ALBUM: Petter Folkedal alias Sergeant Petter evner i større grad enn en annen, nylig plateaktuell bergenser, William Hut, å stadig utvikle seg og trekke i nye retninger.

Han er gått fra den slentrende, skranglete og sjarmerende countryinspirerte debuten «It's A Record» (2003), via råere countryrock, med strykere, til mer pop- og rockorienterte «Sgt. Petter» i 2009.

Buddies

Her følger et femte kapittel, Sergeant Petter & The Buddies, som er akkurat det navnet sier - noen kamerater som går i studio og rusler ut igjen med et helstøpt produkt basert på Petters tekster og melodier:

Tre dager, fire kamerater, 12 låter.

Petters buddies er Sondre Lerches gamle våpendragere Kato Ådland (gitar, pedal steel) og Morten Skage (bass) og Frode Unneland (Savoy, Popium) på trommer og perkusjon. Tre andre buddies har bidratt her og der, amerikanske Jon Irabagon på saksofon og koristene Frank Hammesland og Dermot Barrett.

Band på B

Det som ligger fast i Petters musikalske univers er inspirasjonen fra tre band som begynner på B, Beatles, Beach Boys og Byrds.

Spesielt åpningssporene «The Love Song» og «Moving To The Country» er popperler som snytt ut av popscenen i Liverpool på 60-tallet - eller de kunne vært perfekte spor fra katalogen til Roy Orbison eller Everly Brothers.

Og mens singelen «All I've Got» kunne vært en litt rocka Byrds-sang, er «Wouldn't It Be Nice» en flott, pedal steel-dynket countryballade som minner om tidlig Sergeant Petter. «Healing Star» gir Tom Petty-assosiasjoner, mens «Rod 'N' Reel» og «Anti Star» minner om en rocka utgave av The Jayhawks, som gjestet Norge tidligere denne uka. 

Superfengende

Presseskrivets hentydninger til inspirasjon fra artister og band som Dinosaur Jr., Lemonheads, Neil Young og 70-tallets Rolling Stones er ikke ueffne, og sånn kunne vi fortsette. Det åpner for følgende resonnement:

Der «It's A Record» var oppfinnsom og kreativ og bød på noe nytt, er «Sergeant Petter & The Buddies» blitt litt for lite Sergeant Petter og litt for mye andre impulser.

Det er fengende som bare det, men det føles ikke så friskt og ubesudlet som på tidligere utgivelser. Fra en superfengende start, blekner låtskriveren Petter noe mot slutten.

Det gjennomsnittlige kler ham ikke.

Konsekvensen er at «Sergeant Petter & The Buddies» er blitt ei ujevn plate.