• Flere reisesaker på db.no/reise.

(Dagbladet Søndag): Uansett hvor du går, sitter, kikker, drikker eller spiser i Helsinki er sjansen stor for at du treffer på Alvar Aaltos design.

Om du skal se bare ett eksempel på mesterarkitektens arv i Helsinki, skal du ta turen gjennom den lille parken mellom Norra og Södra Esplanaden midt i sentrum.

I nummer 14 på den sørlige esplanaden (Eteläesplanadi) finner du et diskré skilt over inngangen til restaurant Savoy.

I Barcelona har stjernearkitekt Antoni Gaudí preget byen, og i Chicago har arkitekt Frank Lloyd Wright gjort det samme.

Restaurant Savoy

I Helsinki har Alvar Aalto fått sette sitt bumerke. Og restaurant Savoy er en av kronjuvelene i Aaltos produksjon.

Restauranten har beholdt både stil og interiør intakt slik Alvar og kona Aino Aalto skapte det i 1937 sammen med tekstilkunstner Dora Jung.

I dag er den et av Helsinkis beste spisesteder med flere prisbelønte kokker på kjøkkenet.

Savoy ligger i 8. etasje og har strålende utsikt over hele Helsinki.

Aalto-vase med liljer

Allerede i entreen oser det av fordums minimalistisk formkunst. Aaltos berømte krakk, hans like berømte lamper og den enda mer berømte Aalto-vasen står der med friske hvite liljer i.

Så blir vi vennlig loset inn i det lyse restaurantlokalet av hovedservitør Nadja Plosila. Noe av det første vi ser, er et bord i mørkt tre formet med samme linjer som Aalto-vasen.

- Det aller meste er slik det var da restauranten åpnet i 1937. Vi har bare skiftet trekk på stolene, byttet tepper og noen gardiner. Ellers er alt som det opprinnelige, forteller Plosila oss.

Lokalet er gjennomført utformet i ekteparet Aaltos klassiske stil med rene linjer, stor grad av funksjonalisme, vekt på komfort, og ikke minst på estetikk.

Restaurant Savoy feirer i år 75-årsjubileum, og matglade og interiørelskende gjester fra hele verden valfarter til stedet.

Studio Aalto

Fra sentrum tar vi trikk nummer fire til endestasjonen og går om lag 300 meter i den dype snøen i det fasjonable villastrøket til vi finner Tiilimäki-gata. Der kommer vi til Studio Aalto, som fra 1956 fungerte som ekteparets studio.

Huset omkranser et utendørs gresk teater, og lysforholdene i studioet må være enhver formgivers drøm.

Naboene var i sin tid ikke så begeistret, og mente huset ville se ut som et fort. I dag er både studioet og Aalto-parets bolig i nærheten blitt attraksjoner.

I studioet er det daglige omvisninger hvor man kan se hvordan Aalto-ene og teamet jobbet. Arbeidsbordene er der fortsatt, det samme er modellene.

I Aalto-parets bolig like i nærheten er det også omvisninger på ettermiddagene, og man får et interessant innblikk hvordan Alvar og Aino Aalto levde og jobbet.

Finlandia

Tilbake i sentrum passerer vi den berømte konsert- og konferansehallen Finlandia, tegnet i 1962 og ferdigstilt i 1971.

Bygningens eksteriør kjennetegnes av de store horisontale flatene i marmor, med kobbertak som brytes av det høye scenetårnet.

På vandringen videre i retning havna treffer vi på flere av Aaltos signaturbygninger, blant dem Det finske ingeniørforbunds bygning (1948-52), Den nasjonale pensjonskassens bygning (1948 og 1953-56) og Rautatalo kontorbygning (1951-55).

De er klassiske eksempler på Aaltos framtidsrettede arkitektur, samtidig som de kler den øvrige byggestilen.

Enso Gutzeit hovedkvarter

Havna har fått vinterkåpa på, og i råkene står frostrøyken.

Til venstre for oss troner enda et av Aaltos bygg, Enso Gutzeit hovedkvarter (1959-62), som også regnes som en av arkitektens mest markante kreasjoner.

Her er vi igjen tilbake ved esplanadene, og på den nordre av dem finner vi Akademisk bokhandel, som Aalto tegnet i 1961, og som åpnet som bokhandel i 1969.

Tidligere hadde bygningen vært kino. I dag framstår bokhandelen som en arkitektonisk perle, der Aalto har fått leke fritt med lys og linjer og har skapt et eldorado for bibliofile.

I taket har Aalto plasser tre store luker som slipper inn det blå vinterlyset som blander seg med det varme lyset inne i bokhandelen. Dermed blir hvelvingen i lokalet et mektig skue.

Café Aalto

Bokhandelen rommer også Café Aalto som er innredet med mesterens lamper og møbler.

Vi skylder også å opplyse at bokhandelen har et utrolig stort utvalg av bøker og tidsskrifter.

Rundt hundre meter lenger ned i samme gate finner vi Iittalas flaggbutikk. Det er denne butikken som selger de fleste av ekteparet Aaltos designgjenstander.

- Alle som kommer innom her, spør etter Aalto-vasen. Den er helt klart den mest populære gjenstanden, forklarer Isabelle Thibault hos Iittala.

Men også de øvrige produktene er populære hos så vel finske som internasjonale kunder.

Butikken Artek

Rett over parken på den søndre esplanaden ligger butikken Artek.

Den ble etablert for å selge møbler og gjenstander produsert av Aalto. Her kan du se og kjøpe et stort utvalg av Aaltos produkter.

Men vi har fått vite at det nettopp er åpnet et bruktmarked for blant annet Aalto-produkter. Derfor begir vi oss til det store kjellerlokalet noen hundre meter unna hovedbutikken, som rommer Artek 2nd Cycle.

Her er det store mengder av brukte møbler og gjenstander, mange av dem med flere tiår på baken.

Vintagemøbler

- Ja, her kan man finne noen virkelig gode samleobjekter, forteller innehaver Juhani Lemmetti.

Han har drevet med salg av vintagemøbler og -gjenstander i over 20 år. Han viser stolt fram Aalto-produktene, og peker på at alt er produsert for å vare.

- Noen av varene vi har her, er over 70 år gamle, men de holder fortsatt. Det er kvalitet over dem, sier han.

Det meste i markedet hans er til salgs, andre ting tilhører hans samling. Det kommer kunstsamlere fra fjern og nær for å sikre seg godbiter, men enkelte ting vil han beholde.

Juhani forteller om stigende interesse for brukte Aalto-produkter, ikke bare fra samlere, men folk flest.

- Alvar Aalto er del av vår oppvekst, kulturarv og hverdag. Det er dette vi hadde hjemme, sier han.