• Flere reisesaker på db.no/reise.

BANGKOK (Dagbladet Søndag): Thaimat er uten tvil verdens beste. Men, da må den lages av helt andre enn våre folk på kokkekurs i Bangkok. Bli med på en gourmetisk skrekkfilm.

Lime, sitrongress, galangal, litt sterk chili og der laget vi noen eksemplariske dumplings med fisk. Ble ikke kyllingen i massamankarrien god da?

Slik skulle selvsagt denne thaimatreportasjen ha startet.

Og vi skulle ha fortsatt med å legge ut om hvor fantastisk det er å være på kokkekurs i Bangkok en tidlig torsdagsmorgen.

Dere lesere skulle få vann i munnen, haste ut for å handle inn asiatiske ingredienser og fyre opp wokpanna.

Finne fram spisepinner? Nei, du spiser ikke med pinner i Thailand. Såpass vet vi - ellers svært lite.

I et thailandsk kjøkken

Men, alt var egentlig linet opp på læremesterens storslåtte kjøkken, som dufter av friske grønnsaker, frukt, oljer og blomster.

Verden var selvsagt ikke i vater noe som helst sted på kloden, men akkurat der i Bangkok handler det om mat.

Vi skal få en innføring i hvordan tilberede verdens beste mat, den thailandske.

Utenfor er det passe temperert.

Og mange av oss mannfolk tror vi er gode kokker når vi får på oss et forkle, skrur på gassen, har brillene nede på nesa og legger ut om viktigheten av gode råvarer, krydder, de riktige vinene og hvor flott det er å lage mat sammen. Patetisk.

- Vi forsov oss

Men, vi vasker hendene i en spesiell type lime, får utdelt et nydelig forkle, notisbok, oppskrifter, og vi er tre stykker som skal lage fem retter sammen.

Ja, dette gjorde vi, men saken er at vi forsov oss.

Vi rakk ikke de to første rettene, men kom halsende inn som to bikkjer til rett nummer tre. Totalt respektløst i vennlighetens hjemland, nei, en skam som bare er å beklage.

- Vi startet presis, sier kokken strengt og helt presist.

- Hvorfor kom dere ikke før nå da, spør den tredje som er påmeldt, og før vi rekker å svare så skravler hun i vei.

Krasjkurs i dumplings

I løpet av et kvarter får vi nesten hele hennes livshistorie pluss vite at hun har vært på fest til klokka seks om morran. Hun dufter av tung sminke og gin & tonic.

Jeg kjenner en viss lyst til stappe en ekstremt sterk chili et visst sted. Og stakkars vår læremester som skal være sammen med oss i fire timer.

- Dere kan begynne å lage dumplings med friske urter og fisk, ti stykker til hver, sier han og smiler.

Dumplings? Melboller? Jo, det er godt det når du får det servert. Men, etteranmeldt med et krasjkurs i denne noble forrettens vesen, nei det kan ikke gå bra.

- Du lager en liten ball på cirka to centimeter, og så flater du den ut og «lapper» den sammen, slik, sier kokken.

Minimalistisk kunstverk

Hans lille dumpling ser ut som et minimalistisk kunstverk med et sirlig mønster langs kanten. Og den smaker utsøkt.

Mine forsøk likner på bleikfeite pervoskulpturer signert en eller annen Bjarne Melgaard.

Skravlebøtta lurer på hvorfor vi ønsker å lære om mat. Før vi rekker å svare, prater hun om livet sitt igjen og spør kokken om alt og ingenting.

Vi ser han blir stresset, men hans gode thaimanerer svarer med smil og høflige svar.

- Nå kan dere ta dere fem minutter, mens vi rydder. Vask hendene grundig, sier kokken.

Sterk biffsalat med druer

Vår medkokkelærling døpes til hovedretten «Grønn bitch med ingefær og hvitløk».

- Nå en signaturrett som jeg liker godt, Thai Spicy Beef Salad with Grapes (sterk biffsalat med druer). Start med å blande fiskesausen med juice fra limen og litt sirup. Bland det sammen og sett det til siden, sier vår mann The Chef.

- Dette går bra, dette smaker godt, nå er vi jaggu meg i ferd med å bli thaikokker, ikke sant?

Dama enser oss ikke. Men, dressingen blir okay den.

- Skjær kjøttet i små skiver, legg på sitrongress, mynte, kaffir limeblader og druer. Bland det sammen og hell dressingen over, er beskjeden fra læremesteren.

Katastrofal kyllingrett

Dette fikses greit. Hellstrøm; her kommer de norske thaigutta. Vi som skal lage mat så du rynker på nesa fra Briskeby til Bygdøy allé.

Vi kjenner en lengsel, og en glede, til å komme hjem for å invitere venner og familie på en reise i thailandsk mat, kultur og få de rosende ord. Det blir ikke slik, dessverre.

Fordi den tredje retten ender med katastrofe. Kyllingene vi lager er ifølge vår chef kåret til verdens beste og mest utbredte thairett, gaeng massaman gai, forsøkt oversatt til norsk: massamankarri med kylling.

Saken er at vi skal lage massamansausen (pasta) fra grunnen av. Min massaman blir eventyrlig grell. Den smaker som en svært vond dessert.

Tok kanskje i for mye kanel, men heldigvis ordner kokken en reservemassaman som er himla god. Og, søtpotetene ved siden av utfyller totalopplevelsen. Er det ikke det det heter, da?

- For mye olje

- Denne retten er populær i Europa og den er omtalt i mange kokebøker, men altfor ofte er det feil oppskrift. Dere bruker for mye olje, dere trenger ikke olje i det hele tatt. Se her, det er naturlige oljer i de fleste av ingrediensene, og de gjør smaken naturlig, sier kokken.

Vi noterer. Nikker. Smiler. Fagbrev snart. Dette går bra, og om litt skal vi skilles som gourmetiske trillinger under en sval himmel? Gaeng Feil.

Vi har en annen avtale som ikke kan skyves på selv om kokkens hjelpere dekker på, ja så må vi stikke. Vi smaker ikke skikkelig på vår - nei hans praktfulle thaimat.

Kokken mener vi er komplett avstumpet som har laget mat og så ikke spiser noe av det. Han rister på hodet. Og smiler.

Men, vi får diplom, mens ektemannen til skravlebøtta blir hentet inn som sulten gjest. Vi for vår del våger aldri å sette våre bein hos læremesteren igjen. Og vi skal aldri invitere noen på thaiaften til verdens dårligste, ja unnskyld blødmen, bangkokk.

PS: Samme kveld sitter vi på en lun restaurant og leser medbrakt bok av den chilenske poeten Nicanor Parra (født 1914).

Selv om det ikke er helt vanlig å sitere et dikt i en fadese av en matreportasje, er vår hilsen til den tredje kokk denne:

Jeg foreslår møtet hevet

Mine damer og herrer,
jeg har bare et spørsmål:
Er vi barn av sola eller jorda?
For hvis vi bare er jord,
ser jeg ingen grunn
til å knipse videre på dette motivet.
Jeg foreslår møtet hevet.