Politiet endret grunnlaget for å fengsle Breivik i siste liten.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Fakta:
Straffeprosesslovens § 171:
Første ledd:• Den som med skjellig grunn mistenkes for en eller flere handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan pågripes når:
1) det er grunn til å frykte for at han vil unndra seg forfølgingen eller fullbyrdingen av straff eller andre forholdsregler,
2) det er nærliggende fare for at han vil forspille bevis i saken, f eks ved å fjerne spor eller påvirke vitner eller medskyldige,
3) det antas påkrevd for å hindre at han på ny begår en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder,
4) han selv begjærer det av grunner som finnes fyldestgjørende.
Andre ledd (som gjelder utilregnelige):
• Når det er reist sak om overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39 eller tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a, eller det er sannsynlig at slik sak vil bli reist, kan pågripelse skje uansett om straff kan idømmes, såfremt vilkårene i første ledd for øvrig foreligger. Det samme gjelder når det er avsagt dom på overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg.
(Dagbladet): I fengslingsmøtet av Anders Behring Breivik i dag kom politiadvokat Christian Hatlo med en endring i siste liten, noe forsvarer Geir Lippestad i retten kalte dårlig påtaleskikk.
Forsvarerne mente politiet brukte feil lovhjemmel i begjæringen, og at de skulle brukt straffeprosesslovens paragraf 171, 2. ledd - om tilregnelighet - istedenfor å fengsle ham for fare for gjentakelse, som er bestemmelsens første ledd.
Men i retten presiserte politiadvokat Christian Hatlo at de også henviste til § 171 andre ledd, som omhandler fengsling av utilregnelige, som forsvarerne mente var nødvendig.
- Når ble det bestemt å gjøre denne endringen?
- Vi fikk noen spørsmål om dette før helga, og kunne kanskje ha sendt en presisering på forhånd til forsvarer. Men dette er helt uproblematisk, det er helt vanlig å bare vise til § 171.
- Men det er vanlig å vise til andre ledd i saker hvor utilregnelighet er aktuelt?
- Det er helt åpenbart at det var den bestemmelsen som skulle brukes, og jeg ser at vi skulle gjort det fra begynnelsen av.
- Var dere i ferd med å begå en tabbe?
- Nei.
- Hvilken hjemmel påtalemyndighetene faktisk ønsker å bruke er opplysninger som skal komme fram i god tid på forhånd for retten og forsvarerne. Og her er det snakk om to helt separate grunnlag, selv om det er to ledd i samme paragraf, sier Bæra, som sier at de samtidig ikke ser noen grunn til å forfølge dette.
- Vi hadde ikke som mål at han skulle bli løslatt, men vi ønsker at alt skal gå riktig for seg, sier Bæra til Dagbladet.
Lippestad og hans medforsvarere viste i retten i dag til en nylig høyesterettskjennelse der fengslingskjennelsen ble opphevet fordi siktede har vært underlagt tvungent psykisk helsevern, og at det dermed var sådd tvil om siktedes tilregnelighet.
Da retten måtte ta stilling til bestemmelsen i andre ledd i dag, måtte den også ta indirekte stilling til tilregnelighetspørsmålet, noe forsvarerne ønsket. Retten konkluderte med at det er sannsynlig at det vil bli tatt ut tiltale til tvungent psykisk helsevern, slik politiadvokat Hatlo la til grunn, altså at Breivik er utilregnelig.
Regelverket knyttet til fengsling av utilregnelige er forklart her.
Forsvarerne mente politiet brukte feil lovhjemmel i begjæringen, og at de skulle brukt straffeprosesslovens paragraf 171, 2. ledd - om tilregnelighet - istedenfor å fengsle ham for fare for gjentakelse, som er bestemmelsens første ledd.
Men i retten presiserte politiadvokat Christian Hatlo at de også henviste til § 171 andre ledd, som omhandler fengsling av utilregnelige, som forsvarerne mente var nødvendig.
- Upresist
- Jeg merket meg kommentaren fra forsvarer og reagerer på at de kaller det dårlig påtaleskikk. Vi endret ingenting. Vi var nok litt for upresise i begjæringen, det er den selvkritikken vi kan ta, men vi presiserte det i retten i dag, sier Hatlo til Dagbladet.- Når ble det bestemt å gjøre denne endringen?
- Vi fikk noen spørsmål om dette før helga, og kunne kanskje ha sendt en presisering på forhånd til forsvarer. Men dette er helt uproblematisk, det er helt vanlig å bare vise til § 171.
- Men det er vanlig å vise til andre ledd i saker hvor utilregnelighet er aktuelt?
- Det er helt åpenbart at det var den bestemmelsen som skulle brukes, og jeg ser at vi skulle gjort det fra begynnelsen av.
- Var dere i ferd med å begå en tabbe?
- Nei.
- To ulike grunnlag
Breivik-forsvarer Vibeke Hein Bæra er klar på at de mener det er dårlig påtaleskikk å ikke varsle endringer som dette før under selve rettsmøtet.- Hvilken hjemmel påtalemyndighetene faktisk ønsker å bruke er opplysninger som skal komme fram i god tid på forhånd for retten og forsvarerne. Og her er det snakk om to helt separate grunnlag, selv om det er to ledd i samme paragraf, sier Bæra, som sier at de samtidig ikke ser noen grunn til å forfølge dette.
- Vi hadde ikke som mål at han skulle bli løslatt, men vi ønsker at alt skal gå riktig for seg, sier Bæra til Dagbladet.
Lippestad og hans medforsvarere viste i retten i dag til en nylig høyesterettskjennelse der fengslingskjennelsen ble opphevet fordi siktede har vært underlagt tvungent psykisk helsevern, og at det dermed var sådd tvil om siktedes tilregnelighet.
Da retten måtte ta stilling til bestemmelsen i andre ledd i dag, måtte den også ta indirekte stilling til tilregnelighetspørsmålet, noe forsvarerne ønsket. Retten konkluderte med at det er sannsynlig at det vil bli tatt ut tiltale til tvungent psykisk helsevern, slik politiadvokat Hatlo la til grunn, altså at Breivik er utilregnelig.
Regelverket knyttet til fengsling av utilregnelige er forklart her.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen