Barnevernet fjerner barn fra familier med hastevedtak fordi «nok er nok», og prøver for mange puslete hjelpetiltak i familier med problemer, advarer ekspert.

Tips oss 2400
EKSPERT: Barnepsykolog Willy-Tore Mørch. Foto: Linus Meyer

EKSPERT: Barnepsykolog Willy-Tore Mørch. Foto: Linus Meyer

EKSPERT PÅ BARNEVERNSRETT: Advokat Knut Lindboe. Foto: Benjamin A. Ward

EKSPERT PÅ BARNEVERNSRETT: Advokat Knut Lindboe. Foto: Benjamin A. Ward

(Dagbladet): - Selv etter at en familie har vært i kontakt med barnevernet i tre år, så kan det komme et hastevedtak hvor barnet blir fjernet nærmest over natta. Det fremstår som et paradoks, sier Willy-Tore Mørch, professor i barn og unges psykiske helse ved Universitetet i Tromsø.

Han er en av flere forskere, advokater og fagfolk som slår alarm om økende bruk avhastetvangsvedtak i barnevernet.

- Det vi kan se er at barnevernet ofte prøver en serie milde inngrep, som støtte til barnehage, SFO og helgeavlastning, men at situasjonen bare blir verre og verre i familien. Til slutt blir situasjonen så alvorlig at det ofte ender med et akuttvedtak, sier Mørch.

Stor økning

Professor Mons Oppedal avdekket i arbeidet med sin doktorgrad at antallet akuttvangsvedtak fordoblet seg fra 500 til 1000 fra 1994. Økningen ser ut til å ha fortsatt også de siste årene. Fra 2009 til 2010 var økningen på hele 17 prosent. «Vanlige» tvangsvedtak økte langt mindre.

- Når et barn tas ut av hjemmet, så kan det være en helt riktig avgjørelse. Men barnets liv begynner uansett å forandre seg. Den endrede situasjonen kan gjøre det lettere å fatte et seinere vedtak om at barnet ikke skal være i familien. Barnet har kanskje allerede begynt å knytte seg til de nye omsorgspersonene og belastningen ved å flytte barnet ut av familien blir ikke så stor, sier Oppedal.

Han mener det viktigste er å hjelpe barn som trenger det.

- Da kan man ikke ta sjanser. Det kan på langt nær være samme bevisbyrde som i straffesaker, da vil veldig få barn få beskyttelse. Men jeg savner større faglighet og bedre og klarere rutiner, sier Oppedal. 

- Rykter

Den erfarne advokaten Arne Seland har hatt en rekke barnevernssaker i retten. Han mener barnevernet for ofte gjør for dårlige undersøkelser av situasjonen i familiene før hastevedtakene. Han mener det er et rettssikkerhetsproblem, både for foreldre og barn.

- Min erfaring er at de for ofte baserer seg på andrehåndskilder og rykter. Situasjonen kan vise seg å være en helt annen når saken kommer i retten og blir ordentlig belyst. Jeg etterlyser klarere retningslinjer og rutiner for når barn kan tas ut av hjemmet, sier Seland til Dagbladet.

- Barna blir værende ute fra hjemmet helt til saken blir behandlet ordentlig og det kan gå flere måneder før noen ser på realitetene. Vi gjør dette med barn, vi hadde aldri gjort det samme med kriminelle.

- Det finnes mange gode saksbehandlere innen barnevernet, men mitt inntrykk er at det også er noen som gjør for dårlige undersøkelser. Det blir for tilfeldig, sier Seland.

Ifølge tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) utgjør situasjoner med åpenbar omsorgssvikt 40 prosent av hastevedtakene. Situasjoner som følger av at foreldre er utslitte og ikke orker omsorgen utgjør 30 prosent. De siste 30 prosenten er utløst av at «nok er nok» for barnevernet.


«Bemerkelsesverdig»

Omtrent halvparten av de biologiske foreldrene som blir fratatt omsorgen tar saken inn for retten. Det er ingen oversikt over hvor mange som vinner frem, men Dagbladet har foretatt en gjennomgang av en rekke dommer som er avsagt de siste årene. Gjennomgangen viser at barnevernet har tapt flere saker og trolig langt flere enn i fylkesnemda, hvor de i 2010 fikk medhold i 88,4 prosent av de totalt 807 sakene som ble brakt inn.

I en dom fra Oslo tingrett fra april i fjor, hvor et hastevedtak ble opphevet og barnets mor fikk tilbake omsorgen, heter det blant annet:

«Retten finner det imidlertid bemerkelsesverdig at barneverntjenesten, i perioden fra akuttvedtaket og frem til hovedforhandling, ikke har foretatt en ny konkret vurdering av mors eller hennes omsorgsevne og heller ikke har vurdert å sette inn hjelpetiltak for å avhjelpe en eventuell akuttsituasjon.»

- Skal være unntak

Advokat Knut Lindboe er ekspert i barnevernsrett. Han mener rettssikkerheten i barnevernet og fylkesnemdene i utgangspunktet er god, men er også kritisk til alle hastevedtakene.

- Det er for mange hasteavgjørelser. De skal være et unntak, men har blitt for vanlige. Det får trolig også konsekvenser for avgjørelsene i fylkesnemnda og retten. Et vedtak om å flytte et barn ut av en familie er mer inngripende enn et vedtak om at barnet skal fortsett å være der det allerede er plassert ved et hastevedtak, sier Lindboe, som har skrevet flere fagbøker om temaet.
I denne artikkelen