Kampen mot narkotika kan ikke vinnes.

Tips oss 2400
Mer penger til tollvesen og narkotikapoliti. Det er oppskriften på suksess i narkotikapolitikken, i hvert fall ifølge tolldirektør Bjørn Røse og leder i Norsk Narkotikapolitiforening Mette Rooth. Dessverre er kronikken deres 20. februar mer basert på magefølelse enn fakta.

Hovedpåstandene til Røse og Rooth er at det ikke fins faglig basert motstand mot dagens narkotikapolitikk, og at dagens politikk virker bedre enn alternativene. Begge disse påstandene er gale.

Kronikken peker aldri på solide fagarbeider eller troverdige analyser. Ofte nøyer Røse og Rooth seg med å påstå og sitere andre som påstår. For eksempel skriver de at det er «grunn til å merke seg» at Kriminalitetsforebyggende Råd og Justisdepartementet har sagt at de syns signaleffekten av straff er viktig. Men det er ikke synsing som avgjør om senking av straff vil øke antallet brukere. Det er virkeligheten.

Røse og Rooth viser til positive trender som fallende antall cannabisbrukere og færre overdosedødsfall for å underbygge påstanden om at dagens politikk virker. På nittitallet gikk disse trendene i motsatt retning. Mente Røse og Rooth den gang at den samme politikken var mislykket? Svaret er trolig nei: Når forfatterne peker på negative trender, som utviklingen av nye syntetiske stoffer, er løsningen ifølge dem mer av dagens politikk. Et resonnement framstår som lite tillitvekkende når man trekker samme konklusjon enten pilene peker opp eller ned.

Hva slags kunnskap har vi om straffenivåets effekt på antall brukere? Forskere leter gjerne etter relevante sammenlikninger: Har like områder sammenfallende utvikling i lang tid før ett av dem endrer politikk, kan man i noen grad skille ut politikkens effekt fra andre trender. Slike studier finner generelt at reduksjoner og til dels fjerning av straff for brukere (avkriminalisering) har lite, om noe, å si for antallet brukere. Dette er basert på faktiske erfaringer fra Nederland, Portugal, og delstater i USA og Australia.

En større sammenlikning av straffesystem og bruksnivå i ulike land konkluderte likeledes nylig med at «land med streng narkotikapolitikk på brukernivå hadde ikke lavere bruksnivå enn land med mer liberal politikk».

Noe av forklaringen er trolig at det er vanskelig å påvirke priser på noe som allerede er forbudt. I 1980 kostet hasj rundt 100 kroner grammet i Norge, og det ble anmeldt rundt 2000 narkotikalovbrudd. 30 år seinere lå prisene mellom 100 og 150 kroner grammet, selv om antallet anmeldelser var steget til 45 000. Hadde prisen fulgt vanlig prisstigning ville den ligget over 300. I USA viser forskning at prisen på kokain ikke steg mer enn 5-15 prosent da antallet fengslede for slike lovbrudd økte til det 15-dobbelte (!) mellom 1980 og 2000.

Kampen mot narkotika kan ikke vinnes. Kriminelle erstattes av nye, smuglernettverk og bakmenn tilpasser seg endrede politistrategier, beslag på veien er bare innkalkulert svinn. NRK meldte nylig fra en politirapport at ingenting tydet på at politiets innsats har gitt noen varig effekt på narkotikamarkedet. Spanere uttalte på Dagsrevyen 5. februar at arbeidet mot narkolangere var som å øse en lekk båt med teskje. Det er på tide å tenke nytt og ta hensyn til ny kunnskap.

Basert på den sier jeg meg enig med Arbeiderpartiets Thor Erik Forsberg: «I dag har vi gatas apotek. Vi har kontroll verken på pris, utsalgssteder eller åpningstider. Jeg mener vi bør vurdere forsøksordninger med regulert omsetning.»
John Arne Markussen

Velkommen til debatt med utgangspunkt i artikkelen ovenfor. Tenk gjennom hvordan du vil framstå i det offentlige rom. Det er ikke forbudt å være anonym. Noen ganger kan det være påkrevet. Men i de fleste sammenhenger framstår en som skriver under fullt navn som mer interessant enn en som vil skjule sin identitet. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre i kommentarfeltet. Hensikten med en debatt er å bidra til å berike ordskiftet i det offentlige rom. Vi vil ikke ha trakassering, trusler og hatske meldinger i våre kommentarfelt.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Debattregler

Mest kommentert

  • Velferdspolitikk i revers

    Velferdspolitikk i revers

    Når regjeringen hevder stønadsnivået bør være lavere enn laveste lønnsinntekt settes norsk velferdspolitikk i revers, til før 1967. (1124 innlegg) Les mer

  • - Det er helt hinsides. Det er en skam

    - Det er helt hinsides. Det er en skam

    Kriminelle utlendinger koster opp mot én million kroner fram til de uttransporteres, ifølge Politidirektoratet. (997 innlegg) Les mer

  • Høyres logiske brist

    Høyres logiske brist

    Høyre må forklare hvordan de har funnet ut at rike blir motivert av mer penger, mens bønder, kulturarbeidere, medier og fattige blir motivert av mindre. (947 innlegg) Les mer

  • Ingen vei tilbake

    Ingen vei tilbake

    Etter et år er Erna Solberg godt i gang med det Høyre gjør best i regjering, å gjøre endringer som ikke lar seg reversere, skriver Marie Simonsen. (941 innlegg) Les mer

  • En styrket arbeidslinje

    En styrket arbeidslinje

    Det handler om å gjøre en ordning fra å være et hinder, til ikke lenger å være et hinder for å prøve seg i arbeid. (805 innlegg) Les mer

  • Sexarbeideraktivist hadde tatt LSD da hun stilte til fotografering på Stordalens luksushotell

    Sexarbeideraktivist hadde tatt LSD da hun stilte til fotografering på Stordalens luksushotell

    Fotografen kalt inn på teppet. (777 innlegg) Les mer

  • Det mystiske tankskipet har «forsvunnet»

    Det mystiske tankskipet har «forsvunnet»

    Hva gjorde det utenfor Stockholm? (721 innlegg) Les mer

  • Et lite stykke Polen

    Et lite stykke Polen

    Polakker i Norge ser norsk tv-drama, og sutrer over stereotypiske framstillinger. Trenger vi et tydeligere tegn på vellykket integrering? spør Geir Ramnefjell (643 innlegg) Les mer