Demokratiet faller ikke ned fra himmelen etter ett valg med allmenn stemmerett.

Tips oss 2400
SÅRBART:  Der frykten rår, sensuren hersker og konspirasjonsteorier florerer, kveles det virkelige folkestyret før det får sjansen til å vise sine sterke sider, skriver Halvor Fosli.

SÅRBART: Der frykten rår, sensuren hersker og konspirasjonsteorier florerer, kveles det virkelige folkestyret før det får sjansen til å vise sine sterke sider, skriver Halvor Fosli.

Seniorforsker Henrik Thune avla meg en visitt i en forvirret kronikk 23. februar om den arabiske våren og demokratiets utsikter i regionen.

Belegget for at jeg i praksis motarbeider demokratiseringen i den arabiske verden henter Thune fra en debattstreng fra november i fjor på min lukkede Facebook-profil. La meg først slå fast at ingen seriøse debattanter og forskere bruker denne typen kilder - andre kan jo ikke kontrollere om setninger blir tatt ut av sin sammenheng. Dessuten er dette ofte spontane, levende debatter, som ikke nødvendigvis representerer endelige, gjennomtenkte standpunkt.

Debatten på min vegg var visstnok preget av lavt nivå og misforståelser. Men nivået må ha vært såpass høyt at seniorforskeren ikke klarer å gjengi hva debatten handlet om: Ikke for eller imot demokrati, i Egypt eller ellers (det er noe jeg er klart for, om noen skulle tvile på det), men om vilkårene for at en demokratiprosess kan lykkes over tid, i Egypt eller i andre land der utgangspunktet er få eller ingen demokratiske tradisjoner og institusjoner.

Det virker som om Thune ikke vet hvordan den demokratiske utviklingen har vært i land som i dag er fullverdige demokratier basert på rettsstatlige prinsipper og ukrenkelige menneskerettigheter. I ingen av dem har demokratiet ramlet ned fra himmelen til et uforberedt folk etter et valg med allmenn stemmerett.

Overalt har demokratiet gradvis utviklet seg over mange hundreår, med skrittvis utvidelse av hvem som inkluderes i demokratiets prosesser og posisjoner. Lenge var demokratiet et rent (mannlig) eliteprosjekt. Det er velkjent at det var slik i antikkens Hellas, men også vårt eget 1814 er jo et godt eksempel.

Frie, politiske valg i den liberale, demokratiske tradisjonen er ikke simpelthen å innføre allmenn stemmerett, punktum. Frie valg som er verdt navnet sitt forutsetter en hel rekke forhold, som frie, uavhengige borgere, en fri og opplyst samfunnsdebatt, menneskerettigheter og statlig voldsmonopol. Der militser går til valg, trives ikke demokratiet. Der frykten rår, sensuren hersker og konspirasjonsteorier florerer, kveles det virkelige folkestyret før det får sjansen til å vise sine sterke sider.

Jeg mener at håpet om en ekte demokratisk framtid i Egypt ville vært mer realistisk med en begrenset stemmerett, slik prosessen har vært i andre land som utviklet seg fra klansamfunn og enevelde til liberalt og rettstatlig demokrati. Om det er politisk mulig i dagens situasjon, er en annen debatt. Her har det beste blitt det godes fiende. Paradoksalt kan demokratiet i land som Egypt avvikle seg selv før det kommer skikkelig i gang.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør