Fylte juratida med «vakker» kjærlighetssang.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
(Dagbladet): «Eksepsjonelt» godt bevarte fossiler har gjort det mulig å gjenskape kjærlighetssangen hos en løvgresshoppe som summet rundt i juratidas skoger for 165 millioner år siden, ifølge en studie publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).
Gresshopper lager lyd ved å bruke én vinge som «plekter» mot tenner på den andre. Etter å ha gransket formen på de fossile levningene har forskerne avslørt at den nyoppdagede arten Archabollus musicus trolig produserte en ren tone med frekvensen 6,4 kHz.
Denne tonen bærer godt over lange avstander, og var trolig velegnet for kommunikasjon i de tynne skogene av bregner og bartrær på landmassen som nå er indre Mongolia.
A. musicus og dens nærmeste slektninger er forlengst utdødd, men tilhørte en familie som var forfar til alle nålevende løvgresshopper. I likhet med disse var A. musicus trolig aktiv om natta, og «okkuperte en privat frekvens» for å synge serenader til parevillige hunner.
- Dette står i motsetning til tidligere scenarioer, og viser at dette var en tidlig innovasjon som kom før de nålevende løvgresshoppenes sang med et bredt frekvensspekter, ifølge studien ledet av Jun-Jie Gu ved Capital Normal University i Beijing.
Gresshopper lager lyd ved å bruke én vinge som «plekter» mot tenner på den andre. Etter å ha gransket formen på de fossile levningene har forskerne avslørt at den nyoppdagede arten Archabollus musicus trolig produserte en ren tone med frekvensen 6,4 kHz.
Denne tonen bærer godt over lange avstander, og var trolig velegnet for kommunikasjon i de tynne skogene av bregner og bartrær på landmassen som nå er indre Mongolia.
A. musicus og dens nærmeste slektninger er forlengst utdødd, men tilhørte en familie som var forfar til alle nålevende løvgresshopper. I likhet med disse var A. musicus trolig aktiv om natta, og «okkuperte en privat frekvens» for å synge serenader til parevillige hunner.
- Dette står i motsetning til tidligere scenarioer, og viser at dette var en tidlig innovasjon som kom før de nålevende løvgresshoppenes sang med et bredt frekvensspekter, ifølge studien ledet av Jun-Jie Gu ved Capital Normal University i Beijing.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen