Hvor dyre vesker skal Kronprinsesse Mette-Marit få lov å ha?

Tips oss 2400
Kronprinsesse Mette-Marits nye Birkin-veske fra Hermès, den til 64 000 kroner, har vakt reaksjoner. Vesken illustrerer et av paradoksene ved det moderne monarkiet, som har en sterk posisjon i Norge. Folk vil ha de kongelige, men vil egentlig ikke betale for dem. Helst bør de være både fjerne og folkelige, opphøyde og jordnære.

Det er grunn til å forvente ansvarlighet og fintfølelse av de som lever privilegerte liv som kongelige. Men det er også greit å ha i mente at nettopp det de iblant kritiseres for, nemlig en representativ, glamorøs og dermed ofte dyr fremtoning, også er det som forventes av dem.

Dagens kongelige er symboler og profesjonelle representanter. De skal konversere, ta seg ut, og ta med seg oppmerksomheten som alltid blir dem til del, til viktige fanesaker. En del av jobben er å kaste et gullstøv av glamour over lokale tilstelninger og møter mellom nasjonalt næringsliv og en omverden som lurer på om de skal la seg imponere eller ei. Apanasjen deres, finansiert av skattebetalerne, går blant annet til å opprettholde denne glamouren.

Det er derfor ingen grunn til å forbauses over at de kongelige har en garderobe full av designerklær. Vanligvis gjør folk heller ikke det. Dronning Sonja blir ikke kritisert for at hun, som flere veskeglade norske kvinner, har flere 2.55-vesker fra Chanel. Disse koster mellom tyve og tredve tusen. Er det greit at en kongelig har tre vesker til tyve tusen, men ikke én til seksti?

Birkin-anskaffelsen er overpriset, som luksusprodukter flest. Men den er ikke så ekstravagant som den kan virke. Vesken er et høykvalitetsprodukt og investeringsobjekt som kan gis videre til neste generasjon, og langt mer slitesterk enn for eksempel Chanel-kjolen Mette-Marit hadde på seg under årets Nobel-konsert.Men Kronprinsessens veske er ikke bare en gjenstand. Den er også et symbol.

«The Birkin», som ble designet til filmstjernen Jane Birkin i 1981, er en av verdens mest eksklusive og berømte vesker. Hermès er beryktet for å tvinge også sine celebre kunder til å stå i kø i en årrekke før de får et av de håndsydde vidunderne i hendene.

Selve designet er enkelt og sobert. Det er den ikoniske gjenkjenneligheten og den begrensede tilgangen som gjør vesken til et yndet statusobjekt for de som vil flashe at de er rike og vellykkede. Så sterk er signaleffekten at den kan slå tilbake på bæreren. Da kjøkkendronningen Martha Stewart ble dømt for korrupsjon i 2004, hadde hun sin beige Birkin over armen i rettssalen. Det skapte et bilde av en lite ydmyk kjendis som ikke tok innover seg alvoret i anklagene.

Mette-Marit kan godt ha slike historier i bakhodet. Kronprinsparet har sagt at de bekymrer seg for et Norge som er «preget av større avstand enn noen gang mellom dem som lykkes og dem som ikke gjør det». Da bør de selv være oppmerksomme på at verdens mest gjenkjennelige luksusvarer automatisk utstråler en viss eksklusivitet, en tilhørighet til en liten, global overklasse. Den som lar seg rive med for mye av den verdenen, kan skape en avstand mellom seg og andre.

En som er flink til å tilpasse antrekk til situasjon, er USAs førstedame Michelle Obama. Hun går i designerkjoler på statsmiddag, for dagen etter å trekke i rimeligere kjedebutikklær. Slik kommer hun nærmere de hun møter, og viser at hun ikke har glemt at hun var, og ennå er, en av dem.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør