Vi kjøper de samme bilene - til en høyere pris. Hva er da vitsen?
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
TAPERNE: De nye bilavgiftene straffer dieselbilene folk flest kjøper. Taperne er vanlige norske forbrukere. Foto: Rune Myhre / Dagbladet
AVGIFTSVINNEREN: Porsche Panamera Turbo S gikk ned snaut 150 000 kroner i pris, og koster nå derfor «bare» 2 553 000. Den jevne mannen i gata nyter dessverre ikke godt av det. Foto: Håkon Eikesdal
Dette er NOx (Nitrogenoksider)
En av de mest helseskadelige komponentene i eksosen er nitrogenoksider. Nitrogenoksider (NOx) dannes når motorer forbrenner ved høy temperatur. NOx er en samlebetegnelse for gassene nitrogenoksid, NO og nitrogendioksid NO2. Det er NO2 som er forbundet med mest helseskade. Dieselbiler slipper ut mer NO2 enn bensinbiler.
Kilde: NAAF
Kilde: NAAF
Kommentar: La oss begynne i 2007. I statsbudsjettet ville regjeringen ha oss til å la valget falle på dieselbiler med lavt CO2-utslipp.
En egen komponent for dette ble innført, og sylindervolumavgiften ble borte.
Verden skulle reddes.
En god tanke. Men Norges astma- og allergiforbund med flere advarte mot bivirkningene, store lokale utslipp av nitrogenoksider og svevestøv.
Statsbudsjettet for 2012 inneholdt en slags diskret «innrømmelse» av at avgiftspolitikken på bil var fullstendig feilslått miljømessig. NOx-komponenten ble en del av engangsavgiften på bil, og synderne - dieselbilene - gikk opp i pris.
Det lokale miljøet skulle reddes.
Regjeringen opplyste sammen med forslaget til statsbudsjettet at bilavgiftene totalt sett krymper. Men gjorde de egentlig det for folk flest?
En gjennomsnittlig familiestasjonsvogn med diesel gikk i snitt opp rundt 4000 kroner i pris. Ingen dramatisk prisstigning, og i hvert fall ikke stor nok til å få folk til å skrinlegge kjøpet av dieselbil.
Da er det nærliggende å tro at bensinbilen, som slipper ut vesentlig mindre NOx, ble billigere?
Nei, faktisk ble de aller fleste «vanlige» bensinbiler noen hundrelapper dyrere, noen fikk flere tusen i påslag.
Vinnerne ble biler med svære, tørste CO2-hostende bensinmotorer, på grunn av at effektavgiften ble mindre vektlagt.
For mannen i gata ble det en mager trøst at avgiftsvinneren ble en bil som før kostet 2 700 000 fikk redusert avgiften med 150 000 kroner.
Var det flere vinnere å spore? Den reduserte effektavgiften gjør at også dieselmotorer med relativt høy effekt kommer godt ut av det - dersom NOx-utslippet er relativt beskjedent.
En annen «vinner» er plug-in-hybriden - eller elbilen med rekkeviddeforlenger, som den i praksis kan fungere som.
Men denne biltypen er fortsatt for dyr i forhold til biler med tradisjonell forbrenningsmotor. Ikke nyter den godt av incentivene som den rene elbilen gjør heller.
Bør den ikke slippe momsen så lenge den kan gå på strøm lenger enn gjennomsnittsnordmannen kjører per dag? De aller fleste kan jo - med mindre tilgang på en stikkontakt er problematisk på daglig basis - bruke en slik bil helt utslippsfritt.
Det hadde fristet folk til å bla opp for å prøve ut ny teknologi. Kjøperne trenger belønning når de stiller som prøvekaniner!
Konklusjonen er: De fleste av oss kom dårlig ut av avgiftsomleggingen, siden de aller fleste bilmodellene på toppen av registreringsstatistikken gikk opp i pris - uansett type drivstoff på tanken.
Foreløpig bryr vi oss ikke nevneverdig mye om regjeringens snuoperasjon heller.
Ferske tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken viser nemlig at sju av ti fortsatt velger diesel.
Det er nøyaktig like mange som før NOx-komponenten kom på plass.
Så gjenstår det å se den mer langvarige effekten av omleggingen. Enn så lenge er det snakk om en real skivebom.
En egen komponent for dette ble innført, og sylindervolumavgiften ble borte.
Verden skulle reddes.
En god tanke. Men Norges astma- og allergiforbund med flere advarte mot bivirkningene, store lokale utslipp av nitrogenoksider og svevestøv.
Statsbudsjettet for 2012 inneholdt en slags diskret «innrømmelse» av at avgiftspolitikken på bil var fullstendig feilslått miljømessig. NOx-komponenten ble en del av engangsavgiften på bil, og synderne - dieselbilene - gikk opp i pris.
Det lokale miljøet skulle reddes.
Regjeringen opplyste sammen med forslaget til statsbudsjettet at bilavgiftene totalt sett krymper. Men gjorde de egentlig det for folk flest?
En gjennomsnittlig familiestasjonsvogn med diesel gikk i snitt opp rundt 4000 kroner i pris. Ingen dramatisk prisstigning, og i hvert fall ikke stor nok til å få folk til å skrinlegge kjøpet av dieselbil.
Da er det nærliggende å tro at bensinbilen, som slipper ut vesentlig mindre NOx, ble billigere?
Nei, faktisk ble de aller fleste «vanlige» bensinbiler noen hundrelapper dyrere, noen fikk flere tusen i påslag.
Vinnerne ble biler med svære, tørste CO2-hostende bensinmotorer, på grunn av at effektavgiften ble mindre vektlagt.
For mannen i gata ble det en mager trøst at avgiftsvinneren ble en bil som før kostet 2 700 000 fikk redusert avgiften med 150 000 kroner.
Var det flere vinnere å spore? Den reduserte effektavgiften gjør at også dieselmotorer med relativt høy effekt kommer godt ut av det - dersom NOx-utslippet er relativt beskjedent.
En annen «vinner» er plug-in-hybriden - eller elbilen med rekkeviddeforlenger, som den i praksis kan fungere som.
Men denne biltypen er fortsatt for dyr i forhold til biler med tradisjonell forbrenningsmotor. Ikke nyter den godt av incentivene som den rene elbilen gjør heller.
Bør den ikke slippe momsen så lenge den kan gå på strøm lenger enn gjennomsnittsnordmannen kjører per dag? De aller fleste kan jo - med mindre tilgang på en stikkontakt er problematisk på daglig basis - bruke en slik bil helt utslippsfritt.
Det hadde fristet folk til å bla opp for å prøve ut ny teknologi. Kjøperne trenger belønning når de stiller som prøvekaniner!
Konklusjonen er: De fleste av oss kom dårlig ut av avgiftsomleggingen, siden de aller fleste bilmodellene på toppen av registreringsstatistikken gikk opp i pris - uansett type drivstoff på tanken.
Foreløpig bryr vi oss ikke nevneverdig mye om regjeringens snuoperasjon heller.
Ferske tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken viser nemlig at sju av ti fortsatt velger diesel.
Det er nøyaktig like mange som før NOx-komponenten kom på plass.
Så gjenstår det å se den mer langvarige effekten av omleggingen. Enn så lenge er det snakk om en real skivebom.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen