Simple living? Siri sparte 100 000 kroner på ett år.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Praktisk idealist: Hun sparte 100 000 kroner på ett år og nøt det.- De som har mye, kan gi avkall på litt — og stoppe opp litt og sette pris på det de har, sier Siri Røsok.
Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
Konsentrasjon: Siri har har meditert siden hun var 15 år og setter seg gjerne ned i skogen som hjemme i stua - når hun har tid og lyst.
Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
Matbevisst: Siri har sluttet å ta datostempling på mat så nøye, og Erlend (18) har fått servert mye forskjellig restmat det siste året.
Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
Selvberging: Det fins ikke mat som er bedre og billigere enn skogens gode saker. Siri har sørget for selvplukket sopp og blåvbær for vinteren.
Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
Skoleklokka har knapt sluttet å ringe, men Siri har allerede spent på seg skiene, med appelsin og termos i sekken.
- Jeg går og tenker. Koser meg. Jeg har ikke skiteknikk, jeg er en rein lystskiløper, smiler hun.
Etter fem minutter er hun inne i skogen, langt unna den travle skolehverdagen.
-Ikke kjøpe noe
I oktober 2010 bestemte hun seg for at hun ikke skulle kjøpe noe på ett år. Nei, hun skulle ikke bare kjøpe litt mindre, hun skulle unngå å bruke penger på noe utover det nødvendigste. Hun kjøpte ingen nye klær og kvittet seg med bilen da den røyk i EU-kontroll.- Prosjektet mitt var en reaksjon på noe jeg hørte på radio. Det ble sagt at nordmenn ikke var villige til å redusere sin levestandard. Da tenkte jeg: «Feil. Det er jeg faktisk».
På litt over ett år sparte alenemora med to store barn, 100 000 kroner. Nesten halvparten ga hun bort til en gambisk familie som dermed kunne bygge seg hus.
- Jeg kjøpte ikke en sokk en gang i fjor. Men jeg savnet ingenting. Det gjorde ikke vondt en gang. Å ha et bevisst forhold til ting og innkjøp, er en helt annen måte å tenke på.
Spareprosjektet har vært en opptur.
- Jeg har bare hatt det bra. Derfor bestemte jeg meg for å gi bort noe av pengene jeg hadde spart.
Ikke yoga eller reise
Hun sluttet å kjøpe hudpleieprodukter og gå på kino og konserter. Hun sa nei til et fristende ferietilbud til Hellas med ei venninne og droppet yogakurs og andre aktiviteter som koster penger.- Sminke og hudpleie var det jeg savnet mest, faktisk. Dette året unner jeg meg litt mer. Men jeg løp ikke ut og shoppet på nyåret.
Hun har egen blogg og har fått mye positiv respons. Nettopp fordi hun tar grep mange bare tenker på, men likevel ikke virker fanatisk eller rar, blir mange inspirert.
- Folk ser at jeg er en helt vanlig person, ikke en dame som alltid har gått i fotformsko. Jeg er glad i å pynte meg og leve.
Hun opplever det som en lettelse å bruke mindre penger.
- Jeg var irritert på meg selv fordi jeg impulshandlet, og det tok energi fra meg at jeg var så ofte blakk. Jeg har alltid brukt opp alt jeg har på kontoen, og med lærerlønning har man det ikke så raust.
Shopping som belønning
Veldig mange bruker shopping som belønning, tror hun.- Å kjøpe seg et fint klesplagg kan gi en slags lykkefølelse: Dette fortjener jeg, liksom. Men det er så mange andre ting som gir lykkefølelse som varer lenger; som å gå en tur og å være ute i naturen.
De siste åra har Simple living vært en mottrend, riktignok en ganske smal en. Poenget er å ta bevisste valg som fører til en enklere livsstil for å oppnå bedre helse, mer kvalitetstid, miljøvern eller som et opprør mot forbrukersamfunnet og sløsing. Det handler om å skjære bort det unødvendige og overflatiske for å komme til kjernen av det som er viktig.
Velger Simple living
Siri fant en engelsk «oppskrift» på Simple living - hele 72 punkter, med råd om alt fra meditasjon til rydding og møblering. Men tre hverdagsregler er viktigst: 1. Hva er viktig for deg i livet ditt. 2. Rydd unna ting som tar energi. 3. Finn ut hva som gir deg ro.- Rådet om mange varme bad i eget badekar, er jo ikke spesielt energivennlig. Vet du, jeg dusjer til og med sjeldnere nå. Det går helt fint.
For Siri er enklere liv og «redde verden»-aspektet, to sider av samme sak.
- For meg handler dette om miljø og fordelingspolitikk - og hva man vil bruke sin tid og energi på. Jeg har endelig fått oversikt over hva jeg egentlig trenger. Jeg har fått ryddet i livet mitt. Jeg sparer miljøet og penger.
- Prioriterer det viktigste
Hun kan konsentrere seg om å gjøre mest mulig av det som er viktigst for henne: Å være sammen med menneskene som betyr noe. Jobben hennes. Trening og friluftsliv. Og å utfolde seg kreativt.Dattera Vilde (21) er gift mens sønnen Erlend (18) bor hjemme. Tidligere jobbet Siri som journalist, men da familien flyttet til Langhus begynte hun å undervise i barneskolen.
- Da barna mine var små, ville jeg ikke bruke tid på å reise. Det ble enda viktigere da jeg ble skilt. Her er alt på ett sted. Nå er det min tid - alene. På svensk heter det «å vara själv», det er et fint begrep. De tre siste åra har jeg vært veldig «själv», det er ikke lenger unger som skal kjøres hit og dit. Jeg trives godt alene.
Hun opplever lærerjobben som mer meningsfull enn den hektiske tilværelsen som nyhetsjournalist.
- Det jeg skrev den ene dagen, var det bare å kaste den neste. Det er godt å jobbe med noe som er langsiktig: å styrke disse ungene for framtida.
Liker gamle møbler
- Jeg kvittet meg med så mange ting, likevel er det rotete her, ler hun muntert når hun låser opp døra til det hyggelige rekkehuset, to minutter unna skolen og skogen.- Her er det ikke shabby chic, bare shabby, fortsetter hun. Det var da hun hadde tapetsert veggene på stua og kjøpt seg godstol på finn.no, at hun sa til seg selv: «Nå har jeg alt - jeg trenger ikke mer».
- Jeg tror bare ikke at man blir lykkeligere av å eie flere ting og stresse mer og mer for å skaffe seg disse tingene. Folk på min alder har samlet seg veldig mange ting. Noen naboer har pusset opp kjøkkenet tre ganger siden jeg flyttet inn. Folk driver på og jobber og stresser mens jeg kan sitte på verandaen min og sole meg og se på dem jobbe, ler hun.
Hun har aldri vært noen typisk interiørdame, så det er sagt.
- Jeg nekter å hive meg på trender. Jeg liker gamle møbler og ting fra livet mitt og fra generasjoner før meg, som har historie. Det er veldig ok å gå gjennom hjemmet sitt og stille seg selv spørsmålet: «Hva vil jeg ha? Hva vil jeg ikke ha?»
Digger redesign
Hun pusser opp med enkle midler og hater å kaste ting som egentlig er i orden.- Jeg er litt stolt av at jeg klarte å reparere kjøleskapet mitt da jeg byttet kondensator. Men jeg må kanskje legge til at faren min var kjølemontør.
Gamle plagg blir som nye. På stuebordet står symaskinen. En bluse, genser og et skjerf er for eksempel blitt til en lekker overdel.
- Jeg hadde jo mer enn nok klær. Jeg tar vare på stoffer med fine mønstre og synes redesign er veldig morsomt. Man blir mer kreativ når man skal klare seg med det man har.
Kaster aldri mat
Å holde matbudsjettet lavt krever planlegging - og hun må dessuten droppe sushi. Hun handlet mye bra på 10-kronersmarkedet på butikken. Og det tok et halvt år å spise fryseren tom. Og ja, hun spiser opp alle rester.- Jeg har sluttet å se på datostempling. På Tines oster står det «best før» en bestemt dato, men det er jo helt feil. Ostene er best etter.
Før var hun en av dem som kaster for mye mat. Sist høst ble derimot brukt til å sanke bær og sopp i skogen, helst traktkantarell som er fantastisk til supper og sauser. I matbutikken oppstår derimot dilemmaet: billig - eller sunt, kortreist og rettferdig?
- Økologisk mat er jo kortreist, men ikke billig. Og man kan jo bli ganske lei av norske rotfrukter.
Erlend kommer hjem fra videregående og får servert - ganske riktig - restemiddag.
- Jeg synes prosjektet hennes var litt spesielt i starten, men jeg skjønner jo tankene hennes. Og du er ikke så rar som på bloggen, mamma, sier sønnen og fleiper med at han får servert ganske spesielle rester. Når Erlend ikke er hjemme, hopper hun som regel over kjøtt.
- Spiser vi alle mindre kjøtt, blir det mer mat til flere mennesker.
En personlig protest
Hun blogger mye om miljø og forbruk. Er det noe som opprører Siri, er det produsenter som planlegger at for eksempel en vaskemaskin bare skal vare så og så mange år, før eieren tvinges til å kjøpe en ny.- Jeg opplever at jeg lever mer og mer som mine foreldre og besteforeldre gjorde. Jeg handler i nett, spiser restemat, maler opp brødskorper med mormors gamle kvern, syr om klær, syr i knapper og stopper hull og setter mer pris på ting. Men jeg er veldig glad i pc-en min.
Hun forteller at hun testet ut en mediefri alenehelg, til og med uten radio. Etter at huset var vasket, satt hun nærmest og så på at bolledeigen ble hevet.
- Jeg brukte verken mobil eller pc. Jeg synes det er interessant å bruke seg selv som en prøvekanin. Men jeg skal innrømme at det var flere ting jeg hadde lyst til å google og at jeg kjedet meg litt.
-Gjør som jeg vil
Det gode liv for henne er det enkle, rolige og hverdagslige liv.- Jeg er blitt flink til å la oppvasken stå hvis jeg heller vil gå tur. Jeg er flinkere enn mange til å slappe av selv om det flyter litt rundt meg hjemme og til å gjøre det jeg vil. Jeg er kanskje litt mann sånn.
I 2012 skal hun fly til utlandet, både med jobb og privat, med litt dårlig miljøsamvittighet. Og jo da, det er blitt innkjøp av noen deilige produkter for hud og hår, og hun kommer til å unne seg sushi nå og da.
- Å kjøpe en opplevelse, tjenester og ting som spises eller brukes opp, er ok. Men jeg ønsker å fortsette i det samme sporet, sier hun.
I år heter bloggen hennes: «Siri: Living Simple 2012». Mens andre stresser på jobb eller i bilkø, spenner hun på seg skiene. Naturen er blitt enda viktigere for henne - på lavterskelnivå. Det skal ikke sprintes heseblesende på ski eller strebes etter nytt utstyr.
- Alt det hverdagslige er fint. Å se årstidene skifte i nærmiljøet. Å oppleve både soloppganger og solnedganger, det er en luksus jeg unner alle.?
Denne saken ble først publisert i God torsdag torsdag 16. februar 2012.•

























Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen