Dagbladets opprulling av at tre politikere som leder Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) ordnet 154 000 til kurs i regi av medlemmer i Sosialistisk Ungdom (SU), reiser viktige spørsmål.

Det kan godt være at andre politikere i andre partier har gjort feil som kan sammenliknes med det som nå avdekkes. Det må ikke hindre ei prinsipiell håndtering.

Saken ble enda alvorligere av at statsråd Lysbakken sist uke ga uriktige opplysninger - én måned etter første oppslag i Dagbladet. Onsdag offentliggjorde han - etter eget utsagn - alle dokumenter i saken. Men han tok ikke med statssekretær Westhrins raske svar på SU-lederens «tenke kreativt» - epost fra 15. april 2011. Statssekretæren lovte jo å «sette i gang en jobb med å se på hvilke muligheter som finnes». E-posten var ikke journalført. Det er lovbrudd.

Samme lovbrudd har jeg sett utallige eksempler på, blant annet fra Oslos tidligere eldrebyråd Listhaug (FrP). Hemmeligholdet gjør statsråd Lysbakkens hull enda dypere, uansett hvem som oftest bryter journalføringsplikten.

Når en statsråd bruker en lukket prosess for å gi partivenner penger fra staten, er det naturlig å kalle det politisk korrupsjon, slik Transparency Norge gjør. Rette vedkommende bør også vurdere om statsråden har gitt SU-venner en «utilbørlig fordel». Det rammes i så fall av straffelovens korrupsjonsparagraf. ikke krav om personlig vinning, verken for giver eller mottaker.

SV-leder Kristin Halvorsen sa i et intervju 24. februar: «Man ser på Audun at han mener det når han beklager, han er oppriktig lei seg for det som har skjedd.»

For å bruke et forslitt uttrykk: Er dette nok?

FNs utviklingsprogram (UNDP) har i mange år bekjempet korrupsjon og oppsummert internasjonal korrupsjonsforskning. En av deres konklusjoner er:

«Hvis korrupte politikere og tjenestemenn ikke rettsforfølges umiddelbart, mister sine jobber og verv og blir fordømt i og av offentligheten når de blir avslørt, kan det oppmuntre til kriminelle handlinger og en straffefrihetskultur som igjen gir grobunn for mer korrupsjon.» (Min utheving.)

Dette er harde ord. De er bygd på erfaring. I dag er det ikke vanskelig å synes synd på de tre SV-politikerne som ordnet det hele. Hadde de ant konsekvensene, hadde de neppe gjort det. Slik er det også med andre som blir avslørt etter at de har brutt lov eller god forvaltningsskikk. Da angrer de.

Jeg tror rådet fra FNs utviklingsprogram bør følges, på en måte som er tilpasset norske forhold.