En gigantsprekk i Antarktis største isbre kan ende med at en isblokk større en New York løsner.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
SETT FRA SATELLITT: Dette bildet fra oktober i fjor viser deler av den gigantiske revnen som nå rasker over isen. FOTO: REUTERS/NASA/GSFC/METI/ERSDAC/JAROS
(Dagbladet): Sprekken i den antarktiske isen strekker seg over 30 kilometer og har enkelte plasser en dybde på over 80 meter, NASA fotograferte sprekkdannelsen med sin Terra satellitt i oktober 2011.
Om vi sammenligner akkurat det flateinnholdet med noe mer håndgripelig og forståelig for oss som bor et stykke unna der sprekken kveiler seg, er til sammenligning Manhattan, Brooklyn, Queens, Staten Island og Bronx i New York bare 785 kvadratkilometer.
Sammenligner vi det med noe mer hjemlig, er Trondheim 342 kvadratkilometer.
- At 30 kilometer lange sprekken går mot strømmen i havet, fører til at isbreen akselerer og mer is flyter raskere ut til havs og medfører at havnivået stiger.
Faktisk sørger denne isbreen alene for opp i mot en tredjedel av Antarktis totale bidrag til hevingen av havnivået, sier Scambos.
Men han understreker overfor National Geographic hvor viktig slike kalvinger er.
- Når isberg bryter løs fra Pine-øya-isbreen, kan mer is komme inn fra fjellene over breen. Denne isen vil føre til at havnivået øker. Denne isbreen er veldig viktig, fastslår Scambos.
Tre ganger Trondheim
Sprekken som snegler seg langs tuppen av isbreen på Pine-øya vest i Antarktis, skal i følge forskere kunne føre til at breen kalver og mister hele 907 kvadratkilometer.Om vi sammenligner akkurat det flateinnholdet med noe mer håndgripelig og forståelig for oss som bor et stykke unna der sprekken kveiler seg, er til sammenligning Manhattan, Brooklyn, Queens, Staten Island og Bronx i New York bare 785 kvadratkilometer.
Sammenligner vi det med noe mer hjemlig, er Trondheim 342 kvadratkilometer.
- - Det er veldig vanskelig å spå når isberget eventuelt løsner fra breen, sier oseanografen Eric Rignot ved et av labratoriene underlagt NASA til National Geographic.
-
Snart skjer det
- Men det vil skje i løpet av de neste månedene, det er helt sikkert, fastslår han. - Fra sitt kontor i Boulder i Colorado, forteller glasiologen Ted Scambos til National Geographic, at det normalt ikke er noe ekstraordinært at en isbre kalver. Scambos jobber for USAs nasjonale snø og is-senter NSIDC.
- - Isbreer som flyter i havet, slik som isbreen ved navn Pine-øya, går gjennom en normal syklus hvor den flytende delen vokser og isberg bryter ut fra formasjonen, sier han.
Hever havet
Det som bekymrer Scambos, er at isbreen kalver på en måte som fører isen raskere til havs og dette igjen fører til at havnivået stiger. Den omtalte isbreen, er allerede den som sørger for mest øking av havets vannstand med sitt istap.- At 30 kilometer lange sprekken går mot strømmen i havet, fører til at isbreen akselerer og mer is flyter raskere ut til havs og medfører at havnivået stiger.
Faktisk sørger denne isbreen alene for opp i mot en tredjedel av Antarktis totale bidrag til hevingen av havnivået, sier Scambos.
Men han understreker overfor National Geographic hvor viktig slike kalvinger er.
- Når isberg bryter løs fra Pine-øya-isbreen, kan mer is komme inn fra fjellene over breen. Denne isen vil føre til at havnivået øker. Denne isbreen er veldig viktig, fastslår Scambos.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen