Erna Solberg vitner om det påtalemyndigheten mener er drapstrusler fra Mulla Krekar.

Tips oss 2400
TILTALT:  Najmuddin Faraj Ahmad, bedre kjent som mulla Krekar, i retten  sammen med forsvarerne  Brynjar Nielsen Meling  ( t.v)  og Arvid Sjødin onsdag. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

TILTALT: Najmuddin Faraj Ahmad, bedre kjent som mulla Krekar, i retten sammen med forsvarerne Brynjar Nielsen Meling ( t.v) og Arvid Sjødin onsdag. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

TRUSLER: Mulla Krekar er tiltalt for drapstrusler mot blant andre Høyre-leder Erna Solberg. Han angrer ikke på tidligere uttalelser om Solberg og sier han aldri har truet henne, sa han i retten onsdag. Video: ENDRE VELLENE

Najumuddin Faraj Ahmad (Mulla Krekar)

• Kom til Norge i 1991 som kvoteflyktning. Kona og fire barn er i dag norske statsborgere.
• Bygde fra 1991 til 2002 opp og ledet den islamittiske opprørsgruppen Ansar al-Islam. Reiste flere ganger til Midtøsten mens han hadde flyktningstatus i Norge.
• Har uttrykt støtte til Osama bin Laden, men avviser at han er tilknyttet terrornettverket al-Qaida.
• Satt fra september 2002 til januar 2003 fengslet i Nederland fordi Jordan begjærte ham utlevert i en narkotikasak. Begjæringen ble avvist.
• Vedtatt utvist fra Norge i februar 2003 av hensyn til rikets sikkerhet.
• En siktelse mot Krekar ble etterforsket av Økokrim og lagt bort i 2005.
• Oslo tingrett slo i 2005 fast at vedtaket om å utvise ham var gyldig, noe som ble bekreftet av Høyesterett i 2007. Vedtaket er ikke effektuert på grunn av utilstrekkelige garantier fra Irak for hans sikkerhet.
• Siden 8. desember 2006 har Krekar stått oppført på FNs terrorliste.

• 25. januar 2010 ble Krekars svigersønn såret da det ble avfyrt skudd mot Krekars leilighet. Etter dette ble Krekar flyttet til en ny leilighet, men han takket nei til politibeskyttelse.

(NTB)
(Dagbladet): Stortingsrepresentant og Høyre-leder startet sin vitneforklaring i Krekar-saken i Oslo tingrett like før 09.30.

«Erna Solberg sier, kast ut Mulla Krekar til døden, hun skal betale prisen for det. Hun skal betale prisen for det av eget ånd (liv). Hvem som tar livet hennes, vet jeg ikke, Al-Qaida, Ansar Al-Islam, mine slektninger, barna mine, jeg vet ikke. Jeg vet ikke hvem. Men hun skal betale prisen sin», sa Krekar under et møte med internasjonal presse 10. juni 2010.

- Ikke drapstrussel

Krekar sier det ikke var noen drapstrussel. Men snakker om «voldsom motreaksjon» og al-Qaida-framstøt mot Norge hvis han blir utvist.

- Et samlet norsk pressekorps ringte samme kveld om det de omfattet som trusler fra Krekars side på dette møtet med utenlandske journalister. Jeg tok ikke dette innover meg personlig, og overlot til politiet å vurdere trusselbildet. Men det er klart at jeg tenkte på familien, sa Erna Solberg i starten av sin forklaring. Hun var kommunalminister og ansvarlig for Krekars staus her i landet da uttalelsene falt.

Tre rettsinstanser har seinere vurdert Krekar som en fare for rikets sikkerhet. Det er samme konklusjon som regjeringen trakk, sa Solberg.

- Hvorfor ble ikke utvisningen effektuert direkte, spurte rettens administrator.

- I 2005 var det ingen lovlig valgt regjering i Irak som kunne ivareta hans sikkerhet, svarte Solberg.

Hun understreket at hun mener det var betydelig mindre interesse fra andre land for denne saken enn norsk offentlioghet kunne gi inntrykk av.

- Fare for landets sikkerhet

Det gikk to år fra første til andre utvisningsvedtak, i hovedsak på grunn av situasjonen i Irak. Jordan kom med en utleveringsbegjæring av Krekar, men det var en ren juridisk begjæring som det ikke lå under Kommunaldepartementet å vurdere.

- Krekar var en religiøs, militær og karismatisk leder som hadde hatt kontakt med Al Qaida og andre terrororganisasjoner. Derfor mente departemengtet at Krekar var en fare forlandets sikkerhet, og brukte instruksjonsretten. Det konstaterte vi at Høyesterett var enig i, sa Solberg.

Departementet konsulterte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) med egne, åpne kilder.

- Det ble vurdert å trekke tibake hans asylstatus på 90-tallet fordi han ikke hadde oppholdt seg lenge nok her i landet. Men det ble droppet fordi det ikke kunne legges fram bevis på at han hadde vært i andre land.

- Svarteper

Krekar søkte asyl i Norge høsten 1991, og allerede året etter var han tilbake i Midtøsten for å drive krigsopplæring, etter opplsyninger norsk politi. Erna Solberg forklarte i retten i formiddag at flytende grensedragninger mellom Irans og Iraks rolle i Krekar-saken satte utvisningen på vent.

Krekars forsvarer Brynjar Meling hevdet at hans klient var blitt en svarteper i utenrikspolitikken.

Det var Frps Siv Jensen som anmeldte Krekars trusler mot kommunalminister Erna Solberg i møtet med de utenlandske journalistene.

- Jeg har den prinsipielle holdningen at det er politiet som må vurdere trusselbildet. Jeg synes de reagerte seint på anmeldelsen. Jeg har opplevd en trusselsituasjon tidligere, også det i egenskap av min offentlige rolle, ikke mot meg som privatperson, slik jeg oppfattet det, avrundet Erna Solberg sine 25 minutteri vitneboksen.

John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør