ANMELDELSE: Det er naturlig å tenke at forfatteren Lars Kepler er en mann som heter Lars Kepler, men det er han ikke. Lars Kepler er to personer, en mann og en kvinne. Den svenske duoen har tidligere skrevet «Hypnotisøren» og «Paganinikontrakten».

Sammen er de blant de største krimsuksessene i Skandinavia de seneste årene. «Ildvitnet» gjør ikke skam på denne cv-en.

Den er velkomponert og spennende og inneholder alle ingrediensene den gjennomsnittlige krimleser kan ønske seg.

Fortapte jenter

Gjennom nesten 600 sider fortelles historien om beboerne på Birgittagården, en anstalt for sosialt misltilpassede unge jenter, mange av dem med sterkt voldelige tendenser.

En natt blir en av jentene funnet drept, og frykten sprer seg blant de gjenværende. Hvem er morderen? Er det en av dem? Er det en utenfra? Hvorfor ble Miranda drept? Hvem blir neste offer?

Skildringen av drapsofferet og åstedet er detaljert og makaber, og de stakkars jentenes skjebne er hjerteskjærende. Men det er ikke her forfatterne skaper spenning i historien. Den maner de fram med et nøkternt og registrerende språk og en veldig god hovedperson, den hemmelighetsfulle og sparsomt beskrevne kriminaletterforskeren Joona Linna.

Enkelt og komplisert

Joona Linna må gå atskillige omveier før han kan nærme seg sakens kjerne. Likevel er dramaturgien enkel og tydelig. Forfatterne gjør det ikke noe vanskeligere enn det trenger å være. De forteller historien kronologisk, i korte, tydelige sekvenser.

Scenene følger på hverandre som i en film, spenningen stiger, og for hver scene kommer vi et lite skritt nærmere svaret.

Her er det mye å lære for vordende krimforfattere som innbiller seg at jo mer teknisk komplisert fortellingen er, desto bedre blir den.