(Bramat.no): Hvitost er et vanlig innslag i norsk kost og inneholder en rekke gode næringsstoffer, bl.a. kvalitetsproteiner, vitamin A, riboflavin (vitamin B₂), vitamin B₁₂, kalsium og jod. Noen melkeprodukter er dessuten tilsatt vitamin D.

Vanlig fet hvitost inneholder rundt 27 prosent fett, hvorav 2/3 er mettet. Resten er enumettet og flerumettet.

Mettet fett er en type fett som vi frarådes å spise for mye av, mens de andre typene bør vi øke inntaket av.

Konfliktfylt fett

Melkefettet er svært sammensatt og inneholder mange forskjellige fettsyrer med ulik lengde. Eksempelvis inneholder melkefettet den samme enumettede fettsyren som olivenolje, nemlig oljesyre; en kolesterolsenkende fettsyre.

Mettet fett har blitt satt i sammenheng med økt kolesterol. Det mettede fettet i melk domineres av palmitin-, stearin- og myristinsyre. Palmitinsyre dominerer i palmeolje.

Nyere studier viser noe motstridende resultater når det gjelder inntaket av melkeprodukter og kolesterol.

Noen vil gå så langt som å si at melkefettet ikke er kolesteroløkende, men andre er forsiktige i kostrådene sine og framholder fremdeles at melkefettet er kolesteroløkende og kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom.

Det som uansett er sikkert, er at fett er energitett. Ost inneholder en god del fett og et overdrevet inntak vil kunne gi deg et unødvendig høyt energiinntak.

Hva skiller ost fra etterligningene

Ekte ost framstilles fra melk og/eller fløte ved at mysen er delvis fjernet fra ostestoffet (de koagulerte proteinene).

Norsk ost inneholder pasteurisert melk, salt og løpe, men kan også være tilsatt surhetsregulerende middel, konserveringsmiddel, farge og syrekultur. Flere revete oster inneholder også litt antiklumpemiddel; potetmel eller stivelse.

Uttrykket «ost» kan utelukkende brukes på produkter som bare inneholder fett fra melkeråvarer. Dersom det inneholder fett fra andre kilder, kan ikke produktet kalles «ost».

«Falske oster» inneholder både ost og vegetabilsk fett, dvs. palmeolje. Som regel er det minst like mye vegetabilsk fett som ost.

Bruken av vegetabilsk fett fører til at produktet inneholder mindre av de øvrige sunne næringsstoffene fra melka.

Dette avspeiles i testen. Etterligningene inneholder nemlig mindre protein og kalsium fordi osten er spedd ut.

Slik har vi gjort testen

I denne testen har vi sammenliknet en rekke revete oster og revete pizzablandinger, eller økonomiblandinger som de ofte kalles. Produktene har samme bruksområde og derfor har vi tatt med både ekte ost og etterlikningene.

For å gjøre en ernæringsmessig vurdering av produktene, har vi sett på innhold av energi, protein, karbohydrater og kalsium, samt bruken av palmeolje eller vegetabilsk fett.

Mye protein og kalsium har trukket opp, mens innholdet av energi og karbohydrater har trukket ned og teller mindre enn protein og kalsium. Vi har hentet inn ekstra informasjon fra produsentene i de tilfellene dette har manglet på deklarasjonen.

Alle produktene i denne testen inneholder mellom 21 og 28 prosent fett og omtrent samme mengde mettet fett, men vi kan ikke avsløre produktene med palmeolje ved bare å se på fettsyresammensetningen.

Innhold av palmeolje eller vegetabilsk fett har gitt minuspoeng fordi dette forringer den ernæringsmessige kvaliteten på produktet.

Stem på den du liker best

Smak er ikke en faktor i testen. Men du kan stemme på hvilken du syns smaker best.

Produktene er rangert i forhold til hverandre. Det betyr at det beste får terningkast 5 og det dårligste terningkast 1.

Vi har valgt å ikke bruke terningkast 6 i denne testen ettersom dette er svært energitette produkter.

Et produkt som får terningkast 5 i denne testen, vil ikke nødvendigvis få samme resultat hvis det testes mot andre produkter.

Det er heller ikke slik at et produkt som får terningkast 1 eller 2 er direkte dårlig eller usunt, bare at det har dårligere total poengsum enn de som får høyere terningkast.

Hele testen finner du hos bramat.no.

Testresultater

Kilder:
• FOR 1956-08-24 nr 9632: Forskrifter om tilvirking, merking og omsetning av ost.
• Nestel P. Nutrition and metabolism: the changing face of the dairy-cardiovascular risk paradox. Curr Opin Lipidol 2012, 23:000-000. DOI:10.1097/MOL.0b013e32834d5f3e.
• German BJ et al. A reappraisal of the impact of dairy foods and milk fat on cardiovascular disease risk. Eur J Nutr (2009) 48:191-203.
• Hoenselaar R. Saturated fat and cardiovascular disease: The discrepancy between the scientific literature and dietary advice. Nutrition (2012) 28:118—123.
• Siri-Tarino PW et al. Meta-analysis of prospective cohort studies evaluating the association of saturated fat with cardiovascular disease. Am J Clin Nutr 2010;91:535-46.

Les mer på Bramat.no:

5 vanlige treningsfeil
Stevia: etter den søte kløe...
Kostråd ved magesår