.
Nylig ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant NTL-medlemmene som blant annet gikk på utforming av nytt regjeringskvartale, og medlemmenes syn på riving eller bevaring av høyblokka.
De ansatte er langt mer samstemte i spørsmålet om lokalisering. Her har allerede regjeringen bestemt seg for at departementene i framtiden skal ligge samlet.
I undersøkelsen heter det at tilbakemeldingene er entydige på at det er ønske om størt mulig grad av samlokalisering. Det grunngis blant annet i sikkerhet, mulighet for fellesløsninger, og at det vil lette samarbeidet mellom departementene.
De ansatte er også opptatt av at det settes inn sikkerhetstiltak i de midlertidige lokalene som nå huser mange av departementene.
I undersøkelsen heter det:
«Når det gjelder spørsmålet om riving av høyblokka er det noe mer delte meninger. Det påpekes fra flere at høyblokka bør bevares pga at den har arkitektonisk og historisk verdi. Det vises bl.a. til at også riksantikvaren har uttrykt dette. De som er for riving mener at høyblokka ikke er tilfredsstillende sikkerhetsmessig, mens andre påpeker at en ombygging av regjeringskvartalet må ses helhetlig og at høyblokka ikke passer inn. I tillegg til at den for mange kan fremstå som et vondt minnesmerke etter 22.juli.»
- Mange vil tilbake
- Det er mitt inntrykk at veldig mange hos oss vil tilbake til Høyblokka, så lenge det sikkerhetsmessige kommer på plass, sier Arnt Even Hustad, tillitsvalgt i Justisdepartementet, til Dagbladet.Justisdepartementet var før 22. juli lokalisert i Høyblokka, sammen med Statsministerens kontor.
Departementet har litt over 300 ansatte, og omlag 270 av dem hadde kontorplass i Høyblokka før terrorangrepet. Hustad sier at framtiden for Høyblokka sjelden er tema internt, de fleste er opptatt av å legge 22. juli bak seg.
Sikkerheten er viktig for mange, og Hustad mener regjeringskvartalet i framtiden bør bestå av færre biler, og flere mennesker.
- Det må være sikkerhetstiltak i Grubbegata og Akersgata, for eksempel restriksjoner på hvilke kjøretøy som slipper gjennom.
- De som har jobbet der noen år, er blitt glade i miljøet som er skapt der. Nå skal vi være i Nydalen en stund, men jeg tror lysten til å returnere bare kommer til å vokse ettersom tiden går. Sånn som blokka ser ut akkurat nå, er det ikke så mye å ønske seg tilbake til, men med bevaring, nytt innhold og sikkerheten på plass, tror jeg blokka kan bli finere enn noen gang, sier han.
Folket er delt
Høyblokka framtid, bygget som før 22. juli huset Justisdepartementet og Statsministerens kontor, har skapt debatt. Regjeringen varslet at det ville komme en avklaring før jul, men saken er utsatt flere ganger.Da regjeringen til slutt hadde gjort seg opp en mening om regjeringskvartalets framtid, var endelig vedtak om Høyblokka utsatt.
Fornyingsminister Rigmor Aaserud ville høre folkets mening før hun gjorde seg opp noen mening, men det spørs om hun ble mye klokere etter at Dagbladet skrev at folket var delt i synet på riving eller bevaring.
Statsråd Rigmor Aaserud at det er naturlig at de ansatte blir hørt, og at alle innspill vil være en del av grunnlaget når regjeringen fatter en beslutning.
- Resultatene i NTLs undersøkelse overrasker meg ikke. Når det gjelder høyblokka viser den det samme som vår egen blogg, nemlig at meningene er mange og at de spriker. Jeg mener dessuten at vi har gjort mye for å gjøre de midlertidige lokalene trygge. Mange tiltak er iverksatt og de midlertidige lokalene ble godkjent for bruk før man flyttet inn. Vi tar sikkerheten på alvor, sier Aaserud til Dagbladet.
Enige i samlokalisering
Norsk tjenestemannslag (NTL) organiserer over 6000 medlemmer i departementer, domstoler, direktorater og andre statlige virksomheter.Nylig ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant NTL-medlemmene som blant annet gikk på utforming av nytt regjeringskvartale, og medlemmenes syn på riving eller bevaring av høyblokka.
De ansatte er langt mer samstemte i spørsmålet om lokalisering. Her har allerede regjeringen bestemt seg for at departementene i framtiden skal ligge samlet.
I undersøkelsen heter det at tilbakemeldingene er entydige på at det er ønske om størt mulig grad av samlokalisering. Det grunngis blant annet i sikkerhet, mulighet for fellesløsninger, og at det vil lette samarbeidet mellom departementene.
De ansatte er også opptatt av at det settes inn sikkerhetstiltak i de midlertidige lokalene som nå huser mange av departementene.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen