KONSERT: Ok, la oss bare rydde trivialitetene ut av veien først som sist. Vallhall er ikke den mest hjemmekoselige arenaen for arrangement av denne typen, verken lydmessig eller rent visuelt.

Men det blir som nevnt trivialiteter i denne sammenhengen.

Det skal nemlig ganske mye rusk i høytalerne for å legge en demper på det som må være tidenes mest spektakulære arenashow noensinne.

Tyske Rammstein er ikke kjent for subtile virkemidler. Når de nå er ute og feirer sine beste låter fra de siste 16 årene, spares det ikke akkurat på, kremt, kruttet. Eller noe annet for den del.

Heftig åpning

Inntoget til sekstetten er så overrumplende at publikum nesten blir stum av andektighet. Mens de fleste har fokuset mot scenen, kommer bandet i en prosesjon midt blant publikum fra bakerst i lokalet.

Fra en liten scene midt i hallen blir de heist opp på en gigantisk gangbro som tar dem de siste meterne over publikum til scenen hvor de tenner - tja, sin egen «olympiske ild»?

Herfra og ut eksploderer det i alle bauger og kanter. Keyboardist Flake blir grillet i en gigantgryte, raketter fyker over hodet på publikum og flammer i alle farger og fasonger aksentuerer de bombastiske riffene.

Elegant

Det hele er utført med en slik eleganse og presisjon at det er bare å ta av seg hatten. Ja, til og med pyrosmellene har en musikalsk funksjon.

Repertoaret er rent gull fra åpningen med «Sonne» til avslutningen med «Pussy». Her finner man juveler som «Mein Herz Brennt», «Wollt Ihr Das Bett in Flammen Sehen» og «Mutter» i tillegg til de vanlige hitene som «Du Hast», «Ich Will» og «Du Riechst So Gut».

Midtveis i konserten får man også en minikonsert fra en scene midt i publikum. Det er ingen dialog her utover et avsluttende «danke schön», «vi elsker dere» og «thank you very much».

Det er teater og virkelighetsflukt fra første spadetak, men du verden for et fascinerende skue det er å se Rammstein gå amok på lekeplassen.