ANMELDELSE: De to englelærerne prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng er tidligere blitt ertet for sine luftige løfter. Noen har ment at det strider mot markedsføringsloven å tilby for salg metoder som skal sette kjøperen i kontakt med engler.

Denne gangen går de enda lenger.

Forfatterne slipper løs sine syv yndlingsengler, og englene snakker selv, i lange, direkte sitater. Dette må være en verdenssensasjon! Ingen har vel før vært i stand til å gjengi englers tanker og utsagn direkte, uansett hvor sterk troen har vært. Men her får vi det.

Slik taler for eksempel engelen Ariel:

«Fargene er i seg selv like viktige, de bare skinner for å minne oss om ulike kvaliteter vi vil ta fram i livet. Slik er det med oss òg.»

Neppe til alle

Englene snakker påfallende likt som forfatterne — det samme barnslige, insisterende, gjentagende og formløse språket. Pussig! Veslevoksent og ugrammatisk sier englene Raziel og Ariel i kor:

«Denne foreningen har igjen sammenheng mellom foreningen av himmel og jord i menneskene.»

Her finnes ingen ondskap, ingen mangler du ikke selv kan ordne.

Englene har bare ett mål — å hjelpe. Hjelpe DEG.

Boka snakker i 2. person, direkte til du som leser den, men neppe til hvem som helst. Ikke engang disse optimistiske englepikene kan tro de også snakker til krigens ofre, sultende barn eller Natascha Kampusch. Dette er for de hele, ikke de halve.

Selv om forfatterne er påpasselige med hele tiden å si at «Alt er mulig», er de likefullt autoritært til stede i teksten med sin privilegerte innsikt i «kraftens» vesen. De VET, dette er ikke tro. De er spesielle mennesker, men alle kan visst bli det: Englene er der for alle.
 

Hvorfor hemmelig?

Men hvorfor er det da hemmelig? Hvis englene har hemmeligheter, slik bokas tittel antyder, vil englene da at disse hemmelighetene skal røpes av to driftige næringsdrivende i selvhjelpsbransjen?

Nei, Märtha og Elisabeth gjør nok engler en bjørnetjeneste med denne boka. De tømmer dem.

Kanskje dette har sammenheng med det demokratiske paradokset i vår statsform: at vi har et opphøyd kongehus som likevel kan være «hvem som helst».

Tradisjonelt har adel begrunnet sin særstiling med en privilegert kontakt med guder, ja, de har rett og slett vært gudenes, solens, kjødelige etterkommere.

I vår tid er dette vanskeligere å hevde, og i norsk politikk umulig.

Hva skal da berettigelsen være? Kanskje nettopp en intim englekontakt. Det er for enhver, men kanskje ikke likevel. Det kan kjøpes, men kanskje ikke. Neppe av alle.

I takketeksten bak i boka kan vi lese: «Takk til alle på Cappelen Damm for deres positivitet, støtte og oppmuntrende vilje når det gjelder oss og denne boken.» Alle på Cappelen Damm? Alle?


Husk Dagbladets debattregler når du deltar i kommentarfeltet. Debattanter som driver hets risikerer utestengelse.