Margaux Fragoso (31) har skrevet bok om årene hun ble misbrukt av en pedofil mann.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
MARGAUX FRAGOSO
• Amerikansk forfatter.
• Født i 1980 og vokste opp i Union City i New Jersey.
• Bor nå i New Orleans med mann og en datter.
• Har skrevet flere noveller og dikt som blant annet er publisert i Literary Review og Barrow Street.
• «Tiger, tiger» er hennes første bok.
• Født i 1980 og vokste opp i Union City i New Jersey.
• Bor nå i New Orleans med mann og en datter.
• Har skrevet flere noveller og dikt som blant annet er publisert i Literary Review og Barrow Street.
• «Tiger, tiger» er hennes første bok.
(Dagbladet): Hun har skrevet en av fjorårets mest omdiskuterte bøker i USA. I «Tiger, tiger», med undertittelen «En selvbiografi», forteller Margaux Fragoso (31) den rystende historien om hvordan hun som sjuåring møtte 51 år gamle Peter i et offentlig svømmebasseng hjemme i New Jersey. De innledet et forhold som varte til han tok sitt eget liv femten år senere. De siste par årene var forholdet platonisk.
- Jeg føler at jeg har gitt mitt barndoms-jeg makten tilbake, ved å gi henne stemmen hun ikke fikk ha, sier Margaux Fragoso til Dagbladet.
Hun er i Oslo for å lansere den norske oversettelsen av boka, som har kommet ut på over 20 språk.
- I boka gir du din overgriper et menneskelig ansikt. Hvorfor?
- Slike mennesker vil alltid forsøke å framstå som snille, for eksempel ved å være dyreelskere, slik som Peter. Dersom du ser etter monstre, vil du sannsynligvis aldri oppdage dem, de vil gå under radaren. En virkelig misbruker vil ikke se ut som et monster, mener Fragoso.
I boka beskriver hun utførlig hvordan den 44 år eldre Peter manipulerte henne til seksuelle handlinger, og hvordan hun raskt begynte å se på ham som kjæresten sin, samtidig som hennes alkoholiserte far og psykisk syke mor overså alt som skjedde. Moren hennes ble selv misbrukt som barn.
- Hun skapte seg en rustning av fornektelse, og hadde ikke verktøyet for å se hva som skjedde med meg, sier Fragoso.
Selv har hun valgt motsatt strategi. Straks etter at Peter døde, begynte hun å skrive ned minnene. Da hun noen år senere begynte på et masterprogram i skriving, kom tanken om å gi det ut. Boka ligner en roman i språk og oppbygging, men ved hjelp av dagboknotater og uttallige kjærlighetsbrev fra Peter, mener hun ha laget en korrekt beskrivelse av alt som skjedde. Enkelte kritikere har imidlertid lurt på om det var nødvendig å skrive så detaljert om overgrepene.
- Jeg tror at en av grunnene til at dette kunne skje, var at folk ikke ønsker å prate om slike ting. Når et barn blir misbrukt, sender samfunnet ut en beskjed om at man ikke skal snakke om det. Barn ser på kroppspråket til foreldrene sine at de er ukomfortable med temaet. Det må vi endre på. Jeg skulle ønske jeg var i stand til å fortelle en voksen om hva som skjedde, sier Fragoso, som i dag er gift og har en datter, og beskriver seg som «lykkelig».
- Mange tror jeg må ha lidd mye da jeg skrev dette, og mye var selvfølgelig vanskelig. Men det har også vært en form for lettelse - en følelse av å ta kontroll over noe som er utenfor kontroll, sier hun.
- Jeg føler at jeg har gitt mitt barndoms-jeg makten tilbake, ved å gi henne stemmen hun ikke fikk ha, sier Margaux Fragoso til Dagbladet.
Ikke et monster
Hun er i Oslo for å lansere den norske oversettelsen av boka, som har kommet ut på over 20 språk.
- I boka gir du din overgriper et menneskelig ansikt. Hvorfor?
- Slike mennesker vil alltid forsøke å framstå som snille, for eksempel ved å være dyreelskere, slik som Peter. Dersom du ser etter monstre, vil du sannsynligvis aldri oppdage dem, de vil gå under radaren. En virkelig misbruker vil ikke se ut som et monster, mener Fragoso.
Detaljert
I boka beskriver hun utførlig hvordan den 44 år eldre Peter manipulerte henne til seksuelle handlinger, og hvordan hun raskt begynte å se på ham som kjæresten sin, samtidig som hennes alkoholiserte far og psykisk syke mor overså alt som skjedde. Moren hennes ble selv misbrukt som barn.
- Hun skapte seg en rustning av fornektelse, og hadde ikke verktøyet for å se hva som skjedde med meg, sier Fragoso.
Selv har hun valgt motsatt strategi. Straks etter at Peter døde, begynte hun å skrive ned minnene. Da hun noen år senere begynte på et masterprogram i skriving, kom tanken om å gi det ut. Boka ligner en roman i språk og oppbygging, men ved hjelp av dagboknotater og uttallige kjærlighetsbrev fra Peter, mener hun ha laget en korrekt beskrivelse av alt som skjedde. Enkelte kritikere har imidlertid lurt på om det var nødvendig å skrive så detaljert om overgrepene.
Lettelse
- Jeg tror at en av grunnene til at dette kunne skje, var at folk ikke ønsker å prate om slike ting. Når et barn blir misbrukt, sender samfunnet ut en beskjed om at man ikke skal snakke om det. Barn ser på kroppspråket til foreldrene sine at de er ukomfortable med temaet. Det må vi endre på. Jeg skulle ønske jeg var i stand til å fortelle en voksen om hva som skjedde, sier Fragoso, som i dag er gift og har en datter, og beskriver seg som «lykkelig».
- Mange tror jeg må ha lidd mye da jeg skrev dette, og mye var selvfølgelig vanskelig. Men det har også vært en form for lettelse - en følelse av å ta kontroll over noe som er utenfor kontroll, sier hun.
- Viktig å snakke om det
Spesialist i klinisk psykologi, Knut Hermstad, mener det er viktig å snakke om overgrep.
- Fokus på temaet bidrar til at barn utsatt for overgrep skjønner at de ikke er de eneste i samme situasjon. Vi må bringe temaet ut av tausheten, sier han til Dagbladet.
Hermstad forklarer at lange forhold mellom barn og overgriper ofte starter med en relasjon.
- Barn bindes generelt lett til voksne som tar vare på dem. Når overgriperen klarer å skape en relasjon til barnet, oppstår et tillitsforhold og lojalitet. Barnet oppfatter kanskje ikke forholdet som smertefullt eller skadelig, for de vet ikke hva som er rett eller galt, sier han.
Han sier det er ulike grunner til at barnet ofte er med på å holde forholdet skjult.
- En overgriper pålegger gjerne barnet en taushet som betyr at barnet ikke kan si noe uten at noen blir straffet. Barn vil nødig være ansvarlig for straff. Barn vet også når de gjør ting foreldrene vil reagere på. Alle har et forhold til regelbrudd, og derfor vil de ikke risikere en reaksjon fra foreldre, sier Hermstad.
- Fokus på temaet bidrar til at barn utsatt for overgrep skjønner at de ikke er de eneste i samme situasjon. Vi må bringe temaet ut av tausheten, sier han til Dagbladet.
Hermstad forklarer at lange forhold mellom barn og overgriper ofte starter med en relasjon.
- Barn bindes generelt lett til voksne som tar vare på dem. Når overgriperen klarer å skape en relasjon til barnet, oppstår et tillitsforhold og lojalitet. Barnet oppfatter kanskje ikke forholdet som smertefullt eller skadelig, for de vet ikke hva som er rett eller galt, sier han.
Han sier det er ulike grunner til at barnet ofte er med på å holde forholdet skjult.
- En overgriper pålegger gjerne barnet en taushet som betyr at barnet ikke kan si noe uten at noen blir straffet. Barn vil nødig være ansvarlig for straff. Barn vet også når de gjør ting foreldrene vil reagere på. Alle har et forhold til regelbrudd, og derfor vil de ikke risikere en reaksjon fra foreldre, sier Hermstad.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen