Små barn kan oppleve vedvarende stress av å gå i barnehage. Her et tipsene til hva du og barnehagen kan gjøre.

Tips oss 2400
TILKNYTNING: Ettåringer kan knytte seg til ansatte som tar barnets perspektiv, deler glede, gir trøst, og er følsom på barnets signaler. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no Monkey Business Images

TILKNYTNING: Ettåringer kan knytte seg til ansatte som tar barnets perspektiv, deler glede, gir trøst, og er følsom på barnets signaler. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no Monkey Business Images

Gode råd

Tips til foreldre

- Kan du velge mellom flere barnehager, er sannsynligvis den minste det beste valget hvis barnet ditt er under to år, sier May Britt Drugli.

- Mange ettåringer har det utmerket i barnehagen. Men hvis man synes det blir lange dager for dem, hvordan kan man bøte på dette?

- Hvis foreldrene eller andre personer barnet er knyttet til, kan hente litt tidligere eller levere litt senere en dag eller to i uken, kan det være en fordel. Men det viktigste er kanskje å se på dagen som helhet.

- Hvordan er dagen før og etter barnehagen? Mange opplever at det går i hundre både morgen og kveld. Men det trenger ikke å være sånn. Se på rutinene om morgenen for eksempel. Kan dere stå opp en halvtime før og få en rolig og fin morgenstund? Det har mye å si hvordan sinnstilstand barnet er i når dere leverer, sier Drugli. Hun understreker at det også er viktig å prioritere å gi barnet fred og ro hjemme om ettermiddagen. Er dere to, er det kanskje nok at den ene drar og handler, så kan den andre kan ha den lille hjemme sammen med seg.

- God omsorg fra foreldrene betyr langt mer for barnets utvikling enn om det er i barnehage eller ikke. Små barn trenger derfor så mye tid sammen med foreldrene sine som mulig, sier Drugli.

Ti tips til mindre morgenmas.
Lisbet Rugtveit / Foto: Scanpix

Lisbet Rugtveit / Foto: Scanpix

Lisbet Rugtvedt

Kommunene bestemmer selv hvordan de vil bygge barnehager. Men alle må følge barnehageloven og rammebetingelsene som skal sikre at driften blir forsvarlig, sier statssekretær Lisbet Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet.

May Britt Drugli / Foto: Privat

May Britt Drugli / Foto: Privat

May Britt Drugli

Små barn kan ha det helt fint i barnehagen, men det er viktig at de har én voksen de kan knytte seg til og som er der for dem hele tiden, mener førsteamanuensis May Britt Drugli, son har gitt ut I boken «Liten i barnehagen - forskning, teori og praksis» (Cappelen Damm).

Forskning viser at små barn kan oppleve vedvarende stress av å gå i barnehage. Derfor er det viktig at vi bruker den kunnskapen vi har og gjør barnehagehverdagen trygg for de aller minste, sier førsteamanuensis May Britt Drugli ved NTNU.

- Vi har og skal fortsatt ha ettåringer i barnehagen, så det handler ikke om å gi noen dårlig samvittighet. Men der går an å legge til rette så det ikke blir en belastning for dem, sier hun.

I boken «Liten i barnehagen» tar hun for seg den nyeste forskningen på området.

Forhøyet kortisolnivå

Ifølge flere studier finner man et høyere nivå av stresshormonet kortisol hos små barn i barnehagen enn hos dem i samme aldersgruppe som ikke går i barnehage.

- Mennesker har normalt et relativt høyt kortisolnivå om morgenen, og så synker det i løpet av dagen. Men målinger på små barnehagebarn viser at de går med et konstant forhøyet nivå av dette hormonet.

Forskerne vet ikke nok om hva det økte stressnivået gjør med barna på sikt. Men noen studier peker på at det kan gi stressrelaterte atferdsvansker senere.

- Hva skal til for å gjøre barnehagen bra nok for de minste barna?

- Små barn trenger voksne de er trygge på, tett oppfølging og trygg tilknytning. Dessverre blir ikke dette alltid tatt nok hensyn til. I sted snakket jeg for eksempel med en assistent som fortvilte over at de tidvis bare er to voksne per 15 barn på jobb. Det er ikke bra. Aller minst for de små barna, sier Drugli.

Noen gode råd ved barnehagestart: Slik forlater du barnet i barnehagen.

Skeptisk til basebarnehager

- Man tøyer strikken hele tiden for å få mest mulig for pengene, bygger større enheter, øker åpningstiden. Spesielt reagerer jeg på den økte satsningen på basebarnehager med billigere bygningsmessige løsninger, mer fleksibelt personale og aldersblandede avdelinger, sier Drugli.

Dette reiser faglige utfordringer som ikke alltid følges opp, mener hun. Hun forteller at selv om det ikke er forsket spesielt på basebarnehager, viser undersøkelser at de minste barna sliter når de er sammen med mange mennesker på en gang.

- Gjennom barnehagedagen blir det en rekke små konflikter som fører til frustrasjon. Hvis ikke vi voksne er der hele tiden og ser og tolker og trøster, kan de minste fort føle seg veldig alene.

Hun mener småbarna ikke drar spesielt nytte av de større barna i aldersblandede avdelinger. Tvert imot. De minste blir ofte sittende usikre og hjelpeløse tilbake.

- Det er klart det gjør noe med dem hvis de går store deler av dagen uten å være psykologisk forankret.

Ønsker flere ansatte

Drugli mener det er veldig viktig at de minste barna får tettere oppfølging.

- Forskning viser at det er få barnehageansatte som klarer å gi små barn god nok omsorg når de har ansvar for mer enn tre barn om gangen. Derfor må vi få flere ansatte i barnehagen. Det er dessverre veldig lite søkelys på akkurat det. Her må myndighetene på banen. Det er dessuten viktig at de sørger for rammevilkår som sikrer kvalitet på barnehagen.

- Hva kan barnehagene gjøre selv?

- Det handler om å gi personalet veiledning og opplæring slik at de er i stand til å etablere trygge og nære relasjoner til småbarna, sier Drugli og legger til:

- Å gå i barnehage er supert for større barn. De minste er mer sårbare til de går for egen maskin og kan formidle sine behov. Det må vi ta på alvor.

Sjekk dette før du søker barnehage.

Trygg mellomting

I Bakklandet barnehage er de minste barna i grupper på fire. Og i starten har de én voksen å forholde seg til.

Trondheims-barnehagen opererer med det som kalles avdelingsbasert familiebarnehage for ett- og toåringene, der assistenter store deler av tiden jobber hjemme hos seg selv, hver med en firebarnsgruppe med maks to ettåringer i hver gruppe.

- De to første månedene er barna bare hjemme hos assistenten sammen med gruppa si. På den måten får de få andre å forholde seg til, og én voksen som kan gi dem den tryggheten som er nødvendig, sier styrer Marianne Schjetne.

Gradvis tilnærming

Etter hvert kommer pedagogisk leder og avdelingens egen vikarassistent på besøk, og etter to måneder begynner de med dager i hovedbarnehagen. Hver fjortende dag er to og to grupper pluss pedagogisk leder sammen på egne rom i avdelingens lokaler.

- Men hva hvis assistenten blir syk helt i starten?

- Det er den mest sårbare perioden i dette. Da forsøker vi å løse det for eksempel ved at vikarassistenten stepper inn hjemme hos assistenten med gruppa, sier Schjetne.

- Viktig med primærkontakter

Barnehagen driver etter kommunale tildelingskriterier, og ifølge Schjetne er ikke dette en dyr løsning.

- Hvis man har en avdeling med 28 barn, kreves det åtte assistenter og én pedagogisk leder, pluss en vikarassistent i 60 prosent stilling. Det er ikke flere voksne per barn enn det som er vanlig for denne aldersgruppen.

- Barna blir veldig avhengig av én assistent, kan det ikke være uheldig, hvis det er en person som av en eller annen grunn ikke er bra for barna?

- Det er klart, og vi stiller strenge krav til kvalitet og godkjenning av hjem og utearealer.

Også Schjetne ser med bekymring på den økende satsningen på store basebarnehager. Spesielt med tanke på ettåringene.

- Tenk deg selv å være så liten. Du har et uutviklet språk, men hjemme er du vant til at mamma og eller pappa forstår deg ved å tolke lyder, ansiktsuttrykk og atferd. Og så kommer du i en barnehage med svære lokaler og mange ukjente mennesker. Og plutselig er du språkløs. Hvordan skal du klare å kommunisere i denne perioden? Det må være skremmende!

Alle barnehager bør ha de minste i små grupper, og hvert barn må ha sin egen primærkontakt, mener Schjetne.

- En voksen som er mest mulig rundt barnet. Som sitter der når det spiser, og som er den som skifter bleie, legger og henter opp. Det er ikke uvanlig at fem seks ulike personer gjør dette med barnet i løpet av en dag, det er helt uakseptabelt.

Opp til hver enkelt kommune

Stadig flere forskere tar til orde for små enheter for de minste i barnehagen, likevel bygges det basebarnehager over en lav sko. Går ikke utviklingen i feil retning? Vi stiller spørsmålet til statssekretær Lisbet Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet.

- Dette er ikke en styrt politikk fra departementets side. Hver kommune står fritt til å løse hvordan de vil bygge barnehager, så lenge de følger barnehageloven og de eksisterende rammebetingelsene, sier hun.

Statssekretæren mener basebarnehagene har fått et ufortjent dårlig rykte.

- «Basebarnehage» betyr bare at avdelingene er blandet, og at de har fellesarealer. Vi har faktisk bare én veldig stor basebarnehage her i landet. Mediene har en tendens til å tegne et bilde av mange kjempebarnehager hvor barna flyter omkring. Det stemmer ikke med virkeligheten, og vil være i strid med reglene som skal sikre et trygt tilbud for de minste barna.

- Men det er ikke tvil om at stort og billig brukes som argument for å forsvare disse, og mange bekymrer seg for de minste. Er dere litt blindet av en higen etter full barnehagedekning?

- For det første: Hva er alternativet? Norske kvinner er i full jobb, og de ønsker å være det. Mange hadde dessuten et dårligere tilbud før vi fikk full barnehagedekning. For det andre: Det finnes så mye forskning som viser at gode barnehager er bra. Vi vet for eksempel at barn helt ned i toårsalderen knytter vennskapsbånd i barnehagen, for å nevne noe.

- Likevel, styrer Marianne Schjetne karakteriserer store enheter som skremmende for ettåringene.

- Ettåringene trenger trygg tilknytning i barnehagen, det viser forskning, og ingen er uenig i det. Derfor har vi utarbeidet et eget veiledningshefte for barnehagepersonale som går nettopp på dette.

- Men gir det ikke grunn til bekymring at man har funnet forhøyede nivåer av stresshormoner hos ettåringer i barnehagen?

- Vi må ikke trekke for raske konklusjoner, forskningsresultatene er ikke entydige her.

- Men bør vi ikke være føre var, det handler om barna våre?

- Selvsagt, og vi er like opptatt av kvalitet for de minste som forskerne og de ansatte i barnehagene. Blant annet jobber vi med en generell heving av kompetansen til personalet. Dessuten har vi satt ned et offentlig utvalg som utreder hele barnehageloven, for å se om kvalitetskravene er gode nok.

- Forsker Drugli mener det er veldig viktig med flere voksne per barn, har dere forståelse for det?

- Voksentetthet er ikke lovregulert nå, dette er blant de temaene det offentlige utvalget ser på om vi skal ha klarere regler for.


Les også:
20 tegn på vidunderbarn
Slik blir du fort gravid
Tweens er den nye makteliten i hjemmet

Saken ble opprinnelig skrevet av Glade Barn for Klikk.no. Les her.


I denne artikkelen
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør