«Snøen på Kilimanjaro» er en klok skildring av kvalene til gamle radikalere.
«Snøen på Kilimanjaro»
- Regi: Robert Guédiguian
Arbeidskameratene verdsetter solidariteten ved å spleise på en Afrika-ferie for Michel og kona (Ariane Ascaride). Men så ranes ekteparet brutalt. Reisekassen stjeles. Snart viser det seg at den som står bak, er en annen av de oppsagte, en ung gutt med forsørgeransvar for småbrødrene.
Radikalersamvittighet
Slik begynner snøballen å rulle i helt feil, eventuelt helt riktig, retning. Ranet bringer frem alle slags kvaler og konflikter: Michels dårlige samvittighet for å ha kompromisset for mye som fagforeningsleder, for å ha oppnådd privilegier, for å leve et bedre liv enn kameratene.
Aldrende radikalere merker irritasjon over ungdommen, og sinne over aggressiviteten deres, erstatte fellesskapsfølelsen fra gamle dager. Noen blir rystet over ranet og får større forståelse for at samfunnet forfølger og straffer, andre plages av at en svakere stilt person enn dem får livet ødelagt. Kjør film.
Feelgood-slør
«Snøen på Kilimanjaro» er en politisk film fra et land med revolusjonære tradisjoner. Den er en påminnelse om at fattigdom og følelsen av at fremtiden ikke finnes virker fordervende på fortvilede mennesker som egentlig ikke ønsker å gjøre noe galt.
Men regissør Robert Guédiguian vil tydeligvis ikke støte fra seg noen med grim sosialrealisme og er påpasselig med å sukre pillen. Det ligger et tynt feelgood-slør over filmen, og Darroussin og Ascaride er et ankerfeste med sterk utstråling. Tittelen er forøvrig hentet fra en gammel Gregory Peck-film.
Karikaturer
Men historien er psykologisk for lite finsiktet. Særlig birollene, som for det meste er krasse karikaturer av bestemte grupper og klasser, trekker ned. «Snøen på Kilimanjaro» har en litt for lettvint omgang med mennesker, men er klok i skildringen av strukturene som styrer skrittene deres.
I denne artikkelen
Velkommen til debatt med utgangspunkt i artikkelen ovenfor. Tenk gjennom hvordan du vil framstå i det offentlige rom. Det er ikke forbudt å være anonym. Noen ganger kan det være påkrevet. Men i de fleste sammenhenger framstår en som skriver under fullt navn som mer interessant enn en som vil skjule sin identitet. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre i kommentarfeltet. Hensikten med en debatt er å bidra til å berike ordskiftet i det offentlige rom. Vi vil ikke ha trakassering, trusler og hatske meldinger i våre kommentarfelt.
Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør
Mest kommentert

- Flere programmer hvor en skrulling koker graut av reinlav?
NRKs nye lisensønske provoserer. (1049 innlegg) Les mer

Provoserer Nord-Korea med et av verdens største krigsskip
- Presser halvøya mot en atomkrig. (647 innlegg) Les mer

Muslimske Ribery ble dynket i øl
Varslet at han ikke ville akseptere det. (627 innlegg) Les mer

Kjendis-«klarsynt» slaktes etter å ha slått fast at Amanda var død i 2004
- Bare Gud får rett hver gang, sier Sylvia Browne. Men hun har utallige skivebom på rullebladet. (446 innlegg) Les mer

- De kysser alteret vårt. Det er et overgrep
Opphetet på Bredtvet da katolikkene inntok Groruddalen. - Respektløst, svarte kirkevergen. (324 innlegg) Les mer

NRKs nye gullgutt i hardt vær etter voldtektskommentar
- Hvis en dame hadde truet meg med voldtekt, så hadde jeg ledd. (291 innlegg) Les mer

- Høyre og Frp driver skrivebordsteori
Mener barne- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen. (299 innlegg) Les mer

Russefeiringen - for hvem, egentlig?
Når russefeiringen i dag favoriserer og foregår på premissene til en liten gruppe bestående av rike, hvite nordmenn, bør konseptet revolusjoneres. (232 innlegg) Les mer


