Norsk forlagsbransje er en gammel dame som ønsker å dø hjemme, omgitt av sine nærmeste.

Tips oss 2400
IKKE SATSET PÅ: «Det blir fremdeles knapt skrevet eller oversatt fantasy for voksne til norsk,» skriver forfatter Kristine Tofte.  Foto: Lars Eivind Bones

IKKE SATSET PÅ: «Det blir fremdeles knapt skrevet eller oversatt fantasy for voksne til norsk,» skriver forfatter Kristine Tofte. Foto: Lars Eivind Bones

Fantasysjangeren tar stadig større markedsandeler internasjonalt, og publikummet finnes allerede her hjemme. Men de store forlagene vil visst heller dø enn å satse på fantastisk litteratur.

Jeg var voksen før jeg oppdaget den litterære gullgruva fantasy er. Etter tiår med psykologiserende samtidslitteratur og pensumbøker i psykologi hadde jeg nådd et metningspunkt. Jeg orket ikke lese mer. Alt jeg begynte på føltes så velkjent, så uinspirerende.

Heldigvis bodde jeg i Danmark, for i vårt lille naboland har forlagsbransjen lenge oversatt fantasy av høy litterær kvalitet for voksne til sitt eget språk. Etter entusiastiske anbefalinger fra venner gikk jeg i gang med en sjanger jeg til da bare hadde hatt fordommer mot.

Da jeg en måned seinere hulkende lukket G.G. Kays «Fionavargobelinen», innså jeg at en ny, vidunderlig verden hadde åpnet seg. Jeg elsket å lese igjen. Takket være fantasylitteraturen hadde jeg funnet tilbake til den hemmelige hagen i mitt indre univers, og lesegleden smittet etter hvert til annen litteratur også.

Så flyttet jeg hjem til Norge. Jeg lette i bibliotek og bokhandler etter all den fantastiske norske litteraturen jeg hadde til gode. Men norsk fantasy for voksne fantes ikke i det hele tatt.

Det bestemte jeg meg for å gjøre noe med. «Song for Eirabu 1» kom i 2009, og den avsluttende oppfølgeren kommer nå til sommeren. Da har jeg bidratt med mitt, foreløpig.

Men som leser hjelper det meg fint lite. Det blir fremdeles knapt skrevet eller oversatt fantasy for voksne til norsk. Og enda verre: De få bøkene som kommer er gjemt bort, og man må nesten lese seg gjennom alle de skjønnlitterære bøkene for å finne dem.

Leter du etter fantasy, finner du ingenting hos Aschehoug, Gyldendal og Cappelen Damm, som tar mål av seg å gi ut både den smale og den brede litteraturen. De tre største norske forlagene har ikke en eneste bok markedsført som fantasy for voksne på vårlista i år.

Er det bare meg da, og et par andre obskure nerder, som vil ha fantasy?

Nei, det ser ikke slik ut. Det er et stort, lesende publikum i Norge som kjøper fantasylitteratur for voksne, de får bare ikke tak i bøkene på norsk. For dem som er komfortable med å lese engelsk, er utvalget enormt. Fantastisk litteratur, altså fantasy og science fiction, står for ca. en femtedel av alle omsatte bøker i den engelskspråklige litteraturen. Det er en enorm markedsandel, og den er stødig stigende.

Jeg var en fordomsfull etternøler, men det er ikke dagens 25-åringer. De har vokst opp med Harry Potter, de har fråtset i ungdomslitteratur full av bygdevampyrer, zombier og alkoholiserte varulver. De lar seg ikke avskrekke av syvbindsverk der hver enkelt bok har megalomane dimensjoner. De lider ikke av vrangforestillinger om at all fantasy er blasse kopier av Ringenes herre. De vet hva fantasy er. Og nå er de voksne. Nå vil de ha mer å bite i. Nå er de klare for mørk, skitten sarkasme, de er klare for episke, fantastiske samfunnsanalyser. De er klare for fantasy skrevet for voksne.

Men det får de ikke på norsk.

Man skulle tro norsk forlagsbransje var ganske velstående, siden de tar seg råd til å ignorere sitt eget marked, og ikke satser på den sjangeren som vokser mest internasjonalt.

Men det kan jeg ikke se at norske forlag er. Ifølge bransjens egen statistikk var den totale omsetningen av norsk skjønnlitteratur for voksne (unntatt serielitteratur og underholdningslitteratur) i 2010 på 254 800 000 kr. Altså det samme som én Rema 1000-butikk.

Uten innkjøpsordningen ville de fleste norske forlag vært på konkursens rand, og selv om ingen vil ut med egne tall, er det en gjennomgangstone at bransjen går en usikker framtid i møte. Med andre ord, oppsigelser og mulige konkurser.

Så hvilke argumenter møter jeg, da, når jeg spør hvorfor forlagene ikke satser på fantastisk litteratur?

«Det er ikke noe vits i å oversette bestselgende fantasy. De som liker fantasy har allerede lest det på engelsk.»

«Leserne forbinder fantasy med barne- og ungdomslitteratur.»

«Vi får bare tilsendt dårlige manus, fra folk som aldri har utgitt noe og ikke forstår hvordan man skriver en god roman. Etablerte forfattere skriver ikke fantasy eller sci-fi.»

Dette kalles selvoppfyllende profetier.

Selvsagt venter man ikke på oversettelsen når Neil Gaiman kommer med bok, den kommer jo aldri!

Om man bare gir ut fantasy for ungdom, forventer publikum at norsk fantasy er for ungdom.

Man forteller seg selv at markedet ikke eksisterer, og sørger for at det ser sant ut.

I engelskspråklige land vet forfatterne at det finnes et marked, og den voksne, fantastiske litteraturen inspirerer også etablerte forfattere til å leke med konvensjonene, språket og forventningene. Forfattere som Margaret Atwood og nobelprisvinner Doris Lessing har skrevet både sci-fi og fantasy, for å nevne et par.

Forlagsfolk er velinformerte, og jeg tror ikke de er tjukke i huet. Dermed må jeg gå ut fra at dette er ment og villet. At de store forlagene ikke vil ha fantasyen, selv om den kunne revitalisert norsk litteratur og inkludert det store, lesende publikummet som nå enten kjøper bøkene sine på engelsk, eller ikke gidder lese romaner i det hele tatt.

De overlater til modige småforlag som Tiden og Vendetta å ta risikoen og gevinsten. Selv vil de ikke ha Harry Potter-generasjonen som voksne lesere. De vil heller dø i fred blant sine nærmeste: Samtidslitteraturen og krimmen.
I denne artikkelen
John Arne Markussen

Velkommen til debatt med utgangspunkt i artikkelen ovenfor. Tenk gjennom hvordan du vil framstå i det offentlige rom. Det er ikke forbudt å være anonym. Noen ganger kan det være påkrevet. Men i de fleste sammenhenger framstår en som skriver under fullt navn som mer interessant enn en som vil skjule sin identitet. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre i kommentarfeltet. Hensikten med en debatt er å bidra til å berike ordskiftet i det offentlige rom. Vi vil ikke ha trakassering, trusler og hatske meldinger i våre kommentarfelt.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Debattregler

Mest kommentert

  • Moralismelinja

    Moralismelinja

    Har du slitt ut kroppen din i arbeidet eller fått en kronisk sykdom, og har tre barn? Synd for deg. (1896 innlegg) Les mer

  • Velferdspolitikk i revers

    Velferdspolitikk i revers

    Når regjeringen hevder stønadsnivået bør være lavere enn laveste lønnsinntekt settes norsk velferdspolitikk i revers, til før 1967. (1110 innlegg) Les mer

  • Høyres logiske brist

    Høyres logiske brist

    Høyre må forklare hvordan de har funnet ut at rike blir motivert av mer penger, mens bønder, kulturarbeidere, medier og fattige blir motivert av mindre. (945 innlegg) Les mer

  • Ingen vei tilbake

    Ingen vei tilbake

    Etter et år er Erna Solberg godt i gang med det Høyre gjør best i regjering, å gjøre endringer som ikke lar seg reversere, skriver Marie Simonsen. (941 innlegg) Les mer

  • Svenskene latterliggjøres i russiske medier

    Svenskene latterliggjøres i russiske medier

    «Vi kan jo ikke se den grensa under vann.» (916 innlegg) Les mer

  • En styrket arbeidslinje

    En styrket arbeidslinje

    Det handler om å gjøre en ordning fra å være et hinder, til ikke lenger å være et hinder for å prøve seg i arbeid. (798 innlegg) Les mer

  • Svensk sikkerhetspoliti advarte om russiske krigsplaner allerede i april

    Svensk sikkerhetspoliti advarte om russiske krigsplaner allerede i april

    Russland har kjøpt store mengder kart over Sverige. (776 innlegg) Les mer

  • Sexarbeideraktivist hadde tatt LSD da hun stilte til fotografering på Stordalens luksushotell

    Sexarbeideraktivist hadde tatt LSD da hun stilte til fotografering på Stordalens luksushotell

    Fotografen kalt inn på teppet. (783 innlegg) Les mer