- Det overveldende flertallet av aktivistene i SOS Rasisme er unge og politisk uerfarne mennesker, og ledelsen har gjennom en årrekke dyrket fram en intern fryktkultur.

Tips oss 2400
SOS RASISME: Oppgjøret mitt med ledelsen i Tjen folket (TF) og SOS Rasisme kommer i etterkant av at jeg i desember 2011 ble ekskludert fra TF. Utestenginga av meg kom på en side som en direkte følge av taktløsheten min ovenfor en ung politisk motstander. På den andre siden var eksklusjonen en følge av en langvarig intern kamp i TF om politiske veivalg og organisasjonsstruktur.
 
En kamp som etter eksklusjonen har blitt fulgt opp av ledelsen i TF med en skitten kampanje mot meg. Virkemidlene som TF-ledelsen har brukt fremmer verken forsonlighet eller det å løse konflikten i minnelighet. Tvert i mot har kampanjen akselerert fiendeskapen, og fjerna enhver sympati og lojalitet hos meg ovenfor denne ledelsen. De har effektuert eksklusjonen av meg fra TF som om det også samtidig var en eksklusjon fra SOS Rasisme og en oppsigelse av stillingen min i den sistnevnte organisasjonen.
 
Framgangsmåten til denne ledelsen har vært fullstendig uempatisk og fjerna den siste rest av tvil hos meg på om fellesskapet som engang fantes mellom dem og meg skal levnes noen betydning. I kampanjen mot meg har de brukt en usaklig oppsigelse, brutt AML og nekta meg de papirene som loven gir arbeidstagere rett på, brukt politiet for å fjerne meg fra den kontraktbundne arbeidsplassen min, spredd rykter og udokumenterbare løgner om underslag, videreformidlet påstander fra nazinettsteder om min person, til unge kamerater har de gitt sekteriske pålegg og direktiver om isolasjon og isfront mot meg, fullstendig svartmalt meg og baksnakka meg som om jeg ikke har noen forsonene trekk, og hele denne kampanja har de svøpt inn i spissborgerlig, moralistisk retorikk. Videre har de henvendt seg flere ganger til mine nære venner for å skape splittelse, også i forhold til de som fortsatt er lojale mot meg. Dette siste har heldigvis ikke lykkes.
 
Nå har jeg aldri forventa at Kjell Gunnar Larsen, Henrik Ormåsen og Kenneth Fuglemsmo skal ha omsorg for mennesker rundt seg. Jeg har alltid hatt en realistisk orientering til de som forbundsfeller, og har aldri hatt noen illusjoner om at de er noe annet enn rå maktpolitikere. Men jeg hadde trudd at de hadde bedre dømmekraft, og at de av egeninteresse ikke ville angripe meg så skruppelløst. En sak er og ikke ville arbeide politisk sammen med meg mer, men og i etterkant av eksklusjonen å føre den kampanja mot meg som de har gjort og tru at det ikke vil få omkostninger for dem selv, det overrasker meg. Angrepene på min person fra ledelsen i TF og SOS Rasisme har vært så grove at de ikke kan passeres i stillhet og prinsipielt må denne ledelsen gis svar på tiltale.
 
Selvsagt har SOS Rasisme og TF betydd mye for meg. Jeg har i hovedsak innestått for den politiske kursen, jeg har i fem år brukt all tid på disse to organisasjonene, og det er gjort mye viktig og bra politisk arbeid, både før mitt medlemskap og i den tida jeg var aktiv. Når jeg likevel nå, på tross av at jeg ser betydningen av dette arbeidet, velger å påpeke deler av hva jeg mener er store feil i driften og ledelsen av TF og SOS, skyldes det i første rekke som sagt den uforsonlighet som den nevnte ledelsen har anlagt ovenfor meg etter bruddet, og sekundært at de gjennom de grove feilene som Dagbladet har avdekket uvørent har utsatt meg og andre for unødig store belastninger.
 
Noen vil på platteste måte anse angrepet på ledelsen i disse organisasjonene og deres ledelsesmetoder som et angrep på helheten og derigjennom som et angrep på alle medlemmer, og som et angrep på hva disse organisasjonene jobber for - henholdsvis kommunisme og antirasisme. At veldig mange av aktivistene ikke klarer å se skogen for bare trærne er dessverre å forvente. Det overveldende flertallet av aktivistene er unge og politisk uerfarne mennesker, og ledelsen har gjennom en årrekke dyrket fram en intern fryktkultur, ved å knuse all opposisjon og anse all kritikk som fiendtlig, skapt en lydig medlemsmasse av medløpere.
 
Det de få gjenværende reflekterte medlemmene må forstå er, at de kan ikke skape handlekraftige organisasjoner ut av det som nå finnes, uten at den nåværende ledelsen og den feigheten, opportunismen og umodenheten som de har avlet fram, tas et kritisk oppgjør med. Eventuelle slike selvstendig tenkende aktivister må også forstå at når flertallet av medlemmene stilletiende samtykker med denne ledelsens handlinger, så vil også konsekvensene av disse handlingene ramme dem.
 
Når det gjelder de andre politiske motsigelsene mellom TF-ledelsen og meg er ikke Dagbladet et egna fora å ta de opp i. Det må jeg komme tilbake til ved en senere anledning. Når det gjelder alle reaksjoner som måtte komme i forhold til at jeg nå står fram med det jeg vet om de grove feilene i driften av organisasjonene, så synes jeg avslutninga til Karl Marx på forordet til 1. opplag av Kapitalen er treffende:
 
«Ovenfor for fordommene til den såkalte offentlige mening, som jeg aldri har gjort innrømmelser, gjelder for meg nå, som før, valgspråket til den store florentiner: Gå din egen vei, og la folk snakke!»