Offeret Anne (44) fortviler over politiets manglende handlekraft. Samtidig blir Norge grillet av FN for håndtering av voldtektssaker.

Tips oss 2400
BLE GRILLET: Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken måtte i går svare på en rekke kritiske spørsmål om blant annet Norges håndtering av voldtektssaker da FNs kvinnediskrimineringskomité (CEDAW) hadde høring om Norge i Genève. Foto: Stian Lysberg Solum / Scanpix

BLE GRILLET: Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken måtte i går svare på en rekke kritiske spørsmål om blant annet Norges håndtering av voldtektssaker da FNs kvinnediskrimineringskomité (CEDAW) hadde høring om Norge i Genève. Foto: Stian Lysberg Solum / Scanpix

KRITISERER POLITIET: Det er mer regelen enn unntaket at det tar månedsvis før politiet avhører mistenkte i voldtektssaker, ifølge Bistandsadvoakt Trine Rjukan. Foto: John T. Pedersen/Dagbladet

KRITISERER POLITIET: Det er mer regelen enn unntaket at det tar månedsvis før politiet avhører mistenkte i voldtektssaker, ifølge Bistandsadvoakt Trine Rjukan. Foto: John T. Pedersen/Dagbladet

Her er advokat Trine Rjukans eksempler på politiets håndtering av voldtektssaker:

•    Kvinnelig student ved en Høyskole anmeldte studiekamerat for voldtekt 24.02.10. Det tok ni måneder før mannen ble avhørt. Da hadde bistandsadvokat sendt fire skriftlige purringer og klager til politiet før de fikk avhørt mistenkte. Vitnene i saken ble aldri avhørt. Saken er nå henlagt.
•    En mindreårig jente og tre kvinner anmeldte samme mann for voldtekt og seksuelle overgrep. Den første anmeldelsen kom 22.07.09 og den andre i 25.09.09. Mistenkte ble ikke avhørt før 19.05.11. Da hadde bistandsadvokat sendt tre skriftlige klager og purringer samt utallige klager muntlig. Saken er fortsatt under etterforskning.
•    Mindreårig jente anmeldte drosjesjåføren for voldtekt 17.06.2010. Han kjørte skoledrosjen hennes. Etter flere klager og purringer ble den mistenkte avhørt et halvt år senere. Saken ble først henlagt, men det ble etter påklage tatt ut tiltale.
•    En 14-årig jente anmeldte en eldre mann for voldtekt 31.05.10. Mannen møtte jenta på chattesider på nettet og utgav seg for å være yngre enn han var. Det tok to måneder før mannen ble avhørt. Mannen hadde innrømmet overfor fornærmede at han hadde kontakt med andre unge jenter på nettet. Her var det gjentakelsesfare og fare for bevisforspillelse, ifølge bistandsadvokat. Saken er fortsatt under etterforskning.
•    Den 15.06.10 anmeldte kvinne sin tidligere ektemann for voldtekt gjennom mange år, samt psykisk og fysisk mishandling. Det tok ni måneder før ektemannen ble avhørt. Saken er nå henlagt.
•    En jente anmeldte mann i nabolaget for voldtekt den 20.07.11. Det tok to måneder før mistenkte ble avhørt. I mellomtiden gikk fornærmede, som fra før har psykiske problemer, rundt og var svært redd for mistenkte som bor like ved henne. Saken er nå henlagt.
•    En kvinne anmeldte kameraten sin for voldtekt 01.12.10. Det tok én måned før kameraten ble avhørt. Da hadde hun i mellomtiden vært svært redd for kameratens reaksjoner. Saken ble først henlagt av politiet. Henleggelsen ble påklaget og det ble tatt ut tiltale. Mannen er dømt til å betale erstatning til fornærmede på 400 000 kroner, men er frifunnet for skyld.
•    Kvinne anmeldte en bekjent for voldtekt på Danskebåten 22.09.11. Hun skal ha våknet av at siktede hadde samleie med henne. Mannen er ennå ikke avhørt.
•    Kvinne (18) anmeldte jevnaldrende festdeltaker for voldtekt 25.03.11 fordi hun var ute av stand til å gjøre motstand på grunn av beruselse. Det tok nesten sju måneder før mannen ble avhørt. Han erkjenner samleie, men nekter straffskyld. Saken ble henlagt, men ble påklaget til statsadvokaten som har beordret saken gjenopptatt. Den er fortsatt under etterforskning.
•    Kvinne anmeldte voldtekt med kjent gjerningsmann 22.09.11. Den mistenkte er ennå ikke avhørt.

Kilde: Advokat Trine Rjukan

Disse spørsmålene ble Lysbakken utfordret på av FN:

•    Er regjeringens handlingsplaner for å bekjempe vold og voldtekt gode nok?
•    Hvorfor er det så få voldtektssaker som ender i domfellelse?
•    Hvorfor det er så få anmeldte voldtektssaker som kommer opp i retten?
•    Hva gjør man for å bekjempe stereotyper i det norske samfunnet, og i hvor stor grad vokser barn og unge opp med sterke, tradisjonelle kjønnsroller?
•    Hvordan er minoritetskvinners situasjon i arbeidsmarkedet?
•    Hvordan blir kvinner beskyttet på asylmottak?
•    Har norske myndigheter god nok likestillingspolitikk over hele landet?

De kritiske spørsmålene er fremsatt av FNs kvinnediskrimineringskomité (CEDAW) og er basert på innspill fra frivillige organisasjoner i Norge og Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).
(Dagbladet): Natt til 24.april i fjor opplevde Anne (44) fra Oslo marerittet da hun dro for å besøke en bekjent i Gjøvik, og endte opp med å bli neddopet og brutalt voldtatt i hans leilighet, ifølge hennes forklaring.

- Han brøt seg inn i kroppen min. Jeg tør fremdeles ikke å gå ute alene etter det som har skjedd, sier Anne til Dagbladet.

- Han truet meg

Hun opplyser at gjerningsmannen truet henne til ikke å fortelle om voldtekten.

- Han sa at han var kjent for å være en farlig person som hadde kontakter innenfor kriminelle miljøer, sier Anne.

To dager etter hendelsen dro Anne likevel til Oslo legevakt hvor det ble tatt prøver av henne, og hvor hun skal ha blitt oppfordret til å anmelde hendelsen. Anmeldelsen ble levert til politihuset på Grønland i Oslo den 5.mai. Anne gav politiet navnet og adressen til den mistenkte. Ettersom hendelsen fant sted i Gjøvik, ble saken overført til Vestoppland politidistrikt.

Den mistenkte i saken er ennå ikke avhørt av politiet, bekrefter Johan Martin Welhaven, politimester ved Vestoppland politidistrikt.

- Dette er en type saker som skal gis høy prioritet. I denne saken har det tatt for lang tid. Det kan forklares med at vi er i en situasjon der straffesaker hoper seg opp på grunn av kapasitet og bemanningsutfordringer, sier Welhaven.

- Ikke tilfredsstillende

Ifølge bistandsadvokat Trine Rjukan tok det drøyt sju måneder før politiet første gang forsøkte å avhøre mistenkte. Welhaven erkjenner at dette ikke er tilfredsstillende, men påpeker samtidig at mistenkte har vært svært vanskelig å få tak i ettersom han flere ganger har skiftet bopelsadresser flere steder på Østlandet, og ikke har vært å treffe på disse bopelene.

- Det er skammelig og respektløst overfor ofrene at etterforskningen skal ta så lang tid. Det bør ikke ta lenger enn en til to uker før et avhør av en mistenkt er på plass i voldtektssaker, sier Rjukan.

- Unntak når avhør skjer raskt

Annes sak er dessverre ikke unik, ifølge bistandsadvokaten.

- Det er kun unntaksvis at avhør av mistenkte skjer raskt i voldtektssaker, sier Rjukan.

Bare siden 2009 har hun jobbet med elleve andre voldtektssaker hvor det har tatt flere måneder før politiet har avhørt en navngitt, mistenkt voldtektsmann (se faktaboks).

- Jeg møter foreldre og pårørende som er bunnløst fortvilte over å måtte stå på sidelinjen og se på at datteren eller kjæresten deres ikke blir trodd eller tatt på alvor og nærmest går til grunne mens gjerningsmannen går fri. I tillegg er offeret ofte redd for å møte på gjerningsmannen, sier Rjukan.

- Voldtektsofre føler seg rettsløse i Norge i dag, sier hun.

- Vil ha flere dømt

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken måtte i går svare på kritiske spørsmål fra FNs kvinnediskrimineringskomité (CEDAW) i Genève angående Norges oppfølging av FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (se faktaboks). Der var voldtekt et av de viktigste temaene som ble tatt opp.

CEDAW lurte på hvorfor det er så få voldtektssaker som ender i domfellelse og hvorfor det er så få av anmeldte voldtektssaker som kommer opp i retten.

- Dette er noe vi vil gjennomgå for å forsterke tiltakene mot voldtekt, hvilket er svært viktig når det gjelder likestilling. Vi ønsker å få flere dømt for voldtekt samt et bedre system for å hjelpe ofre for voldtekt. Blant annet er en Stortingsmelding om vold i nære relasjoner på trappene for å bistå dette arbeidet, sier Lysbakken.

Orienteringen som han i går gav til CEDAW om dagens situasjon på likestillingsfeltet i Norge vil bli vurdert av CEDAW før de fremlegger en rapport til regjeringen med anmodning om tiltak.

- De anbefalingen vi får fra FN vil være et viktig bidrag for å styrke likestillingspolitikken i Norge, sier Lysbakken.

- Til tross for kritiske spørsmål opplyste CEDAW i Genève i går at Norge er best på likestilling, men vi har likevel en lang vei igjen å gå, sier Lysbakken.

10 prosent blir domfelt

- Bare ca 10 prosent av anmeldte voldtekter ender med domfellelse, hvilket er et altfor lavt tall. Dette kan blant annet skyldes at politiet bruker for lang tid på å etterforske disse sakene, sier Lone Alice Johansen, informasjonsrådgiver i Krisesentersekreteriatet.

Av 1027 anmeldte voldtektssaker i fjor, endte kun 120 saker i retten, opplyser Johansen.

 








I denne artikkelen