(Dagbladet): Det er Kristi Himmelfartsdag i Stockholm, året er 1955. På en smal avsats langs veggen, tolv meter over bakken, vingler to år gamle Yvonne Lindgren fram og tilbake.

En stadig større folkemasse følger forskrekket med på dramaet som utspiller seg. Faller Yvonne ned, dør hun.

Møtte redningsmannen

57 år senere får Yvonne Lindgren møte mannen som reddet livet hennes den dagen i Stockholm. Det blir et følelsesladet øyeblikk, med mange varme klemmer, skriver Expressen. 

- Takk, sier Yvonne (59).

- Jeg gjorde bare jobben min, svarer den tidligere brannmannen, Lasse Mattson (83).

Åpnet vinduene

Foreldrene til Yvonne Lindgren skulle bare en kort tur ut, og lot den lille jenta og hennes yngre søsken være alene i leiligheten. På mystisk vis klarte Yvonne å åpne vinduene, og klatret ut på avsatsen. Der satt hun å gynget fram og tilbake.

Større folkemasser samlet seg, og flere ringte brannvesenet. To taxisjåfører fant fram et teppe som skulle fungere som et brannseil. En desperat siste løsning, om Yvonne skulle falle ned. 

- Oi, tenk at jeg satt der og vinglet med bena og balanserte på avsatsen. Jeg har sett det på de gamle bildene, og jeg får frysninger over hele kroppen når jeg tenker på det. Det er jo fryktelig, sier Yvonne i dag.

- Jeg har fire barn og ni barnebarn. De ville ikke vært her nå om jeg hadde falt ned, sier Yvonne, som selv ikke husker noenting av hendelsen. 

Fikk vite det som 23-åring

Det skulle ta lang tid før familien fortalte Yvonne om dramaet som utspant seg i Sveaveien i Stockholm.

- Det var farmoren min som fortalte det til meg da jeg var 23 år. Hun viste de gamle bildene til meg. Det var et sjokk for meg ettersom jeg ikke hadde hørt noe om dette tidligere. Mamma har sagt at hun fortalte om hendelsen for meg, men jeg har vel kanskje fortrengt det. Mamma og pappa syntes vel kanskje at det var litt følsomt og vanskelig, sier Yvonne.

Husker «jobben»

Lasse Mattson, brannmannen som reddet Yvonne, husker «jobben» svært godt.

- Ja, jeg jobbet på Johannes brannstasjon. Jeg hadde vært brannmann i fire år. Vi fikk alarm om hendelsen, og tok ut bilen. Vi kjørte stille, altså uten sirener. Da vi kom fram så jeg den lille jenta, og hun satt og dinglet med bena der oppe, sier han.

- Vi reiste stigen forsiktig opp, men passet på å sette den noen meter til venstre for jenta for ikke å skremme henne. Her gjaldt det jo å ta det svært, svært forsiktig og rolig, sier Mattson.

- Jeg gikk opp på stigen, og forsøkte å snakke rolig til jenta. Jeg sa "kom hit så skal du få godteri". Ikke det at jeg hadde noe godteri med meg, men jenta kom i hvert fall tassende langs den smale avsatsen, mot meg og stigen.

- Jeg fikk et grep om henne, og bar henne ned. Hun ble tatt hånd om av en nabo nede på gaten, og så var oppdraget utført. Vi kjørte tilbake til stasjonen, og på kvelden sendte Yvonnes far en kake til oss.

Heldig fotograf

Hvordan bildet av Yvonne på avsatsen, og av brannmannen som forsøkte å redde henne kom til, er en historie for seg selv.

Bildet ble tatt av en amatørfotograf, Torsten Andersson. Han hadde nettopp kjøpt et Hasselbladskamera, kom ut fra fotobutikken, fikk øye på jenta, og begynte å fotografere. Bildene hans ble publisert i magasinet «Se!», og fikk senere stor internasjonal oppmerksomhet. Aviser og magasiner verden over pubilserte dem.

- Gjorde bare jobben min

Møtet mellom Yvonne og Lasse er ved veis ende. Nok en gang blir det mange klemmer.

- Takk Lasse, sier Yvonne igjen.

Igjen, ydmykhet.

- Jeg gjorde jo bare jobben min, sier Lasse.