FILM: Mads Brügger er en velkjent journalist og provokatør i Danmark. Han er spesielt kjent for de satiriske dokumentarfilmene «Danes for Bush» (2004), der han reiser rundt i USA som dansk Bush-tilhenger, og «Det røde kapel» (2006), der han leder en «falsk» teatertrupp som reiser rundt i Nord-Korea og avslører det lukkete diktaturets særtrekk.  

I «Ambassadøren» har han satt sine øyne på Afrika, som det heter, men ikke et hvilket som helst land. Han har valgt seg ut Den sentralafrikanske republikk, et land på størrelse med Texas som ikke kan kalles en mislykket stat, siden landet aldri har vært en fungerende stat. Brügger kaller landet «Afrikas blindtarm» og reiser dit som Liberias konsul, et tittel han betaler gode penger for.

Kontroversiell

Brüggers metoder et kontroversielle og mange journalister tar avstand fra dem. Brüggers tilsvar er at hans metoder fører til avsløringer som ingen ville oppnådd med tradisjonell journalistikk. La oss derfor se på hva han avslører i «Ambassadøren».  

I starten viser han oss, med skjult kamera, at det finnes «meglere» som selger diplomattitler i fattige afrikanske land til menn med penger og at disse meklerne er klar over at de diplomatiske titlene brukes til å smugle bloddiamanter. En god start.  

Ellers «avslører» filmen at et av Afrikas fattigste land er gjennomkorrupt og at tilnærmelsesvis hederlige forretningsmenn bør holde seg langt unna. Han møter gruveeiere og ministere og hele tiden får vi høre om «envelopes of happiness» som skal overrekkes under bordet til høytstående tjenestemenn.  

Fyrstikkfabrikk

Lite av dette kan kalles avsløringer som vil få konsekvenser for de involverte. Det vi derimot får, er et innblikk i forhold som vi på forhånd bare har forestillinger om. Dette er interessant nok. Det er i tillegg underholdende, siden konsul Mads Cortzen (Brüggers farsnavn) er dresset opp som en gammeldags imperialist, med ridestøvler, safaridress, dyre sigarer og en rasistisk holdning til «asiater» (I forrige uke fikk Brügger en dansk filmpris for «beste hovedrolle», visstnok første gang en slik pris tildeles en dokumentarfilm.)  

Samtidig er bismaken der, og den skyldes ikke bare at Cortzen lurer uskyldige landsbyboere til å tro at han skal starte en fyrstikkfabrikk. Nei, bismaken forsterkes av at filmen underholder mer enn den avslører. Den minner til dels mer om «Borat» enn om undercoverstjerner som Donal MacIntyre. Filmen etterlater seg flere løse tråder, beskyldninger som ikke blir underbygd og spørsmål som ikke besvares. Og alt tyder på at diplomater, forretningsmenn og politikere kan fortsette med sin lyssky virksomhet etter at Brügger har reist hjem til den vellykkede staten Danmark.