Finansforbundet frykter det i verste fall kan føre til oppsigelser.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
KARTLEGGER: Advokat Pål Behren er leder for den juridiske avdelingen i Finansforbundet. De kartlegger nå omfanget av overvåkning av arbeidstakere. FOTO: TORBJØRN BERG / DAGBLADET
Logger de ansattes pauser
Registrerer pauser
Her registreres kundebehandlernes telefontid, administrasjonstid og pausetid.- De ansatte føler det nok negativt at de blir mer styrt enn tidligere, men på den andre siden har svartida gått ned, og kundene de snakker med er derfor blidere, sier Bjarte Lyssand, kundeserviceansvarlig i Tryg.
Han beskriver målesystemet som et «bemanningsplanleggingssystem».
- Vi har tatt det i bruk for å beregne hvor mange telefoner hver kundebehandler kan ta, ut fra disse prognosene lager vi vaktplanene.
- Kortere telefonkø
Han hevder at systemet har ført til at kundene må stå kortere tid i telefonkø.Ifølge Lyssand har Trygledelsen og fagforeningen inngått en prøveavtale på ett år.
- Det er viktig at de avtaler vi har inngått overholdes - og at bare de data vi har avtalt at kan benyttes, blir sett og benyttet. Hvis vi opplever at tilliten misbrukes vi vil ta tak i det umiddelbart, sier hovedtillitsvalgt Vigdis Fossehagen.
(Dagbladet): - Vi vet at overvåkning av ansatte dessverre blir mer og mer utbredt i Norge, sier advokat Pål Behrens, leder for den juridiske avdelingen i Finansforbundet.
- Derfor tar vi nå grep for å kartlegge hvor stort omfanget egentlig er. Men det er grunn til å tro at dette gjelder flere tusen arbeidstakere i Norge.
Her logges blant annet hvor mange minutter som brukes til såkalte private gjøremål. Dette inkluderer toalettbesøk, røykepauser, private telefonsamtaler og avislesing.
Datatilsynet er kritisk til det spesialutviklede datasystemet til kundebehandlerne i datterselskapet DNB Liv, og kaller ordningen «meget personverninngripende».
Ifølge Behrens er altså DNB slett ikke det eneste selskapet som utfører denne type målinger på individplan.
- Høsten 2011 innførte flere store selskaper liknende systemer. Vi mener at det er ok å måle på gruppenivå, men at måling på individnivå må stoppes. De fleste av disse systemene har nemlig mulighet til å overvåke det meste av det hver enkelt arbeidstaker foretar seg, sier han.
- Vi frykter at ansatte som ifølge datasystemet underpresterer kan bli konfrontert av ledelsen, og at dette i verste fall kan føre til oppsigelser.
- Det er veldig mange som er ukjent med rettighetene knyttet til målingeprogrammene. Dette gjelder også ledelsen i flere selskaper, sier Behrens, som venter at kontakten med de tillitsvalgte vil føre til at Finansforbundet får nok å henge fingrene i de nærmeste dagene.
- Dette er kompliserte problemstillinger, og det er vanskelig å vite hvor langt en arbeidsgiver kan gå i måle sine ansatte.
- Det er særlig gledelig at Datatilsynet gir oss medhold i at det ikke skal bli gjort individuelle målinger. Det er arbeidsflyten som bør bli målt, ikke de individuelle prestasjonene, sier han.
- Når Datatilsynet nå har kommet med denne konklusjonen regner vi imidlertid med at vi klarer å lage en avtale alle er enige om.
Trine Lise Sundnes, 1.-sekretær i LO, forteller at de nye målesystemene er noe LO har advart mot i lang tid.
- Det er jo ikke et slikt samfunn vi vil ha. Jeg tror heller ikke denne type kontroll og overvåkning fører til effektivisering. Heller tvert i mot, sier hun.
- Derfor tar vi nå grep for å kartlegge hvor stort omfanget egentlig er. Men det er grunn til å tro at dette gjelder flere tusen arbeidstakere i Norge.
Datatilsynet er kritisk
Dagens Næringsliv har tidligere omtalt et nytt målesystem som nylig ble innført i deler av DNBkonsernet.Her logges blant annet hvor mange minutter som brukes til såkalte private gjøremål. Dette inkluderer toalettbesøk, røykepauser, private telefonsamtaler og avislesing.
Datatilsynet er kritisk til det spesialutviklede datasystemet til kundebehandlerne i datterselskapet DNB Liv, og kaller ordningen «meget personverninngripende».
Ifølge Behrens er altså DNB slett ikke det eneste selskapet som utfører denne type målinger på individplan.
- Høsten 2011 innførte flere store selskaper liknende systemer. Vi mener at det er ok å måle på gruppenivå, men at måling på individnivå må stoppes. De fleste av disse systemene har nemlig mulighet til å overvåke det meste av det hver enkelt arbeidstaker foretar seg, sier han.
- Vi frykter at ansatte som ifølge datasystemet underpresterer kan bli konfrontert av ledelsen, og at dette i verste fall kan føre til oppsigelser.
Tar kontakt
Finansforbundet har tatt kontakt med alle sine 175 hovedtillitsvalgte for å informere om de nye systemene.- Det er veldig mange som er ukjent med rettighetene knyttet til målingeprogrammene. Dette gjelder også ledelsen i flere selskaper, sier Behrens, som venter at kontakten med de tillitsvalgte vil føre til at Finansforbundet får nok å henge fingrene i de nærmeste dagene.
- Dette er kompliserte problemstillinger, og det er vanskelig å vite hvor langt en arbeidsgiver kan gå i måle sine ansatte.
LO rister på hodet
Jørn O. Kvilhaug, hovedtillitsvalgt i DNB, setter pris på at både Finansforbundet og Datatilsynet engasjerer seg i saken.- Det er særlig gledelig at Datatilsynet gir oss medhold i at det ikke skal bli gjort individuelle målinger. Det er arbeidsflyten som bør bli målt, ikke de individuelle prestasjonene, sier han.
- Når Datatilsynet nå har kommet med denne konklusjonen regner vi imidlertid med at vi klarer å lage en avtale alle er enige om.
Trine Lise Sundnes, 1.-sekretær i LO, forteller at de nye målesystemene er noe LO har advart mot i lang tid.
- Det er jo ikke et slikt samfunn vi vil ha. Jeg tror heller ikke denne type kontroll og overvåkning fører til effektivisering. Heller tvert i mot, sier hun.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen