ALBUM: Kjølige synth-rytmer åpner debuten til Gabrielle - bergensdamen med landeplagen «Ring meg» under elektropopbeltet. På en låt som gjør et nummer ut av å melde du har glemt meg gjentatte ganger.

Det skal godt gjøres å glemme Gabrielle, for store deler av «Mildt sagt» har vi allerede hørt - førti prosent av materialet har funnet singel-veien ut til folket før albumslipp.

«Ring meg» er gjemt bort mot slutten av albumet, men kunne med fordel like gjerne vært kuttet fra albumet, ihjelspilt som den er.

Men dessverre er «Ring meg» og andresingelen «Bordet» - med det tvilsomme tekstpremisset bordet har snudd som indikasjon på hvor veien går hen i Google-translate tidsalderen - fortsatt hennes største popbragder. To låter med bergensdialekt og catchy melodi i skjønn hittforening.  

Problemet er bare at har du hørt «Ring meg», har du hørt «Mildt sagt». Har du hørt «Alt du gjorde», har du hørt resten. Nesten.   Gjentakelsen av formelen småhissig synth i dubstep-flørt med høylydte meninger om hvordan det er å være forsmådd kvinne, resirkuleres til musikalsk essens er redusert til et minimum.  

En uinteressant gitarballade og den nittitallsrefererende «Løkken» er de eneste låtene som bryter med oppskriftsboken, majoriteten av albumplassen brukes på andresortert singelvare. Suksess i dagens poplandskap måles dog ikke i evnen til å lage bunnsolide album (selv om det jo så klart ikke skader).

Det er tross alt en grunn til at man er lei av låtene til Gabrielle, vi møter dem jo overalt, folk vil ha dem. Men som album holder ikke «Mildt sagt» mål. Eller it mildly said doesn?t hold goal, for snu Gabrielle på hodet.