Finansministeren i Hellas, Evangelos Venizerlos, dro tomhendt til Brussel i dag. Men han kom fram til ettermiddagens møte mellom finansministrene i Eurogruppa etter et forlik på overtid mellom statsminister Lukas Papademos og de tre partiene i hans nasjonale samlingsregjering, sosialdemokratene i PASOK, de konservalive i Nytt Demokrati og LAOS på ytre høyre fløy. De hadde forhandlet natta gjennom i åtte timer.

På overtid

Forhandlingene strandet på et punkt om å kutte ned pensjoner på mer enn 1000 euro (rundt 8000 kroner) i måneden med 20 prosent.

Men tidlig i ettermiddag hadde de likevel nådd et forlik. Dette kan åpne for den andre krisepakken fra EU og Pengefondet på 130 milliarder euro, som det kan bli nødvendig å øke til 145 milliarder. Tida renner ut for Hellas, som uten denne hjelpen ikke kan klare neste betaling på gjelda 20. mars, da 14 milliarder euro forfaller.

- Jeg fikk en telefon fra statsministeren i Hellas som sa det er kommet til en avtale mellom de største partiene, fortalte Mario Draghi, sjefen i Eurobanken, på en pressekonferanse i Frankfurt.

Tomhendt

For Hellas sto det mye på spill. I EU har mange land sett seg arge på grekernes manglende evne til å holde løftene og å gjennomføre de reformene de har vedtatt. Og alt har gått svært seint. Uten en avtale nå ville det bare være skrekken for en uryddig gresk statskonkuras som kunne holde EU fra å holde tilbake hjelpen.

- Jeg drar til Brussel i håp om at Eurogruppa vil treffe et positivt vedtak når det gjelder den nye hjelpepakken, sa finansminister Evangelos Venizelos da han forlot Athen tomhendt.

Med en avtale klar i Hellas har Venizelos adskillig bedre forhandlingskort i EU.

Harde tak

Statsminister Lukas Papademos hadde avtalt med den såkalte «Troikaen» av EU, Eurobanken og Pengefondet å bedre balansen i statsbudsjettet for 2012 med ytterligere 1,5 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP), om lag 3,3 milliarder euro.

Men i Hellas går det mot parlamentsvalgt i april. På alle kanter av samfunnet er det misnøte med de innsparingene som allerede er innført. Og allerede på forhånd hadde fagbevegelsen vedtatt en ny 48 timers allmenn streik fredag og lørdag.

Etter spareplanen skal minstelønna settes ned med 22 prosent fra 751 euro (6000 kroner) til 600 euro (4800 kroner) i måneden. Ytterligere 15 000 arbeidsplasser i offentlig sektor skal forsvinne i 2012. Samtidig nådde andel arbeidsledigte en alle tiders topp på 20,9 prosent av arbeidsstokken ved årsskiftet.

Pensjonene

Feriepengene, det som kalles 13. og 14. månedslønn, var det planlagt å fjerne, men disse ser ut til å være reddet. Planen var å sette ned både tilleggspensjon og grunnpensjon, i praksis å kutte 20 prosent av månedlige pensjoner over 1000 euro (8000 kroner) i måneden. Nå ser man ut til å forsøke å finne andre innsparinger for å kutte mindre i pensjonene. Men samlede kutt og økte skatteinntekter må nå målet på 3,3 milliarder euro i 2012. Fra 2012 til 2015 skal Hellas love EU 13 milliarder euro, nesten det doble av opprinnelig lovte 7 milliarder, i kutt og økte skatteinntekter.

Bankenes tap

De private långiverne, banker og investorer, må gå med på å avskrive gjelda til Hellas med halvparten. Så skal renta i tillegg settes ned til 3,5 prosent og løpetida økes. Det samlede tapet kan derfor ende på 70 prosent, mener flere økonomiske iakttakere. Men i finansmarkedene i de siste to månedene har greske gjeldspapirer vært i salg for så lite som 20 til 25 prosent av pålydende verdi.